Du lytter til Sellpodden, en podkast fra Senter for livslang læring. 

ANDRÉ ALTENBORG KJEMPEKJENN 

I denne episoden av Sellpodden så er vi fra Innlandets skolekonferanse 2025. Mitt navn er André Altenborg Kjempekjenn, og jeg arbeider som prosjektleder på Senter for livslang læring. Vi er så heldige at vi får en prat med alle som har innlegg på skolekonferansen, og som har vært med på å legge til rette for refleksjon og utvikling for lærere, skoleledere, PP-tjenesten og skoleeiere. Og med meg i studio nå har jeg Morten Corneliussen Rustad og Tove Sandheim. Velkommen til dere. 

TOVE SANDHEIM 

Takk skal du ha. 

ANDRÉ ALTENBORG KJEMPEKJENN 

Dere har nå hatt en sesjon med tittelen 'Inkluderende praksis med KI'. Og vi skal gi et slags sammendrag av den, men vi kan ikke gå inn i alt. Så vi prøver å trekke ut litt og se litt på enkelte ting her. Men før vi går inn i det, så lurer vi jo litt på hvem er dere? Så vi kan kanskje begynne med deg, Tove. 

TOVE SANDHEIM 

Ja. Jeg lærer på Smestad ungdomsskole her på Lillehammer. Jeg har jobba der i 25 år. 

Og så, i tillegg til det, så er jeg digital veileder i hele Lillehammer kommune. Så jeg har opplæring av lærere og elever i pedagogisk bruk av iPad, som vi har, og apper. Litt programmering, og de siste to årene så har det vært mye KI, da. 

MORTEN CORNELIUSSEN RUSTAD 

Yes, ja, jeg syns det er veldig spennende å utforske nye ting, da. 

Og det er jo alt fra perspektiver og forståelser for hvordan man lærer, og hvordan ... Jeg har alltid vært interessert i digitale verktøy og teknologi og sånne ting, så det er jo på en måte min inngang inn i hvordan KI brukes, og hvordan vi må være kritiske til det i skolen. 

Så bakgrunnen min er jo også å ha jobba som lærer, og jobba som lærerutdanner og forsker på idrettshøyskolen, og jobber nå og har jobba her på SELL i snart, er det femte året, eller fjerde, eller ja, det begynner å bli litt der. Så syns det er veldig spennende, da, å være med og samarbeide med kommuner og skoler og fylkeskommuner i deres utvikling til barns beste, da. 

ANDRÉ ALTENBORG KJEMPEKJENN 

Jeg må høre litt med deg også, Tove. 

Hva gjorde at du begynte å engasjere deg inn i KI? 

TOVE SANDHEIM 

Det har vært en reise i det digitale. Som Morten er jeg veldig opptatt av å hive meg litt på og prøve ut nye ting, gjerne innen det digitale. Syns alltid det har vært spennende. Så det er jo både å se mulighetene, relevansen i skolen, og selvfølgelig ha et kritisk blikk på det, for det er jo noen feller man kan gå i. Man skal bruke det smart og pedagogisk. Og samtidig så er jeg opptatt av det samfunnet som møter elevene. At vi ruster dem til å møte den virkeligheten, som antakeligvis ser helt annerledes ut da, eller når den tid kommer, enn nå. Men prøve å tenke at vi skal gjøre dem så klare for den verden som overhodet mulig. Da må vi følge med litt i tida. Det er kanskje litt sånn floskel. Vi kan ikke tenke at KI ikke har noe i skolen å gjøre. Vi må prøve å se hvordan elevene kan bruke mulighetene som er der. 

ANDRÉ ALTENBORG KJEMPEKJENN 

Ja, og for meg, og kanskje mange andre også, så er KI ganske nytt og ukjent. Det har jo vært kjent at KI har vært der, men det har ikke vært tatt så sterkt i bruk før de siste par åra, kanskje. Så jeg lurte på om dere kunne ta oss litt inn i og forklare litt sånn for sånn som meg, da, som ikke helt er kjent med det. Hva er egentlig KI? Morten? 

MORTEN CORNELIUSSEN RUSTAD 

Ja, dette blir jo en lang podkast hører jeg. Men veldig kort så er jo KI sånn generelt ... Brukes jo i alt fra banktjenester til ansiktsgjenkjenning til programmer og videre. Men det som du er inne på de siste årene, er den generative. Kunstig intelligens, som på en måte genererer nytt innhold, basert på materiell den er trent opp på. Det er jo både språkmodeller og bilde og lyd og musikk og så videre. Det vi har jobba litt med de siste årene, er jo den generative kunstig-intelligensen, som ofte er språkmodeller, som genererer nytt innhold basert på hva det er vi mater disse modellene med, og da er jo de 

bygd opp litt på samme måte som hjernen vår, og neurale nettverk, kan man si, at jo mer materiale de er trent opp på, jo mer sannsynlig er det at de svarer det som de er trent opp mest på. Og når vi har samtaler, eller putter inn tekst, så vil den fortsette. Og det som er mest sannsynlig, er å fortsette på den teksten vi har putta inn, eller hva vi er trent på, da. Så det er på en måte denne teknologien i seg selv. Og hvordan vi bruker det i skolen, så er det jo ulike tjenester. Alt fra ChatGTP og Skolebot og NDLA og … GoogleGemini, ikke sant, du har jo CoPilot, og du har jo mange ulike tjenester som bruker disse språkmodellene. Så det er jo det vi har jobba litt med i dette samarbeidet med skolen, da, er jo kommunen. Er hvordan er det vi utvikler lærerne og de ansatte på skolen sin forståelse av hva dette er, og hvordan dette kan brukes klokt med elevene. 

Ja. 

ANDRÉ ALTENBORG KJEMPEKJENN 

For å prøve å konkretisere litt, da, så brukte du eksempel med å få KI til å skrive et eventyr. For da syns jeg at du begynte å forklare egentlig ganske godt hvordan KI-en fungerer, da. Når du på en måte starter et eventyr for den, og hvordan han angriper på det å skulle lage den teksten for deg. 

MORTEN CORNELIUSSEN RUSTAD 

Ja ... Så det var litt vi er inne på hvordan ... Hvordan man fortsetter på det som er mest sannsynlig. Så det vi hadde med liksom “Det var en gang ...” Og da er det på en måte lagret mer formler, perimetre, i disse modellene. Som på en måte er mest sannsynlig å fortsette på da. Og da kanskje “Det var en gang i en verden langt, langt vekk.” Og da kommer det inn igjen, og så var det mest sannsynlig å fortsette på, da, ikke sant, i en verden langt fra oss, ikke sant, dette er på en måte det som er mest sannsynlig å fortsette på som ligner på et eventyr, og så kunne vi putta inn andre ting i dette, da. 

Så da, i et sånt eventyr, kan man fortsette å skrive direkte inn, fortsette eventyret med at det handler om en bjørn som møter et ekorn, og da man har fått disse små klippene, bygger man hva som er mest sannsynlig å bygge et eventyr, når du har med bjørn og ekorn og hva som ligger i rammene på det. Og vi har også skrevet det inn på norsk, så det fortsetter på norsk, ikke sant. Hvis jeg begynner å skrive inn på spansk, så fortsetter det på spansk. Og den på en måte fortsetter på det jeg ønsker å fortsette på. Så det er jo her vi må begynne å være litt kritiske til teknologien i seg selv. Men veldig kort forklart hvordan det funker. Litt, da. 

ANDRÉ ALTENBORG KJEMPEKJENN 

Og så nevnte du jo at dere har hatt et prosjekt sammen, dere to, i skolen. 

Og Tove, hva var det som gjorde at dere tenkte at “vi vil starte et prosjekt med KI inn i skolen”? 

TOVE SANDHEIM 

Ja, vi så vel et behov for å finne en tilbyder som vi kunne bruke inn i skolen, at vi trenger å jobbe med KI. Og det tar jo tid å implementere et såpass stort skip inn i skolen. Ganske nyvinning for oss, selvfølgelig. Og så så vi jo at vi kunne ikke så mye om det her sjøl, så da å opprette et samarbeid med universitetet var nyttig for oss. Så vi satt jo ned i en KI-ressursgruppe og jobba litt med å finne modeller for å få det ut i skolene, men også hva slags tilbuder vi skulle bruke, da. Så endte vi opp på Skolebot og fant ut at vi ville besøke hver skole i pedagogisk utviklingstid. Så vi satte opp en plan for det og gjorde rektorene litt ansvarlige for å starte prosessen i skolene. Og så kom vi og bidro etter hvert, men rektorene trykka på startknappen for hver skole. 

MORTEN CORNELIUSSEN RUSTAD 

Vi kan jo si at dette var et samarbeid med skoleeier fra starten. Så dette er jo en mer sånn systematisk støtte til alle skolene. Men at det var jo bygd opp, kan du si, vinteren for to år sia, nesten, høsten-vinteren ... Og hvordan man på en måte bygde opp da forankring i hvordan dette skulle bygges opp, og hvordan det ble satt av tid til at ... 

Man skulle samle alle lærerne i starten, i planleggingsuka, i hele kommunen, og hvordan vi på en måte hadde en plan om at hver skole skulle besøkes to ganger i løpet av året for oppfølging, og at det på en måte der var en forventning med forarbeid og forberedelse, innsikt og videre arbeid. Men det må jo være relevant for de skolene, og hvor de var, da. 

Så det er jo her det arbeidet vi har gjort, hvordan de bygger det nedenfra ... At dette var jo ikke et sånt ferdig program som kom ovenfra. 

ANDRÉ ALTENBORG KJEMPEKJENN 

Ja, for hva slags tilbakemeldinger fikk dere fra lærere og skoleledere da dere begynte dette prosjektet? 

TOVE SANDHEIM 

Ja, skolelederne fikk jo da som sagt en presentasjon som var lik på alle skolene. Og så plukka de litt ut ifra hva de ville ha ut med tanke på klassetrinn på den aktuelle skolen. 

Men rektorene meldte fra om at hvis de sjøl brukte god tid på å sette seg godt inn i det, så var det veldig fruktbart. Og at personalet ble engasjerte og ivrige. Og hadde mange spørsmål, mange gode og relevante spørsmål, til oss, da, til vi skulle komme neste gang. 

Så alle fikk jo en smakebit på det, og vi så jo på de undersøkelsene som da Morten sendte ut på at bruken av KI økte mye fra august 23, blir det vel, til nei, 24, til vår 25, da. 

Og mange ble engasjerte. Og så tror jeg det er litt ulikt hvor mye bruk det er i klasserommene. Men jeg tror mange bruker det sånn foreløpig i planleggingstid sjøl, eller til å svare på mail, eller konkretisere ting, lage modelltekster og sånn. Så jeg tror mange lærere bruker det sjøl. Og så er neste skritt inn i klasserommet. Men det tar litt tid, da. Men jeg tror mange ble veldig engasjerte og ser mange muligheter, da. 

ANDRÉ ALTENBORG KJEMPEKJENN 

Og hva var det de var nysgjerrige på da dere begynte å jobbe, det var sikkert mye spørsmål? 

MORTEN CORNELIUSSEN RUSTAD 

Ja, du kan jo si dette var jo ... Som Tove var inne på nå, så hadde vi mer sånn fellessamling i starten, hvor alle lærerne også spilte inn spørsmål på hva slags erfaringer de hadde, hva de lurte på, hva de var nysgjerrige på. Så dette var jo førstedelen, hvordan alle fikk en innsikt i teknologien, og videre støtte, da, som en forberedelse på hver skole, som nå Tove nevnte, hver rektor eller ledelse gjennomførte. Og det var jo basert på disse øktene at vi også fikk innspill til hva er det fjerdetrinnlærerne, teamet, syntes det var spennende eller ønska å jobbe mer med, uansett, uavhengig av KI, i den periode, og basert på det, så kunne vi på en måte støtte og lage ideer, utkast, forslag til hvordan man kan bruke KI-teknologi til det de var interessert i, i hverdagen. Og så kunne vi være med de da, når man kom på besøk, og være i samtaler, støtte, gi eksempler på hvordan dette kan bidra til opplæring og det de var interessert i i hverdagen, da. 

TOVE SANDHEIM 

Ja ... Altså, det var jo skreddersydde presentasjoner, da, eller ja, støttemateriell til hver enkelt skole, i etterkant av at rektor hadde innhenta hva skolen, eller hva lærerne på skolen, var interessert i. 

MORTEN CORNELIUSSEN RUSTAD 

Og du kan si at rammen over her er jo også mer den fellesskapende didaktikktenkningen, hvordan vi også brukte denne teknologien til å gjøre at alle elever har en inngangsbillett i undervisningen, i opplæringen, at det skulle være kontekstnært. 

Det skulle være elevsentrert, og at det er eleven som er den aktive, at læreren på en måte er mer en fasilitator for at elevene er de som bidrar i hverandres læring og egen læringsprosess. Så det var eksempel vi viste her i sted, og med utover i året for eksempel en av mange, med en lærer som hadde utvikla en sånn energibot, da, som en elev for eksempel kunne koble seg på og si at de er interessert i traktorer, og da kan denne boten koble på og gi et eksempel på hvordan en energikjede med traktorer foregår, da, med drivstoff til … energi og lyd, og får eleven til å undre seg og stille flere spørsmål, mens en annen kunne ha andre tematikker, sånn at … hvordan vi kunne bruke teknologien her, da, til å skape engasjement og utforsking hos eleven. Men samtidig, hvordan dette bare var et lite middel i en læringsprosess, og at poenget her jo ikke bare var å få til et produkt, men at de da kunne samtale med medelever om naturvitenskapelige fenomener, ikke sant, og være nysgjerrig, undre seg, komme videre, da. Så dette var jo på en måte ett eksempel på hvor er det vi kom, da. 

ANDRÉ ALTENBORG KJEMPEKJENN 

Så da har mye av kompetansen som de kanskje har måttet øve på, vært hvordan de skal sette opp disse botene til å kunne gå i dialog med elevene, sånn som du sier nå? 

MORTEN CORNELIUSSEN RUSTAD 

Ja, så det er jo litt sånn at de må forstå litt teknologien for å kunne utnytte den, og samtidig være kritiske til det. Og så handler jo dette parallelt mye med læreplanforståelse. Og forståelse for hva som faktisk er kompetanse i fagene, og hvordan vi får tak i elevens forståelse for dette, og hvordan vi bygger elevenes kompetanse og ferdigheter og kunnskaper på veien dit. Og da ... Dette er jo også på ungdomsskoler og videregående, men når vi er mer på ungdomsskolene, så har jo temaet ofte vært litt mer vurderingspraksis, da. At man er litt mer bekymret for om man gir tilbakemeldinger på en KI eller elevens tekster eller ... Så da har jo mye av utfordringen vært hvordan man ikke spør etter produkter, men prøver å få tak i forståelsen til hvordan man kom frem til et produkt. 

ANDRÉ ALTENBORG KJEMPEKJENN 

Ja, og da dere prata om det, så trakk du inn en modell av Viggo T.  Wivestad. 

Som viste håndverkstidsalderen og evalueringstidsalderen som på en måte en forklaringsmodell på dette. Hvordan tenker du at den modellen kan si noe om hvor skolen har vært, og hvor skolen kanskje er på vei? 

MORTEN CORNELIUSSEN RUSTAD 

Ja, den illustrerer jo litt at før så hadde man en idé, man tenker hva man har lyst til å få til, og at man faktisk må utføre det arbeidet selv hvis man skal skrive en tekst, så må man ha en tanke om hva er det denne teksten skal bidra til, hvem er mottaker, hva slags innhold bruker jeg, hvilke virkemidler, ikke sant. Og så må man øve seg på å sette opp struktur og bygge denne teksten for å få et produkt. Mens nå så kan du bare visualisere og ha en idé om hva du vil få til, og så lagre KI dette produktet. Og det er jo her man kunne før kanskje mer stole på produktet til eleven, at det var den som hadde gjort det, og ikke onkel Geir eller en annen. Så hadde man litt mer forståelse, mens nå er det mye vanskeligere, da. Så da må vi jo på en måte, og det er jo ikke det læreplanen spør etter heller, så vi må på en måte gjøre om hvordan er det vi jobber med oppgaver. Og får tilgang til hvordan elevene jobber i prosess underveis i timene. At vi kanskje ikke trenger alltid produktene i seg selv, da, men i hvert fall i sammenheng til at de kan snakke om hvordan de kom frem dit, da. Og her vet jeg, du har jo jobba en del med dette, Tove. 

TOVE SANDHEIM 

Ja, altså, noen sa vel at KI var en gullgruve for å klare å nå, eller å ... ja, møte læreplanen, da, der den spørres etter. Og det tror jeg er et viktig poeng. Så tror jeg det at KI kommer og utfordrer oss på at vi ikke lenger kan vurdere et ferdig produkt gjør at vi er nødt til å endre oss og se hva læreplanen virkelig spør etter, da. Hva er det den vil at vi skal gjøre, og hvordan kan vi ta tak i prosesser og ... Ja, alle verbene vi skal lære oss å komme inn på i læreplanen. 

ANDRÉ ALTENBORG KJEMPEKJENN 

Så i arbeidet så har det også vel så mye kanskje det har vært å gå inn og se på hvordan skal vi forstå læreplanen i lys av den nye teknologien, da? 

TOVE SANDHEIM 

Absolutt. Ja. Jeg tror det har tvunget oss til å gjøre det. Så tror jeg at når man snakker om juks, ikke sant, det har vært mye snakk om at KI kan jo bare gjøre jobben for oss. Men da ... Ja, hvis du skal lære å holde en tale, så er det jo ... spiller det ingen rolle hvor det skriftlige egentlig kommer fra, hvis du måles på å holde en tale. Men hvis du bare måles på det skriftlige, og ikke ser på prosessen, så ... Ja, da kan jo hvem som helst gjøre det for deg, om det er onkel Geir eller storesøster eller hvem som helst. Jeg tror at vi må lære oss å snu tankene våre om hvordan vi vurderer. Det hjelper oss nok et skritt i den retningen, og så er det litt skummelt og litt nytt og ... Vi må bruke de hjelpemidlene vi kan når vi virkelig skal vurdere hva elevene faktisk får til, så må vi finne noen andre metoder enn det vi kanskje har gjort de siste årene. Men jeg tror det er ganske mange som har slutta å ha hjemmeoppgaver fordi noen andre kan ha gjort det, eller du kan ha funnet teksten din på daria.no, ikke sant. Men nå er det helt andre, eller enda flere utfordringer, da. Vi kan ikke søke opp om eleven har funnet det noe sted, sånn som vi kunne før. 

Men samtidig, hvis det var storesøster som hadde skrevet teksten, så fant vi jo det heller ikke på nett eller noe annet sted. 

MORTEN CORNELIUSSEN RUSTAD 

Så det er jo sånne eksempler vi har i samtaler med lærere, da, om for eksempel, si, at eleven skal kunne utforske historiske hendelser, da, så i mer enn at du bare spør etter produktet av det, at de skal si noe om en Cuba-krise, for den saks skyld, og presentere det, så må vi på en måte gjøre om litt. At vi kunne, i oppgaven, så hadde vi også spurt om mat inn denne oppgaven til gå i. Og forklar en hendelse, for eksempel, men så skal du sammenligne dette med hva som står om dette i læreboka, så skal du på en måte øve deg på å være kildekritisk, og gjøre en dokumentanalyse, egentlig, og det er det jeg har en metode for å utforske en historisk hendelse, som faktisk er kompetansen, da. Da har vi på en måte bare brukt det, og tatt vekk hele elementet, og så kan vi ha en samtale etterpå om hvordan er det de gjorde dette. Mer enn at man tenker at man skal ha kunnskap om en historisk hendelse. Så det er jo hvordan vi vrir om både læreplanforståelse, men også hvordan vi bruker KI-teknologi i den prosessen, og hvordan vi også inni her for eksempel har kunnet intervjue Fidel Castro om revolusjonen, om syn, og da hadde vi jo på en måte kunnet få tilbakemeldinger også om intervju som metode for å utforske en historisk person eller hendelse, og sammenligne det igjen med tekster, ikke sant, så det er jo mange muligheter her, da, men, ja. 

ANDRÉ ALTENBORG KJEMPEKJENN 

Dere har jo i tittelen også ... Det er inkludering som er i fokus her. 

Hvordan tenker dere at vi kan styrke inkluderinga med hjelp av KI? 

TOVE SANDHEIM 

Ja, jeg tenker i hvert fall at vi har flere muligheter til å gjøre forenklede tekster. Vi kan oversette, vi kan trekke ut viktige begreper, ja ... I et hvitt spenn, kanskje. 

Jeg tror vi kan treffe elevene der, og at de får hjelp. De får på en måte sin egen lærerassistent tilgjengelig, da. Istedenfor å sitte og vente på læreren i 20 minutter i timen. Så kan du spørre direkte hvis du har lært å skrive gode ledetekster og vet hva du skal spørre etter. Og hvordan, selvfølgelig. Så tenker jeg at hun har en assistent tilgjengelig hele tida vil gjøre læringsarbeidet mye bedre og mer effektivt. 

Og så tror jeg at det kanskje òg kan komme en del sånn ... Vi skal jobbe med praktisk undervisning òg, ikke sant? Praktisk læring. At man kan bruke ... Det man lærer om, om man lærer det i bok eller ved KI eller hva det måtte være, spiller ingen så stor rolle hvis man skal skape noe til slutt, om du skal bygge Inkarik i Minecraft eller i Lego eller tegne eller lage kunstverk, modellkitt, jeg vet ikke, men så får man jo vist kunnskapen sin til slutt, og noen er mer praktisk anlagt enn andre. Og så, ja ... I tillegg er det viktig med litt universell utforming, at man kan lytte, man kan snakke inn, man kan få det opplest. 

Man kan ... Ja, det er mange muligheter, tenker jeg, som gjør at elevene kan bli mer ... Ja, drive med litt sånn hjelp til selvhjelp, kanskje, med KI, og få raskere hjelp, i hvert fall. 

MORTEN CORNELIUSSEN RUSTAD 

Så det blir lettere å hekte på innhold til elevens utgangspunkt og ståsted, litt som vi hadde et eksempel med politikken, hvordan vi forklarte valget i lys av Pokémon-verden, og at det er tilpassa til en tiåring. Sånn kan man gjøre ganske lett, da, og det kan man også gjøre på skoleeiernivå, at vi kan mate inn da en NOU fra Stortinget, hvor de på en måte kan få den litt kortere forklart, søke ut, koble det til sin praksis, være en dialogsparringspartner. Og så kommer vi jo en del inn også med hvordan vi må være kritiske til den teknologien, da, både med bilder og hvordan dette kan manipuleres, litt sånn som vi starta med, hvor vi snakka med Kari Nessa Nordtun, som åpenbart var veldig fan av et fremskrittsparti i dette sammenhengen, da, ikke sant, en politisk motstander, og hadde helt, på en måte, ganske råd som var langt unna vitenskapen på en del ting, da, og hvordan dette kan brukes, og hvordan vi må lære opp elevene til at denne teknologien også kan brukes på disse måtene, så vi må lære de opp i hvordan vi er kildekritiske, det blir jo et tema i seg selv, da, hvordan denne teknologien påvirker samfunnet vårt og demokratiet. 

ANDRÉ ALTENBORG KJEMPEKJENN 

Nå skal vi gå inn for landing, og da lurte jeg på om dere hadde sånt ... Om dere hadde et tips til lærere som sitter ute på skoler og lurer på om de skal prøve ut noe med KI? 

TOVE SANDHEIM 

Ja, prøv det. Jeg tenker jo å begynne et sted, da, litt for seg sjøl, kanskje. 

Leke litt med det og bli kjent med KI som verktøy. Kanskje bare skrive ... gi KI en rolle, da. Nå skal du være f.eks. Mummitrollet, og så skal vi ha en dialog om noe. Og passe på at alt som svares, er i Mummiverden, på en måte. Og se om man kan dra det her inn i klasserommet, i det temaet man jobber i. Og kanskje om man ikke ønsker at elever ... Det spørs jo lite alder på elevene, men ... Ta det i bruk i klasserommet på skjerm, da, og få elevene til å komme med innspill. Hva vil dere være nysgjerrige på i Mummitrollene eller Vikingene eller … Trump eller hva det måtte være. Gi KI en rolle, og prøv ut i klasserommet. 

MORTEN CORNELIUSSEN RUSTAD 

Jeg vil jo også si at dette kan være vanskelig bare å høre og forstå, sånn at for å på en måte kunne være kritisk til dette, og virkelig kunne utnytte dette i opplæringen, og ikke minst bedømmingsarbeidet, hvis man skal ta det der, da. Så må man jo ha forståelse for hva denne teknologien kan og ikke kan, at man må liksom sette seg inn i det, uansett om man vil eller ikke, på noe vis. Og dette er jo ikke lett å bare gjøre alene, så dette igjen kreves jo at skoleeier og skoleleder legger til rette for i profesjonsfellesskapet, at man faktisk får tid til å samtale med andre, undre seg, ha med erfaringer fra praksis, gjøre justeringer. Ellers blir dette bare en større og større avstand med de som ikke er veldig interessert i å bruke fritiden sin på å sette seg inn i dette, da. 

ANDRÉ ALTENBORG KJEMPEKJENN 

Jeg gleder meg til å følge med på hvordan utviklinga av KI i klasserommet blir videre. 

Og takk for refleksjoner og tanker. 

TOVE SANDHEIM 

Takk for at vi fikk komme. 

MORTEN CORNELIUSSEN RUSTAD 

Yes. Ha det bra.