[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]  

Du lytter til Sellpodden, en podkast fra Senter for livslang læring. 

[INGRID] 

Velkommen til en ny episode av Sellpodden. Dagens verter er Charlotte Duesund, og jeg er Ingrid Jacobsen. I dag skal vi snakke om et skikkelig aktuelt tema som vi som sitter her, brenner for. Nemlig betydningen av å sette av tid til den barnestyrte leken i skolen. Og her har gjestene våre gjort seg noen viktige erfaringer. 

Men før vi presenterer dem, så vil jeg lese et lite sitat fra den boka som har vært et viktig kunnskapsgrunnlag for arbeidet. Boka heter Lek og læring i et nevroperspektiv av Charlotte Lunde og Per Brodal, som er lege og hjerneforsker. «Leken er utvilsomt barns foretrukne læringsform, og det er et samfunnsproblem når mye tyder på at vi ikke greier å ta vare på barns naturlige lærelyst utover i skoleløpet». 

Dagens tema er virkelig på dagsorden og kommer stadig opp i samfunnsdebatten om skole. Fellesskoleutvalget har nylig delt noen av sine erkjennelser fra arbeidet med oss, og de løfter blant annet fram betydningen av tid til lek, kosthold og hvile for hjernens sunne utvikling. Samtidig vet vi at handlingsrommet i LK20 er veldig stort, og dere har tatt det i bruk på en måte som vi er nysgjerrige på å høre mer om. Og vi må også nevne at kunnskapsministeren den siste tida snakker om betydningen av lek og mer praktisk læring.  

Flere skoler og kommuner gjør seg nyttige erfaringer. Og nå gleder vi oss til å snakke mer med dere om de erfaringene dere har gjort. Og vi sitter her med to veldig dedikerte skoleledere fra Lysaker skole i Bærum. Én av fem skoler som samarbeider om å utforske den barnestyrte leken. Dina Skogheim og Trude Lund Karlsen, dere er assisterende rektor og rektor på Lysaker skole. Kan ikke dere fortelle hvordan dette arbeidet starta? 

 [TRUDE] 

Jo, jeg kan det. Jeg kan si litt om bakgrunnen for hvorfor vi på Lysaker så et behov for å gjøre noen endringer. Nå er jeg assisterende, men jeg har jobbet som miljølærer på skolen tidligere, og så at vi hadde mange elever som kom fra barnehage til skole, og som hadde et behov for større utfoldelse. De hadde behov for å være aktive, og mange hadde også utfordringer med å håndtere sosiale situasjoner og relasjoner med hverandre. Så dette er et arbeid som startet egentlig høst 22. Og så har vi holdt på en stund nå, men hvor vi først så noen signaler om at vi måtte gjøre noen endringer hos oss med hvordan vi møtte elevene i denne overgangen fra barnehage til skole. Og det vi kanskje la merke til, var at de barna som skulle være inne i et klasserom og bli undervist, de flyktet litt ut av klasserommene og oppsøkte arenaer som gang, og andre rom utenfor klasserommet for å bevege seg. Og de fant noen gamle pappesker og begynte å bygge i pappesker. De hadde på en måte en trang til å være mer i aktivitet og få lov til å bevege seg og leke seg litt. Og vi hadde kanskje den litt mer tradisjonelle undervisningsformen. 

Som jeg ser på i ettertid, at man hadde … elevene møtte opp, gikk inn i klasserommet, det var kanskje en liten sang på morgenen når man startet dagen med vanlig undervisning. Det var jo spennende aktiviteter, det var jo variasjon også, og man hadde jo litt leker og spill også inne i klasserommet den gangen, men det var ikke satt av noe tid til at barna kunne få være aktive selv. Så begynte vi å gjøre litt undersøkelser rundt dette her, begynte å lese oss opp litt, finne informasjon og litt forskning på dette her, fordi vi så at vi måtte kanskje gjøre noen grep. Og vi hadde også, det vi også så, at vi hadde flere barn som hadde vedtak på konsentrasjon og sosial kompetanse. Noe som jeg stussa litt på. Eller vi stussa litt på som skole òg. Er dette nødvendig?  

Så kom vi over en artikkel i Skolelederforbundets magasin. Vi leste gjennom der. Karen Stenslund fra Mosby oppvekstsenter hadde en fin artikkel der. Og vi ble gjort klar over at Brodal og Lunde kom ut med en bok. Så satte vi oss inn i dette. Og forsto betydningen av at barnet må få være mer i aktivitet og bli møtt på sine premisser, som et barn. De kommer til oss på skolen når de er fem, mange av disse. Og det er jo tanken litt med ... Var jo at de skulle få lov til å ha en myk start, egentlig, helt fra starten av. Med den overgangen med litt førskolelærere og lærere inn i klasserommet, og at leken skulle ha fokus. Det har blitt skrelt mer og mer bort. 

Så utover dette, så tok vi kontakt med Mosby Oppvekstsenter og med Karen der. Og fikk lov til å komme på et besøk og ble veldig inspirert. Vi tok med oss en lærergruppe, og vi var en ledergruppe som reiste ned sammen med to andre skoler fra Bærum kommune. Som så de samme utfordringene hos sin elevgruppe. Så vi ønsket å gjøre noen endringer. Så kom boken til Charlotte og Brodal og Per, så leste vi den og ble enda mer … forsto at dette hadde en god forankret forskning, da, sånn at vi turte å … gjøre det. Så begynte vi så smått, egentlig høsten 2023, så det hadde fått modnet litt. Det var forløperen for oss. 

 [CHARLOTTE] 

Det er veldig spennende å høre, Trude. Har du noe å legge til Dina om denne oppstarten? For det er så mye av det du har sagt, Trude, som vi må ta mer tak i. Men akkurat sånn rundt oppstarten, Dina, er det noe du har lyst til å legge til? 

 [DINA]  

Jeg tenker vel at det ble en veldig sånn naturlig prosess, fordi vi så så godt at disse barna trengte noe annet. Og så var det også litt sånn at lærerne også var litt fortvila, kanskje. De også litt sånn rådville på hva gjør vi nå? Så jeg tenker at den der prosessen og interessen vi fikk for dette da, den kom veldig naturlig. 

 [CHARLOTTE] 

Fordi det du sier, Trude, var jo at det var noen barn som begynte å bygge med noen pappesker på utsiden av klasserommet, eller der de egentlig skulle være. Og så er det jo egentlig, det jeg hørte litt nå, var jo at de har vist dere litt vei, disse elevene. At dere begynte å bli ordentlig nysgjerrige på hvordan var det å være barn, seks år og komme på skolen, og de forventningene vi har hatt i den tradisjonelle rollen som elever skal være i. Og så har dere begynt å utforske det litt og sett etter noen muligheter. 

 [DINA] 

Absolutt. Og vi så jo også at når de var ute av klasserommene og valgte å gjøre noe annet enn det som skjedde inne i det rommet, så var det jo enormt mye læring i det de drev med, de òg. Det var jo ikke sånn at de kastet ting rundt, eller ... De var jo opptatt av å bygge, av å snakke sammen, av å dele det de hadde av kunnskap, så det var masse som foregikk. 

 [CHARLOTTE] 

Mange samtaler mellom barna, som var ganske rike. Men dere var tydelige også på at dere henta inspirasjon fra noen andre, og at dere besøkte Kristiansand. Vil dere si litt mer om det som sikkert var en sånn viktig start, det å se andres praksis og bli inspirert, sammen med kunnskapen til Brodal og Lunde? 

 [DINA] 

Ja, det tror jeg var veldig viktig, ikke minst for de lærerne vi hadde med oss. For jeg tror noen ganger at det er det der å snu rundt på vanlige tankesett, og hvordan vi til vanlig har gjort det, det krever ganske mye mot. Og da var det veldig fint å dra et sted hvor vi fikk masse inspirasjon, og hvor vi kunne se i praksis da hvor godt det virket, og hva de fikk til. Vi er en liten skole, men de hadde 70 elever på hvert trinn, så de klarte det kjempefint. Den inspirasjonen betydde mye. 

 [INGRID] 

Det høres så interessant ut at jeg har lyst til å be deg om å beskrive noe av det du husker derfra, sånn at det er mulig for lytterne å se det for seg på noe vis. 

[DINA]  

Jeg tror jeg husker best … altså, Karen, som er rektor der nede, er jo veldig sånn inspirerende, engasjerende. Men det jeg kanskje husker best, er inn i et klasserom med 70 førsteklassinger, hvor de bare kommer inn om morgenen, sier god morgen, har en god, fin, rolig start, går rundt inne i et stort rom, finner seg en aktivitet, en lek, og setter i gang egentlig uten at de voksne behøvde å bidra så mye. Men voksne som var på, som var der, som var tilgjengelige med en gang noen av barna hadde behov for det. Samtidig så var det en sånn rolig, fin atmosfære som gjorde at oppsto det en konflikt, var det noe uenighet, så fikk liksom barna også rom og plass og tid til å faktisk prøve å løse det selv, da. 

 [INGRID] 

Hva var det første steget, eller det skrittet dere tok etter at dere hadde kommet tilbake til egen skole? 

 [DINA] 

Det var vel egentlig å bare lande at dette vil vi gjøre. Jeg tror vi bare var helfrelst alle sammen som var der. Helt riktig. Og gøy å ha med … Vi hadde med oss to lærere som da skulle jobbe med de minste barna fra høsten 2023, og jeg tror vi bare var veldig inspirert alle sammen. 

 [TRUDE] 

Vi fikk også besøk av Karen opp til oss den planleggingsuken før 2023-året startet for oss, høsten der, litt for å sette hele skolen inn med både SFO-ansatte og lærerne, sånn at de forsto hva det var vi ønsket å ha et fokus på. Så det tror jeg var veldig lurt at det samlet skolen litt om et felles utviklingsprosjekt, da. At det ... Selv om kanskje ikke syvende trinn leker på samme måte som en første- eller andreklassing, så har man en forståelse av hvorfor vi gjør det, og vi ser verdien av det, da. Og at vi er felles om noe, tror jeg også har vært viktig for oss som skole, da. Altså … Det er samme språk.  

 [CHARLOTTE] 

Og så er det som du sa i stad, at man gjør jo mange spennende og morsomme aktiviteter på skolen, og det gjorde dere jo før også, så det er jo noe med å ta vare på det ved siden av det at man legger til denne barnestyrte, frie leken. Kan dere si litt om når dere valgte å … liksom fordi man kan legge det på ulike tider av dagen? Og så har dere vært litt … gjort dere kanskje noen erfaringer på når det er lurt å starte opp med lek, når det skal være i de formene og rammene som dere etter hvert kom til at det skulle være. 

 [DINA] 

Ja, jeg tror vi … det vi tenkte, kanskje, var vel at hvorfor skal vi leke tidlig på dagen? For det gjorde de da i Kristiansand. Det må jo være lurere å leke etter lunsj, når vi liksom begynner å bli slitne. Men så valgte vi litt, og Karen i Kristiansand var også veldig tydelige på at de startet dagen på den måten, så det valgte vi å gjøre, og det ser vi jo at har vært stor suksess. Det handler noe om hvordan de får starte dagen sin. Det handler noe om at de får starte dagen med senkede skuldre, de vet nøyaktig hva de går til, det er ingen barn som gruer seg for å komme til skolen, de vet hvordan dagen starter, og så er de klare for læring og annen type aktivitet etter at de har lekt, da har de masse overskudd og energi til det. 

 [TRUDE] 

Det er jo noe med å glede seg til noe, for det er jo mange barn som syns at den overgangen fra barnehage til skole kan være litt tøff og litt brå, men at man kan komme til skolen, og at det er noe man har lyst til å gjøre, kan også være en sånn motivasjonsfaktor fra å ... Kanskje få et mindre skolefravær hos elever, at de gruer seg mindre. Og det får vi også tilbakemeldinger fra foresatte, om at de opplever barn som gleder seg til å komme, og at denne skolevegringen er liten, da. Og det har vi kanskje sett tidligere, at det har vært vanskeligere for barn å ... å få til den overgangen, da, fra barnehage til skole ... Hvis vi har gått rett inn i en ordinær time, da, i større grad enn det de gjør nå. Det er lettere å slippe foresatte og mor og far i den overgangen. Og det gjør jo også arbeidet for lærerne mye lettere i sin hverdag også, ikke sant? At de har barn som er trygge og fornøyde og vil være med inn. 

 [CHARLOTTE] 

Sånn som jeg hører det, så har jo dette vært litt sånn kjernen i deres utviklingsarbeid, og da særlig fra 2023, når dette liksom … når dere var på besøk og virkelig hadde lyst til å starte. Kan dere si litt om hvordan dette har vært et utviklingsarbeid, og hvordan kanskje hele skolen har vært involvert i det? 

 [TRUDE] 

Ja, i den første delen av dette arbeidet så har vi hatt et fokus på første, andre og tredje trinn, spesielt retta mot den frie, styrte barneleken, hvor det har på en måte vært i sentrum og vært prioritert område for de trinnene, lærerne på de trinnene. Så de har satt av, sammen med meg, utviklingstid én gang i uken hvor vi har løftet dette. 

I denne prosessen så har vi jo også fått inn Universitetet i Innlandet som en veldig god samarbeidspartner, og som også har støttet oss i dette utviklingsarbeidet og ledet oss sammen som gruppe. For vi er jo fem skoler nå fra Bærum kommune som jobber med dette, som også har vært veldig viktig for oss som ledere, men også for lærergruppen å ha et nettverk og få hjelp også i dette utviklingsarbeidet. Og det har jo variert veldig ... Vi har jo møttes fysisk, og vi har fått samlinger ... både lederne, men også lærerne, som har vært en del av det utviklingsarbeidet vi har hatt nå i disse tre årene. Og så har det jo vært på våre egne hus også, på hver en skole. Hvis fjerde-, femte-, sjette- og sjuende kanskje har hatt noe annet som de har jobbet med, så har første-, andre- og tredje nå jobbet med leken, primært. 

Men det vi ser, er jo at vi ... ønsker at leken skal videreføres på et vis, men når leker førsteklasser og sjuendeklasser på litt ulik måte, så dette uttrykket må se annerledes ut hos de eldre barnegruppene, og det er jo i det arbeidet vi er i utvikling nå, fortsatt sammen med Universitetet i Innlandet, som er med i den prosessen, og det er, og der tror jeg alle ... Jeg snakker litt for kanskje flere skoler òg, at vi vil gjerne se hvordan dette skal se ut videre. Så skolen har jo jobbet mye med å finne den formen.  

Så satsingsområdene hos oss nå er jo leken, men det er også den samarbeidslæringen. Cooperative learning. Og lesing, som er de sentrale områdene som vi har fokus på. Og da tenker vi jo litt at samarbeidslæringen skal være en forlengelse opp mot de eldre trinnene. Det å kunne vise empati, ta hensyn, samarbeide, være felles om et prosjekt. Og i større grad implementere det inn i fag. Så her er vi ennå i en utviklingsfase, vi òg. Så det er veldig godt å ha med universitetet, og det er veldig godt å ha med de andre skolene inn i det arbeidet der videre fremover. 

 [DINA] 

Og det vi kanskje har sett, da, er jo hvordan leken, det å starte morgenen med lek … Første til tredje nå, da leker de en time og et kvarter, første økt. Og så ser vi at, hvordan de samhandler, hva de på en måte utvikler av sosial kompetanse, ferdigheter i å løse konflikter, ferdigheter i å lage felles prosjekter, samarbeide rundt en oppgave, og hvordan de tar med seg elementer fra skolen inn i leken, hvis vi skal kalle det skolen. De lager for eksempel små bøker, fordi de har hatt veiledet lesing, de henter mange elementer inn i leken. Samtidig som første til tredje ser at de tar med seg elementer fra leken inn i læringen. Og den derre aktiviteten, og den derre aktive læringen de har hele tiden, det er jo det vi liksom tenker at dette må alle våre elever bli gode på. Og det er de ferdighetene vi tenker at våre elever må utvikle og lære. 

Så det er jo det vi står i nå, da, og da tenker vi at samarbeidslæringen er noe som vi tenker som en fin innfallsvinkel til det, men i det hele så handler det mest om aktiv læring, åpne, rike oppgaver, det å få elevengasjement og elevaktivitet i mye større fokus, da. 

 [CHARLOTTE] 

Og sånn som jeg hører du snakker nå, så tenker jeg også på elevmedvirkning. Hvordan elevens stemme, og hvordan elevenes interesser og hva de er opptatt av, og … dette å være sammen om et felles prosjekt. Hvordan kan det se ut, kanskje, på de femte, sjette, sjuende klasse, hvor de kan få lov til å utforske og være kreative og … litt nytenkende og finne på litt spennende ting. Det å gi rom for det i skolehverdagen. Så kan det jo bli noen aktiviteter ut av det, som vi ikke helt kanskje ser hvordan ser ut, vi voksne, eller vi som er på utsiden av det. 

[DINA] 

Ja, og vi har jo lærere hos oss som liksom kommer litt sånn 'å, i dag har jeg sluppet kontrollen' på syvende trinn. Hvordan skal dette gå? Så kommer de i økten etter og bare sier 'det gikk kjempebra, det var en kjempefin økt'. 

 [CHARLOTTE] 

Så de gjør seg noen nyttige erfaringer i dette og ... ja. Men jeg vet også … jeg har litt lyst til å gå tilbake til de på de laveste trinnene som har jobba særlig med leken, fordi at jeg vet at de har vært opptatt av den voksnes rolle, eller hvordan de voksne skal være i leken. Og dere er jo ledere, men hvordan har dere støtta lærerne i den rollen de skal ha i lek, og hvordan har de jobba med den voksenrollen, eller det å være den voksne i lek? 

 [DINA] 

Jeg tror kanskje en av de viktigste tingene er rent organisatorisk å legge til rette for det. Ikke skjære ned på ... Ikke sant, det er ikke da vi tar bort ressursene, det er da vi heller legger ressursene inn. Sånn at i lekeøkta så er det mange voksne. Trude er veldig nøye på at det er ikke da du går med kaffekoppen. Det er da du er på, det er da du engasjerer deg, det er da du observerer, ikke minst. Det gir en utrolig fin arena for observasjon, og det å bli kjent med elevene på litt annen måte. Så jeg tenker at det rent organisatoriske er kanskje det som først må ligge i bunnen, sånn for å legge til rette for. 

Og så har vi jobbet mye med og snakket mye sammen om, og der har det vært kjempefint med nettverk med de andre skolene. Hva slags rolle har vi som voksne? For hvor mye skal vi inn og styre? Hvor mye skal vi inn og ta kontroll? Hvor mye skal vi bestemme hva som skal lekes i dag og ikke lekes i dag, f.eks.? Og der driver vi fortsatt og lærer, tenker jeg. 

 [INGRID] 

Absolutt. Nå har jeg lyst til å gå videre på det dere er inne på med voksenrollen. For i samtaler med noen av lærerne, er det flere som er tydelige på at dette har krevd en god del av dem, fordi det er ganske annerledes. Det er ganske annerledes å være førsteklasselærer på Lysaker skole nå enn for bare fem år siden. Så hva slags lederhandlinger tenker dere at dere vil løfte fram, som har ført til denne endringen? Kan dere si litt om hva dere har lagt til rette for, bortsett fra det organisatoriske? 

 [TRUDE] 

Som jeg sa litt i stad òg, så har vi prøvd å dele oss opp litt etter trinn. Sånn at de som har hatt første, andre og tredje trinn, har hatt egne samlinger, eller egen trinntid og utviklingstid. Og nettopp litt for å støtte dem litt i dette arbeidet, og trygge dem på at man gjør på en måte ikke noe feil. Og noen er jo naturlig lekne selv, og syns at denne rollen er veldig lett å ta. Å krabbe på gulvet og leke sykehus og gå inn i rolle med én gang. Og for alle er ikke det naturlig. Og da tenker jeg litt at man skal få lov til å være den man er. Uten at vi skal liksom pålegge de det. Men at man gir rom og tid til å møte barnet, setter seg kanskje ned ved et bord og er med i en puslesituasjon, for eksempel. At det også er ålreit og godt nok, ikke sant. Og så får noen andre løpe rundt og ha på seg legefrakken og cowboyhatten. Vi må på en måte ikke trekke noe nedover hodet på dem som de ikke kan oppleve mestring på. Og det at man er tilgjengelig for å snakke om det. Og de arenaene med utviklingstiden har jo da vært veldig viktige for å snakke om de humpene eller dumpene man møter på veien. Men det at vi er litt rigide på dette med at man faktisk ikke kan sitte med kaffen eller gå og kopiere, det er på en måte alle mann alle på dekk. Det er da det gjelder. Fordi vi ser at det er litt den sårbarheten i overgangen, ikke sant, som man må være tilgjengelig for barnet, da. Og hjelpe dem å løse konflikter, for eksempel, at man er tilgjengelig, da, både mentalt og fysisk. 

Så ... Men selvfølgelig, sånn som Dina også sier, at vi har dette nettverket med de andre skolene, og løfter de utfordringene vi møter på vår vei, da, både de gode historiene og de litt vanskeligere. Det tror jeg også har vært veldig viktig i denne prosessen, og at vi ikke slipper det også, tenker jeg er ... Fordi vi møter jo nye utfordringer hele tiden. Og kanskje spesielt nå når man ser litt hvordan det skal se ut for de eldre barna, ikke sant, i denne lekmetodikken. Hvordan skal den speile seg ut? Og da er det også viktig å ha det nettverket rundt seg, tenker jeg. 

 [DINA] 

Og så har vi vært veldig tydelige på å støtte lærerne utad i foreldregruppa også. Nå har vi en foreldregruppe som heier veldig på dette, og synes dette er kjempebra. Men i oppstarten var vi jo litt usikre på det også, ikke sant. Hvordan vil foreldregruppa møte dette, at vi skal bruke så mye tid av skolehverdagen på lek? Så der har vi jo også vært veldig tydelige overfor FAU. Og hatt veldig sånn klare… hvorfor vi gjør dette, og det er jo ikke noe vanskelig å finne begrunnelser for det i Kunnskapsløftet. Så det har egentlig vært en veldig støtte, det også, at vi har foreldre som heier på det. Og så har de brukt mye tid på å dele erfaring. Snakke sammen når vi setter av utviklingstid. Få lov til å dra frem gode eksempler og ting som kanskje ikke funket så bra. Ja ... prøvd å sette av litt økonomiske midler, sånn at vi kan ha gjort noen innkjøp som har vært litt nødvendige å gjøre. 

Og så har vi en lærergruppe som tør å prøve, og som tør å sette seg på gulvet eller være med i leken, men jeg tror det er viktig, det der som du sier, Trude, å gi det et rom for at vi er ulike, da. Men vi gir ikke rom for at man ikke skal leke. Og det har vært veldig viktig. At vi står sammen om det som skole, at det gjør vi, og det skal vi fortsette med. Og det valget kan du ikke på en måte velge bort. Og så har vi jo liksom mantraet vårt, da, og vår visjon, hvis vi skal bruke et litt sånn vidløftig ord på det, så er det 'alle med' er liksom vår tanke. Og det føler vi virkelig at den leken rommer, da. 

[CHARLOTTE] 

Og dere sa jo også litt om at det er en litt annen måte å tenke på enn det som tradisjonelt har vært liksom starten på et skoleløp. Og da blir man jo også litt sånn nysgjerrig på hvordan tenker dere om det at man kanskje ikke jobber på samme måte med for eksempel bokstaver eller tall eller ... Men så vet jeg jo at dere har snakka masse om hvordan dette brukes i leken og hvordan … samtaler i leken, ikke sant, hvordan man fletter inn mye rundt begreper og ord og kan jobbe masse med en del ting som tradisjonelt liksom har vært skole i lek. Men kan dere si litt om dette med at man tenker litt annerledes, kanskje? Om det som man … ja, kan lure på litt fra utsiden, da. 

 [DINA] 

Ja, jeg tror man tenker … tenker litt annerledes fordi man ser at disse barna, de tar med seg så mye fra leken inn i læring, og at læring og lek egentlig ikke er … det er ikke to motparter. Det er ikke sånn at nå skal vi lære, og nå skal vi leke. Det er en måte å lære på leken også, og det tror jeg kanskje er den største endringen, og det å forstå hvor viktig den leken faktisk er, og at det er ikke sånn at når vi leker, så mister de fagundervisning, eller de lærer ikke bokstavene sine, eller de kan ikke lese … eh, vi ser heller det motsatte, at vi slipper vedtak på ITO. Vi slipper færre vedtak etter hvert også, håper vi, på særskilt norsk. Vi ser jo muligheten til å lære seg språk og til å samhandle språk. Hvor barna på en måte veldig naturlig lærer seg språket. Og blir en del av et fellesskap med én gang. Vi har barn som kanskje har hatt vedtak i barnehage, som ikke har vedtak på skole lenger, fordi de blir inkludert. De blir en del av fellesskapet med en gang, og alle kan være med på sine premisser. Det er det som er så fint med den leken, at alle har en rolle, alle kan bidra med noe. Alle kan få lov til å være den de er, uten å liksom ha noen krav på seg, da, inn i leken. 

 [CHARLOTTE] 

Og en overordna paraply for dette nettverket som har jobba sammen, det har jo nettopp vært det du snakker om nå, Dina, om tilhørighet og fellesskap og det å være en del av gruppa og klassen, og hvor mye læring som skjer gjennom disse leke-aktivitetene som du beskriver nå. 

 [DINA] 

Og vi har jo foreldre som, vi er jo på besøk i barnehagene også hver høst, våre barnehager. Og vi har jo foreldre der som bare, åh, jeg har en gutt som har bursdag i desember, det er så fint å høre om den leken. Hvor foreldrene også senker skuldrene, liksom, et halvt år før skolestart, for nå vet de at mitt barn kommer til å bli møtt på en god måte. Det også er veldig fint. 

[INGRID] 

Jeg er helt sikker på at dere har veldig mye mer dere kunne fortalt oss, og det må vi sørge for å få hørt på en annen gang, kanskje vi skal spille inn en episode til om en stund. Nå skal vi begynne å gå litt inn for landing her. Vi delte innledningsvis et sitat fra boka til Brodal og Lunde, som har vært et viktig kunnskapsgrunnlag for dere og oss i dette arbeidet. Det handla om i hvilken grad vi i skolen greier å ta vare på barns naturlige lærelyst. Jeg syns jeg hører noe om at barna på Lysaker skole har lærelyst. Kan dere reflektere helt til slutt noe mer over det dere ser i hverdagen, som kan handle om det, enten vi snakker om samarbeidslæring på mellomtrinnet, eller den frie leken ved oppstart på de andre trinnene i småskolen? 

 [TRUDE] 

Det vi kanskje ser da, når de har fått lov til å ha denne økta først med leken, er jo at det å falle til ro etter en sånn økt, det er veldig naturlig for dem. Og det å ta imot læring fra lærer eller i et gruppesamarbeid, det har de på en måte rom til og ork til å gjøre. Det ser vi absolutt. Og på de eldre trinnene så ... ser vi også at når vi har åpnet litt nå for den samarbeidslæringen, så øker det også lysten og gleden til å bidra inn i et fellesskap. For det er jo mer disse litt åpne oppgavene og medbestemmelser fra elevene selv også inn i disse oppgavene. Så vi ser absolutt en veldig positiv trend på alle elevene, egentlig.  

(INGRID) 

Hvilke ferdigheter ser dere at de tar med seg? Ja, vær så god. 

 [DINA] 

Jeg tenker de tar med seg ferdigheter som at det ikke alltid er et riktig svar. At de får tenke, at de får undre. At de tar med seg ferdigheter inn at det er ikke sikkert det er jeg som sitter på den beste løsningen, men at vi sammen kan finne en løsning. Det tenker jeg er ferdigheter til å ta med seg. De er gode på å veilede og hjelpe hverandre, det ser vi særlig på tredjeklasse som nå har lekt i drøyt to år, hvor de er gode på ferdigheter på å løfte … løfte hverandre. De er ikke så opptatt av seg og sine egne prestasjoner, men de er bedre på å hjelpe til å løfte i fellesskap, så jeg tenker det er absolutt ferdigheter de tar med seg videre. 

 [INGRID] 

Så helt til slutt så har jeg lyst til å spørre dere hvis dere tenker tre år fram i tid, hvordan ser det ut på Lysaker skole, hva er liksom drømmescenarioet deres? 

 [DINA] 

Drømmen er at det er aktivitet egentlig overalt, og at vi har trygge, gode elever som bidrar inn for at alle skal ha det bra. At det er undrende elever, nysgjerrige elever, ikke minst nysgjerrige og undrende lærere, for jeg tror kanskje det er den største smitteeffekten. Når vi først begynner med dette her, så blir det morsommere å være lærer òg. Det blir gøyere å gå på jobb, det blir mer spennende å lage fine undervisningsopplegg hvor alle har hatt en fin dag og hvor man liksom ... I dag har jeg bidratt og lært, og dette har vært gøy. Så jeg håper vi ser glade, fornøyde, både voksne og barn.  

(INGRID) 

Tusen takk. Har du noe å legge til, Trude? 

 [TRUDE] 

Jeg støtter deg, Dina. 

 [CHARLOTTE] 

Og vi heier jo skikkelig på dere og gleder oss til å følge dere videre. Og lykke til med fortsatt viktig utviklingsarbeid. 

 [INGRID] 

Tusen takk. Takk for at dere tok dere tid til å stikke opp til samtale.