Du lytter til Sellpodden, en podkast fra Senter for livslang læring. 

Deltagere: Kjell Evensen, Henriette Langli, Ann Kristin Paulsberg. 

Kjell Evensen:  
I dag har vi tatt turen til Børstad ungdomsskole på Hamar. Og vi skal få høre om et utviklingsprosjekt som de kaller for Børstadveien. Og jeg heter Kjell Evensen, og i dag har jeg med meg rektor og ass-rektor her på skolen. Og vi skal snakke litt om Børstadveien og de erfaringene de har fram til nå. Vil dere kanskje si hvem dere er først? 

Henriette Langli:  
Ja, jeg heter Henriette Langli og er rektor her på Børstad. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Ja, og jeg heter Ann Kristin Paulsberg og er assisterende rektor. 

Kjell Evensen:  
Ja, og det er dere som utgjør ledelsen her på skolen, da. 

Henriette Langli:  
Ja, det er det. 

Kjell Evensen:  
Og Børstadveien er jo et prosjekt, eller en slags tittel, som mange har hørt om her i Innlandet nå, da, og derfor tenkte jeg at det kan være fint at vi kan få høre litt om deres erfaringer med selve prosjektet, og også hva dere har lært underveis. 

Og vi har på bordet her, så har vi plakaten som heter Børstadveien, som viser litt av hva dette handler om, og den skal jeg også linke til sammen med episoden, sånn at de som hører på også kan se visualiseringen av prosjektet, da. Men vil dere begynne med å fortelle litt om hva er Børstadveien? 

Henriette Langli:  
Ja, Børstadveien, den, hvis vi ser på plakaten, så består den av seks elementer som vi har, eller fokusområder, da, som vi har valgt å jobbe ekstra med her på Børstad. 

Det er andre året vi er inne i Børstadveien nå, sånn som vi sier det. Men vi brukte også en del tid på å forberede det, da. Men Børstadveien, det, den har altså seks elementer: 

Tverrfaglige årshjul, Engasjerende undervisning, Vurdering for læring og lærelyst, Medvirkningsgrupper, Firergrupper og samarbeidslæring, Et levende profesjonsfellesskap. Så ganske sånne ulike fokusområder på mange måter, men vi har valgt da å jobbe ekstra med det, ja. 

Kjell Evensen:  
Ja, så vi kan si at dere går på Børstaveien, da, det er nå vi sier at elevene, de går også på Børstadveien? 

Henriette Langli:  
Ja. Så skal det helt øverst at dette er, ja skolen skal åpne dører mot verden og framtida, det er jo henta fra overordna del, og er også overordna målsetting for Hamar-skolen, eller alle skolene i Hamar. Og så er Børstadveien vår måte å gjøre det på, da. Så det er det vi har tenkt, at det er litt lurt. At vi fokuserer på noe litt spesielt. 

Kjell Evensen:  
Plakaten er på en måte bare en visualisering av noen av satsingsområdene deres, da? 

Ann Kristin Paulsberg:  
Det første som Henriette nevnte, var Tverrfaglig årshjul. Og det er at vi har bestemt at vi skal dele inn skoleåret i seks temaperioder. Og da må elevene og lærerne på det trinnet, eller aktuelle trinnet, bestemme seg sammen for de temaperiodene. Så det ligger ikke noen faste føringer. Men alle skal ha seks temaperioder per skoleår. Det har vi blitt enige om i fellesskap. Så det er liksom det første fokusområdet vårt. 

Så har vi Engasjerende undervisning, der vi har bestemt oss for at vi ønsker at elevene skal få oppleve litt annerledes undervisning, med mer engasjement, hvor de er med og bestemmer sjøl litt, arbeidsmåter og sånn, og de, altså lærerne, prøver å lage oppgaver som er mer engasjerende enn vanlig, tradisjonell klasseromsundervisning, da. Så vi har utfordra dem litt på det, at her skal elevene oppleve engasjerende undervisning. 

Kjell Evensen:  
Og noen av disse oppleggene har vi også fått tilgang til på konferanser og gjennom filmer som Udir også har lagd om, med eksempler på god praksis, da. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Jeg tror både lærere og elever har syntes at dette har vært veldig morsomt å drive med. Det tar mye jobb, men det er liksom ... Når resultatet kommer, så er det veldig morsomt. 

Henriette Langli:  
Så det med tverrfaglig årshjul og engasjerende undervisning, det er jo litt sånn konkrete ... Måter å jobbe på, eller det er noe helt konkret som vi har gjort, som har vært ... Endring for alle, fordi vi gjør det likt. 

Og så har vi det med Vurdering for læring og lærelyst, det er jo noe skolen har jobba med i mange år allerede, men som vi hele tiden jobber med å bli bedre på. Og at vi skal få en så lik praksis som mulig, samtidig som vi prøver ut litt forskjellig her. Og her har vi også hatt litt hjelp av SELL, da. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Vi kan jo nevne at vi i mange år har vært en karakterfri skole, altså vi har kun terminkarakter og standpunktkarakterer. Ellers så er det ikke noe tall eller måloppnåelse på vår skole. 

Henriette Langli:  
Og så er det det med Medvirkningsgrupper. Det er også noe ganske konkret. Vi ønsker jo å bli bedre på elevmedvirkning. Det har vi jo sett også gjennom Elevundersøkelsen, som i likhet med mange andre skoler, at det er noe vi kan bli bedre på. Så da tenkte vi at da skal vi prøve å gjøre noe, et konkret grep, og da gjør vi det sånn at vi har grupper av elever som er med og medvirker i det tverrfaglige årshjulet. 

Så i forkant av hver nye temaperiode, og også i etterkant, men at vi har grupper av elever i klassene, eller i gruppene, som er med og medvirker. Og vi har også hatt medvirkningsgrupper på skolenivå som har medvirka på hele Børstadveien, så vi har ... Det er noe elevene har blitt vant til, at de er med og medvirker på den måten. Og så ser vi jo at gjennom det så har man også, eller elevmedvirkninga har blitt bedre, rett og slett, på skolen. At det er mer naturlig å ta med elevene. 

Så Anki og jeg òg har hatt elever på kontoret, eller har det sånn inniblant, fra trinnene, litt sånn tilfeldig utvalgt, som vi snakker med om hvordan er det nå, og hvordan går det på skolen. Så vi prøver å lytte til elevene så mye vi kan, og det ser vi jo også at har gitt resultater, blant annet på elevundersøkelsen som jeg nevnte, men også ellers at elevene opplever å bli lytta til, da, de sier det. Så det er vi jo veldig fornøyd med. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Så er det en ting til vi har måttet innføre som var helt nytt, og det var da vi starta Børstadveien, så var vi enige om at nå skulle vi prøve at alle elever skal sitte i firegrupper, og vi skulle drive med samarbeidslæring, så vi har vel egentlig en regel her på skolen at man skal ikke sitte i buss, det er ikke lov å ha klasserommet i buss hvis ikke det er noe helt spesielt, en prøve, en trening til eksamen eller noe sånt. Men ellers så skal de sitte i fire grupper, og alle lærerne må vite hva samarbeidslæring er, og bruke det i undervisningen, da. 

Når vi driver med alle disse tingene her, så får vi jo da det siste punktet vårt, som er et Levende profesjonsfellesskap, der vi må ... Vi samarbeider, vi prøver ut ting sammen. Og vi reflekterer og ... ja, modellerer for hverandre. 

Henriette Langli: 
Vi bruker mye samarbeidslæring når vi har felles utviklingstid også med pedagogene og ... Ja, så vi … og vi vil gjerne prøve og feile og dele historier og vil utvikle oss, da, så det opplever vi at personalet er veldig med på det her. Det var jo det vi også fant ut i forkant av det med Børstadveien, at det var en veldig sånn endringsvilje. Vi gjorde undersøkelser, og at vi hadde et ønske om å få et sterkere «vi» her på skolen, da, at det var tidligere en del sånn, eller at trinna jobba veldig for seg, det foregikk veldig mye bra, men at det var liksom sterke trinn og trinnledere som, ja, holdt seg litt for seg sjøl og ikke snakka så mye sammen, kanskje, så det føler vi at vi har blitt bedre på. 

Og det er ikke bare Børstadveien, men også at vi har gått over fra trinn til teamorganisering, da alle har teamkoordinatorer som vi har jevnlige møter med, og som er litt våre agenter, da, inni det med Børstadveien også. 

Kjell Evensen:  
Ja, og sånn jeg har skjønt det nå, så er jo Børstadveien på en måte et ... Eller den er konkretisert ut i et produkt og noen prinsipper som dere har jobba med en god stund nå, men vil dere fortelle litt om hvordan Børstadveien ble til? 

Henriette Langli:  
Børstadveien ble til gjennom at vi starta en utviklingsgruppe, eller vi hadde tre pedagoger sammen med Anki og meg, som utgjorde skolens utviklingsgruppe. Den har vi også i dag, nå er det to pedagoger. Som har noe nedsatt ressurs, og som hadde i oppdrag å se på hva skal vi gjøre for å få til det vi-et som vi ønsker, og for å gjøre noen konkrete grep, så vi blir bedre. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Vi hadde jo en undersøkelse blant lærerne, og vi … Det var litt sånn misnøye her på skolen, og vi hadde mye … Altså, brukte den utviklingstida vår til drift. Det ble mye drift, og det ble mye prat, og det ble mye informasjon, og litt sånne passive lærere. Og vi kjente at vi trenger noe annet. Så da fikk vi … Så fant vi noen ressurser som vi da putta inn i en utviklingsgruppe. Og brukte tid på å finne ut liksom, hvordan skal vi gå videre herfra, hvordan skal vi komme oss til … Altså få et levende profesjonsfellesskap der vi faktisk bruker styrkene til hverandre og utnytter tida bedre, da. 

Henriette Langli:  
Så noe helt konkret som vi i utviklingsgruppa gjorde da helt i starten, det var å reise på en studiereise til Oslo, der vi besøkte Ringstabekk ungdomsskole, som vi hadde hørt om. Vi hadde også en av lærerene i utviklingsgruppa som hadde jobbet på en skole i Trondheim, der de hadde gjort mye spennende. 

Og vi reiste til Ringstadbekk. Og så hadde vi en påfølgende dag da vi satt og jobba, og prøvde å finne ut hva vi skulle konkret gjøre. Så vi ble jo inspirert av arbeidet på Ringstadbekk. Det var blant annet der de hadde det med firegrupper og samarbeidslæring. 

Men så ønska jo vi å tilføre våre ting. Og også ... Det var da vi kom opp med navnet Børstadeien. Der vi så for oss en vei som vi går på, og med en jordklode i enden. At det er liksom ... At vi vil ha verden inn i klasserommet, og at vi ...  

Ann Kristin Paulsberg:  
Ja, men det er det at vi har lyst til at undervisningen skal oppleves relevant. Det skal være engasjerende, og det skal være relevant. 

Men vi vil jo òg at ... Man skal kunne, ha muligheten til å ta inn det som skjer i medier, det som er liksom aktuelt nå. Og hvis man har en sånn veldig fastlåst årsplan i fag, så er det ikke så lett å legge fra seg det. Og så her hadde vi liksom lyst til at det skulle være muligheter til å kaste seg rundt og ta tak i det som var aktuelt, da. 

Henriette Langli:  
Og her har vi jo elevene òg som er med, som nevnt i stad, at … å medvirke til hva slags temaer man skal jobbe med og sånn. Og da er det jo … da har vi hatt mange gode eksempler på ulike temaer som de ønsker å jobbe med, og så blir … ja, da oppleves undervisninga litt mer relevant. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Men det starta jo altså som spørsmålet ditt var, det starta jo med at vi ønska en endring. Vi ønska å gå bort fra fokuset på drift og at det er så mange oppgaver som stjeler tida vår. Vi har lyst liksom til å utvikle god praksis og engasjerende undervisning for elevene, og få med lærerne på dette. 

Henriette Langli:  
Så når vi har felles utviklingstid, da er det ganske strengt, da skal alle være med på det, da er det ikke lov å legge møter som gjelder elever eller annen type … eller andre ting som vi vet at vi egentlig har behov for. Da legger vi det på andre tidspunkter, og så gjør vi noe sammen, noe aktivt. 

Vi starta jo og gjør det fortsatt, men det med å gi oppdrag som vi prøver ut ute i klasserommene, så kommer vi tilbake og deler. Og der opplevde jo vi en sånn indre justis, og at hvis noen ikke hadde gjort det vi ble enige om, så var det på en måte de andre som … sånn, ja, det var ikke noe greit. Så vi prøver å, ja, prøve ut ting, dele, diskutere, og at det er aktive økter, da, som vi har sammen, som utviklingsgruppa planlegger. 

Kjell Evensen:  
Ja, og nå har utviklingsgruppa jevnlige møter gjennom åra, det er en godt etablert arena på skolen sånn jeg ser det, og den tida til driftssaker på felles tid, den er kutta ganske drastisk ned. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Den er kutta ned til et kvarter, og da er det også sånn at vi bruker bare et kvarter. Da rakk vi ikke alt, så får man lese det. Nei, vi holder det veldig stramt at den møtetida vi har satt opp, den skal være møtetid til akkurat dette her. 

Kjell Evensen:  
Og noen av de fellestidene jeg har vært med på i år, har jo … da har du jo samarbeidslæring med tematikk, og da har du, som Henriette sa, blitt prøvd ut, fordi lærerne trenger jo også modellering og øving og å bli trygge på metodene i fellesskapet sitt, da. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Vi har satt det som et mål for disse øktene at vi skal modellere, sånn at hvis vi lærere må gjøre det, så må vi gjøre det også. Så vi har jo fått prøvd ut mye forskjellig, men det er veldig viktig. Vi ser at det er veldig viktig at vi er med fra ledelsen også, at vi står i det, vi òg. 

Det er jo en stor endring for mange å gå fra den tradisjonelle undervisningen som man kanskje har gjort i mange år, til å plutselig skulle drive med samarbeidslæring, som er helt nytt. Så det å modellere, det har vært veldig viktig. 

Kjell Evensen:  
Og så er det vel ikke sånn at … altså, jeg tror kanskje lærerne er ganske enige i prinsippene i planen, men det er jo ikke sånn at alle lærere hele tida har, på en måte, et fullt eierforhold til alle punktene, eller som føler seg like trygge på å jobbe med det samme? 

Henriette Langli:  
Nei, og så nå er det jo, har vi jo vært på Børstadveien i to år, og vi gjorde en ganske god evaluering etter det første året, da vi så på de ulike fokusområdene, hva er det vi får til, hva er det vi må jobbe mer med, osv., og da så vi jo blant annet det med firergrupper og samarbeidslæring var noe som flere syntes var litt utfordrende og vanskelig å få til, kanskje sånn som vi hadde ønska, og da gjorde vi vel sånn, istedenfor å gjøre mindre av det, så fant vi ut at da må vi jobbe mer med det, for å prøve å finne ut av det. 

Så da hadde vi, hvert team fant sine fem favoritter med samarbeidsøvingsmåter, og ja, så det har blitt litt sånn, da har man, er det litt lettere å bruke samarbeidslæring da. Og så er det også litt sånn da, samarbeidslæring, man skal jo ikke bruke det hele tiden. Det er ønskelig at man bruker det noe, men elevene skal jo slippe å jobbe på den måten i alle økter hele uka.  

Så vi ser jo det, det med å evaluere det godt og lytte til de kritiske røstene òg er kjempeviktig. Så vi har jo lytta ... Det vil alltid være uenigheter og diskusjoner, og det er jo også det som gjør at vi kommer videre, at vi greier å utvikle oss. 

Så vi har ... Utviklingsgruppa har noen ganger hatt litt sånn utvida møter med litt flere som er med for å nettopp høre på hva er det som rører seg og hva tenker vi nå, hvordan går vi videre nå, så ja, det der tar vi litt sånn etter hvert. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Så har vi også sett at det er viktig å holde på de endringene vi har bestemt oss for, at selv om det kommer da noen kritiske røster eller noen som syns dette er vanskelig å få til, så har vi sagt at da må vi jobbe mer med det. For dette har vi jo, og det er ikke noe vi har funnet på selv. Vi har jo brukt forskning, og vi har sett på hva som har fungert. Så det er jo ... Vi vet at dette kan fungere. Vi må bare øve mer på det, så vi blir gode på det. 

Kjell Evensen:  
Ja, og det jeg har opplevd, er jo at dere har behov for å pakke ut hva som ligger i punktene, at man … Overskriftene står fast, men at vi må diskutere hva det betyr. Akkurat som du sa nå, at firergrupper betyr ikke at alle skal jobbe i firergrupper hele tida, men det er en organisering som legger til rette for at man oftere kan samarbeide. 

Men elevene skal jo også gjøre individuelt arbeid. Så det med å sammen pakke ut hva det betyr, det fører også til en utvikling av metodene våre for å oppfylle, på en måte, Børstadveien? 

Ann Kristin Paulsberg:  
Helt klart. Vi hadde for eksempel en hel økt hvor vi jobba med Engasjerende undervisning, og da fordypet vi oss i hva betyr at elevene skal oppleve skaperglede, engasjement og utforskertrang hver dag. Det var det noen lærere som tenkte, men det er jo umulig at de skal være engasjerte hver dag, og da måtte vi jobbe med liksom hva betyr Det å være engasjert, hva betyr det at noe er gøy, skal vi le hele tiden, skal vi … Så vi har brukt tid på å diskutere litt sånne store ting i personalet, synes jeg. Altså det å gå inn i begreper, hva ligger i begrepene? Det har vært veldig morsomt. 

Henriette Langli:  
Og så er det interessant å høre også at når det er på personalrommet i lunsjen, så sitter lærerne og diskuterer pedagogikk, og det vi jobber med, og det er veldig fint, da. 

Kjell Evensen:  
Opplever dere at det er et godt eieforhold til dette utviklingsarbeidet nå? 

Ann Kristin Paulsberg:  
Ja, vi opplever vel det. Det er jo som sagt litt strekk i laget her, og noen som syns at det er vanskeligere å drive med dette, og som kanskje ønsker seg tilbake til litt sånn forutsigbar årsplan. Men, men det er eieforhold, og jeg syns det er mye stolthet. Lærerne er stolte av arbeidet, og de er stolte av at folk snakker om oss, og at vi er blitt litt sånn foregangsskole, og har turt å gjøre ... Ja, vi forandrer oss. Turt å ta et grep som kanskje ikke andre skoler har turt. Så det er nok litt strekk i laget fortsatt, på grunn av at omstillingen er stor og brå, men alle har nok et eierforhold, ja. Og de er stolte. 

Henriette Langli:  
Og så er det litt sånn som vi ser òg, som vi snakka om, at det er jo litt ferskvare, så vi må hele tida være på og følge opp og lage gode økter, lytte til det som rører seg og sånn, for det går jo ikke helt av seg sjøl, sjøl om vi nå har vært to år. Nå er vi inne i en ganske stor evaluering igjen etter andreåret, så litt spennende å se hva som kommer ut av det, for hvordan retningen går da neste år. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Så jeg sier at vi bruker mye tid på å sette sammen gode lærerteam, sånn at vi sørger for at det er noen som har skjønt hvordan de skal gjøre det, for at det skal være engasjerende for elevene og litt sånn enkelt for seg sjøl, da. At de kan få lov å være rundt på forskjellige team og smitte andre. 

Henriette Langli:  
For det er noe vi har gjort litt parallelt egentlig, at vi hvert år har gjort en del endringer på teamene og også de som er teamkoordinatorer, for å se at vi har gode team der flere stepper opp da og jobber. Så det har vært litt sånn nytt,  for før, så har det vært sånn som det er på mange skoler. At man har litt de samme som jobber sammen over tid, men vi ser at det kan være fint å gjøre noen endringer i hvert fall, sånn hvert år, for at flere skal utvikle seg i positiv retning, da. 

Kjell Evensen:  
Og den evalueringa som skal skje nå, den vil jo legge føringer for hva utviklingsgruppa kommer til å pusle med i året som kommer, da. Vil det da være sånn at overskriftene på plattformen, regner vi med at de vil bestå fortsatt? 

Ann Kristin Paulsberg:  
I hvert fall ett år til, sånn at vi har fullført et treårig løp på Børstadveien, sånn at alle ... Altså da har trinnet vært gjennom tre år på Børstadveien, både åttende, niende og tiende. Og så kan det jo hende at vi endrer litt på det etter det igjen. 

Da har vi på en måte gjennomført det og sett hvordan det er å være et trinn som har gått av hele skoleløpet på Børstadveien. 

Henriette Langli:  
At det blir bare noen justeringer, eller at man gjør om litt, men det vil jo sikkert være Børstadveien, men hvordan Børstadveien blir, det vet vi jo ikke ennå, i fremtiden. 

Kjell Evensen: 
Men, og da, siden vi snakker om elevene nå, så lurer jeg på om dere har noe innsikt i hva elevene forteller om og opplever på Børstadveien, da, bortsett fra resultatene, på en måte, men mer i hverdagen? 

Ann Kristin Paulsberg:  
Ja, vi har hatt undersøkelser både på trinn, og ledelsen har snakka med elever. Og vi ser at det er fornøyde elever. De syns jo at det er morsomt med de, når vi har sånne annerledesuker. Det er de jo veldig engasjerte i. Eller så forteller jo de som vi har hatt intervju med, at de liker godt å sitte i de firergruppene. Og at det er godt å ha flere å samarbeide med. 

Selv om de òg er veldig ærlige elever, da, så de sier jo det at det er fint å sitte med samarbeidsøvelser når læreren har planlagt for samarbeidslæring, for hvis man ikke har planlagt for det, så blir det jo som et sånt gammeldags samarbeidsprosjekt hvor det kanskje er én sterk elev som drar, og det er jo ikke meningen, men de er veldig fornøyd med å sitte sammen i firergrupper og ikke bare sitte én og én eller to og to, for da er det jo sårbart hvis noen er borte. 

Henriette Langli:  
De opplever jo at det er veldig trygt, ja, og som Anki sier, at det å være fire, det er ikke så sårbart. Hvis én er borte, så har du alltid noen til som er der, og at de hjelper hverandre og … synes at det er fint. 

Og så er det jo det også, at de får medvirke, at mange opplever at de blir hørt i hva de syns er ålreit å jobbe med, og hvordan de vil jobbe, og at de er en del av det som skjer da, på den måten også, at det ikke bare er læreren som bestemmer. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Da er det òg flere av elevene som sier at de liker det at læreren byr på seg sjøl, for det er jo i noen av de prosjektene vi har hatt, så har jo lærerne måttet stille opp først og lage videoer og modellere da for elevene, og det … da får du en litt annen relasjon til lærerne dine nå, når de tør å by på seg sjøl. 

Kjell Evensen:  
Jeg opplever også at det har vært noen prosjekter som elever og lærere syns har vært veldig morsomme å drive med, samtidig som ikke alle timene går til disse prosjektukene. For det fins jo sånne vanlige timer her? 

Ann Kristin Paulsberg:  
Ja, helt klart vanlige timer. Det er jo ikke sånn at i en seksukersperiode så kan alt kastes om på hele tiden. Det må jo være noen tradisjonelle, vanlige timer inniblant. Men ofte så har kanskje i en seksukersperiode en sånn siste innspurt med noe helt annet. Det kan være en storyline, eller det kan være en happening, noe sånt. Kompani Børstad, eller ... 

Så det er jo ... det er jo ikke sånn at man bare driver med prosjekter hele tiden, nei. Det er mange vanlige timer og fagfokus. 

Henriette Langli:  
Så er det noen som har jobba litt med noe de etter hvert har kalt løs storyline, som er ... kan foregå gjennom hele perioden, men i noen timer, sånn utvalgte timer. Og lærerne finner ut litt underveis hva som skal skje. 

At det er så klart at de har et tema, eller de har et plott eller en historie, men at de finner ut litt etter hvert hva som skal skje. Og da er det jo spennende for både elever og lærere å se hvordan det utvikler seg da. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Og det vi kanskje merker som er sånn ekstra godt i hjertet med dette her, er jo at elever som kanskje før har slitt med å følge med, og som har utfordringer med forskjellig – det kan være ADHD eller et eller annet – de ser man ofte sitter og jobber veldig, sånn, engasjert med en praktisk oppgave i en sånn prosjektperiode, da. Så vi klarer liksom å fange de elevene som det har vært vanskelig å motivere før, og de som kanskje har mer vært en utfordring, som nå blir et veldig godt bidrag i samarbeidsoppgavene, da. 

Henriette Langli:  
Og det som er så ... Vi snakker mye om det å få med alle i fellesskapet så mye som mulig. Så det òg ser vi at gjennom de temaperiodene og når det er litt sånn annerledesøkter og tverrfaglighet, så kan flere føle seg inkludert og være med på det som skjer. Så det er også veldig positivt, da. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Og det gjelder jo også hvis læreren har laga et godt opplegg for … altså en samarbeidsoppgave. Det kan være en helt vanlig fagtime også, når man istedenfor bare å sitte på et gruppebord og si at nå skal dere snakke sammen, så har man bestemte roller. Og alle er viktige. Det er ikke sånn at man bare kan henge seg på, eller at man ikke har … har liksom en rolle å spille, da. 

Henriette Langli:  
Avhengig av hverandre. 

Kjell Evensen:  
Tror dere at hvis vi spør elevene ute i gangen, at de vet hva Børstadveien er? 

Henriette Langli:   
Ja, vi spurte jo dem litt om det er … Hva er egentlig Børstadveien? Vi hadde en liten runde, og det virker som de har … De snakker da om plakaten, for den henger jo i alle klasserom, og vi har en stor plakat ute i administrasjonen, så det er litt for å vise at dette er Børstadveien, så den ser vi, men om alle husker de seks fokusområdene og sånn, det vet jeg ikke. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Nei, men jeg tror de fleste her ute i hvert fall skjønner at det er litt annerledes, at vi tenker litt annerledes på undervisning. At vi prøver å lytte mer til dem og gjøre det mer engasjerende. Det tror jeg nok. 

Kjell Evensen:  
Får de nye åttendeklasseelevene og foresatte og sånn, får de noe informasjon om det her? 

Henriette Langli:  
Ja, nå har vi jo faktisk, vi skal ha besøksdag for nye åttende trinn i morgen, og de har allerede fått medvirka, det har vært noen fra Børstad ute på barneskolene, og gitt dem et sånt «brasseri Børstad», de har fått allerede gjøre noen valg for hva de ønsker å jobbe med, hvilke temaer de syns er spennende. Og så vil dem jobbe også med det, da, på besøksdagen i morgen, og se litt hva de har valgt allerede, og … så vi håper at de allerede føler at de er med og påvirker sin egen skolehverdag, da. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Så skal vi ha foreldremøte med de foreldrene som hadde sin nye åttende trinn i morgen kveld, og da kommer vi også til å fortelle om dette her, om valget å legge fram Børstadveien. 

Kjell Evensen:  
Det jeg så på en vegg her ute hos åttende trinn nå i høst, var at noen hadde fått «lappen» på Børstadveien nå. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Ja, det er jo sånn at trinnene er ganske frie til å finne ut hvilke temaperioder de vil ha, men akkurat første temaperiode på åttende trinn, det er Børstadlappen. Det har vi landa på. 

Da skal elevene lære seg å bli elever på ungdomsskolen, og da må de ta Børstadlappen for å kunne gå videre på Børstadveien, da. Så er det litt opp til det trinnet som har åttende trinn i året, og hva man har lyst til å legge inn i den Børstadlappen, men det er liksom et bestemt prosjekt, da. Så da gjør man oppgaver, og så får man en lett og slett Børstadlapp på slutten av den første seksukersperioden. 

Henriette Langli:  
Og vi ser jo at nå har vi gjort det to ganger, og de har jo lært litt av hverandre, men de har gjort det litt forskjellig også, så det blir jo opp til trinnet eller de som jobber med de elevene, og det er det som er litt viktig, at hvis du bare kopierer noe andre har gjort, så blir det kanskje ikke så bra heller, så det er viktig at man sjøl får ta eierskap til det og planlegge den perioden. 

Kjell Evensen:  
Hvis vi skal oppsummere litt, for nå har vi gått en stund på Børstadveien. Hva har dere lært av denne utviklingsprosessen? 

Ann Kristin Paulsberg:  
Hva har vi lært? Vi har lært, i hvert fall jeg, Henriette, at det er veldig viktig å ha med lærerne. Altså, vi har jo hatt et sånt uttrykk her, at det skal boble nedenfra, og det har vist seg å være veldig viktig. Det hjelper ikke å komme på med en god idé og tenke at nå bare sier jeg at det skal være sånn, så blir det sånn. Det er viktig at liksom alle er med, at man har et grunnlag før man begynner et sånt utviklingsprosjekt. 

Man har med seg lærerne og hørt på de stemmene som har kommet inn. 

Henriette Langli:  
Og at man må jobbe med det hele tida, med den forankringa, følge opp, være nysgjerrig, at det rett og slett er ferskvare, da, som vi snakka om i stad, at vi må hele tida tenke på hva vi kan gjøre for å komme videre.  

Ann Kristin Paulsberg:  
Og om å ikke glemme den her forankringen. At man hele tiden tar sånne stopp, da, og minner hverandre på hva er det vi gjør, og hvorfor gjør vi det? 

Det er mye ting i en skolehverdag som kommer inn fra siden, så det å ha fokus på at nå er det dette vi jobber med, og det er dette vi ... 

Henriette Langli:  
Som i forkant av hver nye temaperiode, og etter en temaperiode så har vi i fellestid at det er deling med hva man har gjort, helt kort, og hva man skal gjøre, viser fram ny modulplan for neste periode. Og det har vi bare holdt på, fordi det er viktig, og viser jo at vi er på Børstadveien, og vi holder på det. 

Hvis ikke er vi redd for at det, ja. Så vi glir ut igjen, liksom? 

Ann Kristin Paulsberg:  
Ja. Vi merka jo det, som du sa i stad, at vi jobba med disse fem favorittene i år. Det var på starten av skoleåret. Og sånn i januar, da måtte vi minne på igjen. Fordi da hadde det gått såpass lang tid at da hadde det falt lite grann bak i ... Ja, andre oppgaver som tar mer fokus, tatt. Så vi har sett at vi må holde den røde tråden, vi også. 

Og så var vi flinke til å støtte og oppfordre lærere til at det handlingsrommet er der for å bli benytta. Det er jo lov å tenke overordna, og det er ikke så farlig med alle disse kompetansemålene på hver periode. Vi skal gjennom kompetansemålene, men det kan gjøres på mange forskjellige måter, da. For det er jo noen som er fortsatt litt redde for at man ikke skal kunne få gått gjennom nok av de temaene de gikk gjennom tidligere. Så må vi hele tiden jobbe der med å si at … men nå må vi tenke annerledes, vi kan nå de kompetansemålene på en annen måte. 

Henriette Langli:  
Og så er det jo det med utviklingsgruppe, det er jo veldig fint og viktig. Som leder så er det noe med, hvis det var Anki og jeg som skulle gjennomføre alle de øktene. Så blir det ikke like, det er ikke vi som er ute i klasserommet hver dag og står i det på den måten, så det tror jeg er veldig viktig, at man lytter til de som er og har med de som, eller pedagogene, i det utviklingsarbeidet, da på den måten. 

Men så er det viktig at vi også er med, og ...  

Ann Kristin Paulsberg:  
Helt klart. Og så er det også viktig at vi gir tid. At vi ikke bruker fellestiden til informasjon, ting som vi kjenner at vi bør. Da har vi blitt flinkere til å kanskje sende ut en spørreundersøkelse, eller ta det på mail, istedenfor å bruke fellestid hvor vi faktisk er samla. 

Og det har vi vært litt sånn ... Det kommer jo liksom ting fra overordnede, da, med ting som vi bør ta opp, og da har vi vært litt sånn, dette må vi vente med, og prioritert å bare, ja, prioritert å ha bruker fellestiden vårt på det vi har bestemt. 

Henriette Langli:  
Må heller ha noen økter inniblant som vi samler opp til andre, ja, HMS. Så det er mye man må jobbe med, og bør og skal jobbe med, men at vi har et årshjul på det, da. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Og så har vi også fasilitert for lærerne, sånn at de har fått mye planleggingstid i timeplanene sine. Det tar litt tid å lage det, men vi har fått brukt den tida sånn at alle har samarbeid på team og fag, hull i planen da. 

Og så det at vi har tatt på alvor, hvis noen har noen spørsmål eller innvendinger til ting som vi gjør ... Vi bruker masse tid på dette her, å prioritere og jobbe med utviklingsarbeidet. 

Kjell Evensen:  
Hvordan har dere opplevd det ... Eller hva slags behov har dere knytta til skoleeier opp mot et sånt prosjekt? 

Henriette Langli:  
Nei, det er jo … Vi ønsker jo at de skal ha tillit til at vi greier å finne vår vei, og at vi jobber så godt vi kan med utvikling, og at vi har kompetanse på det sjøl og ikke nødvendigvis å få sånn masse utenfra og inn i skolen. 

Men så har vi jo også hatt mulighet til å ha samarbeid med SELL, da, så det er jo noe som skoleeier har fasilitert, og vi har jo søkt om det og fått noen timer der. Så det er jo med på å hjelpe oss på vår vei, så vi kan få litt veiledning og ha noen flere å spare med, med det vi jobber med. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Ja, opplever vel at det er færre store prosjekter som kommer fra kommunalt hold nå, enn det var tidligere. Hamar kommune har jo funnet ut at det er lurt at hver skole finner ut sjøl hva man har lyst til å utvikle seg på, og hva som er behovet der, på skolen. Det kommer jo allikevel litt og noen ting ovenifra, men at skoleeier prøver å gi skolene det rommet sjøl, da, det tror jeg kan være lurt. 

Kjell Evensen:  
Ja, og så er det som du sa, Henriette, et av de samarbeidene dere har med andre kompetansemiljøer gjennom tilskuddsordningene, det er også en støtte i det lokale arbeidet, da. Ikke et kommunalt eller interkommunalt arbeid som kommer utenfra, men det er en støtte til det som foregår helt lokalt på skolen, da. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Ja, det har vært veldig fint å ha et fagmiljø å støtte seg på og få veiledning. For det er jo ... Det tar tid å holde seg oppdatert på alt som skjer der ute, og det å ha utviklingsgruppa og et fagmiljø, det har vært veldig fint. 

Kjell Evensen:  
Ja, det har vært veldig spennende for oss å også følge prosessen deres med Børstadveien, da, og få lov til å være med utviklingsgruppa og både drøfte og planlegge hvordan prosjektet skal gå over tid, da, og det skal vi jo fortsette med til neste år, så det blir også veldig morsomt for oss å følge Børstadveien videre. 

Og så skal vi se om vi klarer å linke til noen av de videoene og andre produktene som er produsert i forbindelse med Børstadveien her på skolen, da. Så da vil vi si tusen takk til dere for at dere ville dele erfaringer med Børstadveien, og så håper vi at dere kommer til å gå på den lenge framover. 

Ann Kristin Paulsberg:  
Ja, det håper vi også.