Du lytter til Sellpodden, en podkast fra Senter for livslang læring. 

Deltagere: Morten C. Rustad, Maria Holst, Even Aarskog, Christ Ulrik Pedersen. 

Morten: 
Jeg heter Morten Corneliussen Rustad og jobber på Senter for livslang læring på Universitetet i Innlandet. Og i dag skal jeg snakke med en utviklingsgruppe fra Tromsø NTG, altså Norges Toppidrettsgymnas. 

Vi har et partnerskap med NTG-stiftelsen og er nå på tredje året, der vi fra universitetet støtter på alle nivå, alt fra stiftelse, ledere, fagnettverk og skoler. Og på skolene har vi jobbet med å styrke ledelse av utviklingsarbeid. Og skolene har på noe ulike måter etablert utviklingsgrupper. I denne episoden skal jeg snakke med medlemmene i utviklingsgruppa om hvordan de opplever å være en del av en slik gruppe, og hvordan de støtter skolens utviklingsarbeid.  
Så da har jeg fått med meg tre representanter her i dag, så kan ikke dere ta og introdusere dere selv? 

Maria: 
Jeg heter Maria Holst og er rektor her på NTG i Tromsø, og også da fast medlem i SKUT-gruppa, skolens utviklingsteam. 

Even:  
Jeg heter Even Aarskog. Jeg er lærer på NTG, har undervist i matematikk, 1P, 2P, har en utvidet kontaktlærerstilling inn mot fotballgruppa, er skoleidrettskoordinator og har vært med og drevet arbeid med vurdering for læring de siste åra. 

Christ:  
Hei, jeg heter Christ Ulrik. Jeg underviser i programfagene her på Tromsø NTG, derav samfunnsøkonomi og psykologi, og jeg har vært med i SKUT-gruppa nå i ett år. 

Morten: 
Norges Toppidrettsgymnas, det er jo en privat stiftelse. Og vi har jo hatt nå et samarbeid over tre år. Men kan du si litt mer både om NTG og partnerskapet med oss, hvordan vi jobber der, Maria? 

Maria: 
NTG i Tromsø er jo den nordligste videregående NTG-skolen i landet, med fjorten skoler, syv videregående og syv ungdomsskoler. Vi holder til på Romssa Arena, tidligere Alfheim Stadion, der også TIL fotballag i Tromsø holder til. 

Vi har 150 elever, fordelt på seks klasser, og med trenere og store og små stillinger med lærere og trenere, er det ca. et par og tredve ansatte. 

Og vi er jo fordelt også på ulike bygg, der vi både har fotballbane, men vi har også trenerne for seg sjøl på Alfheim, så har vi noen andre bygg. Så vi er litt sånn ... Når det gjelder skolebygning, så er det kanskje ikke så tradisjonell skole som man kunne tenke en vanlig videregående skole er. Men det fungerer jo veldig godt for oss, da. 

Og så har vi jo inngått dette partnerskapet for tre år siden, med HiNN eller INN, som vi begynte med i 2022, tror jeg det var. Og det er vel et resultat av sånne dekompmidler, der det ble søkt fra stiftelsen i Bærum som søkte om det, og så har vi fortsatt det samarbeidet. 

Ellers er det vanlig studiespes med toppidrett som programfag, det største programfaget vi har, og ambisjonen er jo å kombinere da skole og toppidrett, egentlig. Det er det vi jobber med. Det å jobbe med utvikling på en sånn skole er litt annerledes enn å jobbe med utvikling på skoler som kanskje bare har vanlige studier og studiespes. 

Morten: 
Apropos nå SKUT-gruppa, da. Dette var noe dere ikke hadde før, men som var liksom en del av det å støtte ledelse av utviklingsarbeid, som er liksom tema i samarbeidet med universitetet, da. Kan dere si litt om hvordan var det den ble etablert, og hvordan tenkte dere, og hvordan har dere organisert denne? 

Maria:  
Den ble jo etablert for, Nå er vi faktisk, inne i det fjerde året med SKUT-gruppe, iallfall det tredje. Og det vi tenkte på i etablering, var at vi skulle ha ikke altfor mange medlemmer. Det er noe med å sikre at det passer for alle. Blir det for stort, så føler vi at vi ikke får jobba så godt. 

Så vi etablerte SKUT-gruppe med noen faste medlemmer. Jeg sitter jo fast som rektor, og så er Even fast, siden han har den koordinatorrollen. Og så har vi da to eller maks tre med skift, så noen sitter over to år. Og så bytter vi ut noen hvert år, så vi både sikrer kontinuitet og også at det kommer inn litt nye stemmer. 

Så har vi organisert oss slik at vi har fast møte den siste torsdagen i måned. Det ligger i kalenderen for alle gjennom året, så den endres ikke på. Det gjør også at vi sikrer den kontinuiteten. 

Så er jo også Sigurd Rushfeldt, som er sportssjef på NTG, også med i SKUT-møtene. Og så har jo Morten og Kjell fra INN en fast invitasjon og deltar som oftest, ja stort sett alltid, egentlig. 

Det er den praktiske organiseringen, og så lager vi et årshjul for profesjonsutvikling og det pedagogiske utviklingsarbeidet vi skal gjøre gjennom det skoleåret vi er inne i til enhver tid. 

Morten: 
Kan dere si litt da om ... Så dette er jo en slags sånn utvida støtte til deg, Maria, ikke sant? Og du var inne på hvordan dere jobber gjennom året, eller på ulike måter der. Hvordan er det dere bruker denne SKUT-utviklingsgruppa? 

Even: 
Hvordan vi bruker den? Vi har, som Maria sier, så har vi faste møter der vi diskuterer innholdet i de pedagogiske møtene som vi har hver, eller ukentlig, hver tirsdag. Det er vel hovedsakelig det vi jobber med.  

Maria:  
Vi har jo en kombinasjon av praktisk planlegging, kanskje tirsdagene, hvem som gjør hva, og så ser vi også litt fremover. Og prøver ganske relativt ofte å evaluere det arbeidet vi gjør i SKUT-gruppa, er vi på rett spor, er lærerne fornøyde, opplever vi medvirkning, sånn at vi hele tida justerer oss sjøl. Så årshjulet vi lager, er jo et sånn levende dokument. 

Og så er vi jo veldig samkjørte i det at… jeg synes en av de fine tingene er at det ikke er avhengig av meg på den måten, så hvis jeg er borte en tirsdag, så vet jeg at det ikke endrer noe, og møtene går som planlagt. Sånn at alle har eierforhold til det arbeidet vi gjør, de som er inne i SKUT-gruppa. 

Morten: 
Hvordan er det dere liksom representerer lærerne, kan du si, inni denne gruppa? Hvordan har det ... Kan du si noe om hvordan det er at de gjør det? 

Even: Fortrinnet med å ha med lærere i et sånt team er jo at lærerne er jo både ute blant elevene til enhver tid, men også samhandler med de andre lærerne i de ulike teamene, sånn at man vet til enhver tid hva som rører seg i skolen. Og ut fra det har man mulighet til å justere innholdet i de pedagogiske møtene, som er veldig bra, eller som vi har sett, det er veldig bra. 

Og sånn som Maria sier, så er årshjulet et levende dokument, så vi har mulighet til å gjøre justeringer underveis, ut ifra det som lærerne observerer, men også Maria, selvfølgelig, og Sigurd. 

Maria:  
Det som jeg synes er fantastisk, det kan jo både Christ og Even svare på, det er jo at vi har jo, når vi spør lærerne om å være med i Skut-gruppa, så har vi vel ennå ikke opplevd at noen sier nei. Det er et veldig utviklingsorientert personale, og det er veldig lett å få medlemmer til å sitte i Skut. Og det er også sånn når de er ferdig med sin periode, så får vi ofte signal om at de gjerne kunne ha sittet ei stund til. 

Og det tenker jeg jo også er et kvalitetstegn. At det er et personale som har sett verdien i utvikling, og som ønsker å være med og utvikle. Det tenker jeg også er kvalitetstegn ved SKUT-gruppa. 

Christ:  
Man kan også ta lærerperspektivet med at fordelen med å være med i SKUT, da får man også påvirka hvor utviklingsarbeidet går til, at man gjør det såpass relevant for alle lærerne som jobber på NTG, at det rett og slett er matnyttig. 

Maria: 
Så er det ikke tvil om at vi har fått veldig mye drahjelp fra dere. Vi har jo fått måter å tenke på og måter å organisere oss på. Vi har færre områder vi jobber med, vi har enkle årshjul, vi jobber lenge med de temaene vi bestemmer oss for. Og i og med at dere er med på de fleste SKUT-møtene, så får vi innspill. Dere har vært på besøk og snakka med lærerne, og egentlig har vært en veldig god sparringspartner for oss. Og tilbakemeldingene fra lærerne etter samtalene dere har hatt med dem på besøk, har også vært veldig gode. 

Jeg føler at vi er i en veldig god synergi, der vi har funnet en form som jeg tenker man ikke skal gjøre veldig mye med fremover, fordi den fungerer veldig godt. 

Morten: 
Hva var det man gjorde før man etablerte SKUT-gruppene? 

Maria:  
Jeg har jo vært skoleleder lenge, og egentlig kanskje det som har gjort at jeg har vært så lenge i skolen, er jo nettopp det at jeg alltid har hatt et veldig brennende engasjement for skoleutvikling. 

Og så når jeg har tatt utdanning, så får jeg bekreftet det jeg har skjønt tidlig, at det er ekstremt viktig. Så utvikling, tenker jeg, de skolene som ikke jobber med utvikling, det er ikke stillstand, det er tilbakegang. Og det har jeg sett i praksis også på arbeidsplasser der man ikke er opptatt, at det er ikke noe særlig bra sirkel å ikke jobbe med utvikling. 

Så jeg var jo veldig opptatt av det tidligere, og vi hadde jo faste tirsdagsmøter med påvirkning ... Altså lærerne fikk jo være med og bestemme hva vi skulle jobbe med til enhver tid. Men det jeg syns, var at det var mye mer styrt av meg, da. 

Jeg følte at det ble ofte litt sånn ... Litt monologer der jeg egentlig ofte på grunn av ... Også kanskje i tidsnød, så lagde jeg årshjul omtrent sjøl. Og tenkte at det var relevant. 

Og tilbakemeldingene på de første årene før vi fikk inn SKUT-gruppa, var jo ikke dårlige. Vi jobba med relevante ting, og prøvde å få medvirkning og høre på lærerne. Men jeg kjente på meg at det ble for mange tema. Årsjulet var nesten sånn nye tema annenhver uke. Og jeg syns det blir litt for avhengig av meg. Litt for lite medvirkning, syns jeg. 

Morten: 
Siden du har nevnt det, at dere fikk holdt i temaer over lengre tid, at man prøver ut ting, gjør justeringer i praksis, får tid til å diskutere med hverandre … Merker dere noen forskjell, at dere har fått mer tid? 

Christ: 
Ja, vi har jo jobba ganske fast med et par temaer, for eksempel, i år, sånn at man får tid til å manifestere en praksis til en viss grad, da. Og det er jo så klart veldig nyttig å få tid til å innarbeide ting. Og veldig viktig for å få en felles forståelse for de ulike temaene vi jobber med. Vi har en felles forståelse for f.eks. det Even er ansvarlig for innenfor vurdering for læring, som det heter. 

Even: 
Jeg syns vi merker en mye større ro i utviklingsarbeidet etter at vi fikk SKUT-gruppa. Det virka litt kaotisk og stressende tidligere, med veldig mye nye temaer. Det var noe nytt hele tida. Vi følte liksom at vi fikk ikke ... Det ble på en måte viktige ting vi tok opp, men ... Det ble skrivebordsplaner, ting vi ikke fikk gjort noe med. Nå holder vi oss til fire–fem tema gjennom året, som gjør at vi får jobba godt med det. Så blir det viktige ting som setter seg i personalet, og som gjør oss til en mer robust organisasjon. 

Maria: 
Så tror jeg kanskje en av suksessfaktorene er at selv om vi på et vis er ferdig med temaet det ene året, så slipper vi egentlig aldri tak. Vurdering er med oss hele tida, bare kanskje i andre former, sammen med kunstig intelligens. I fjor fokuserte vi mye på det tekniske, lære oss å unngå juks og så videre, mens det kommende året er vi veldig opptatt av det etiske rundt det, alt fra miljøperspektivet til å laste ned bilder og bruke det til å forstå hva det kan hjelpe med og hva det ikke kan hjelpe med. Og vurderinga er med oss hele tida, for den bekrefter mye av det.  

Jeg tror lærerne opplever en gjenkjennbarhet. At de handlingsplanene som vi lager hvert år, det er sånn som NTG-stiftelsen har ute til alle skolene. At man skal levere inn en handlingsplan for hvordan man skal jobbe med utviklingsarbeid. Da har vi tre-fire tema, og vi ser jo også at noe av det går igjen hvert år, fordi man blir aldri ferdig, men man kan endre måten og fokuset og få inn nye momenter i de områdene vi har valgt. Det tror jeg også er kjempeviktig. At man ikke bare forlater noe som jo tross alt aldri man blir helt ferdig med. 

Christ: 
Og så kommer det jo ting utenfra også, ikke sant, alt fra Utdanningsdepartementet til teknologisk utvikling, til nye trender i klasserommene, på en måte, som vi er nødt til å ta hensyn til, også i utviklingsarbeidet. Således blir det en veldig dynamisk måte å jobbe på, når man kan ta høyde for alle disse endringene også, i den eksisterende praksisen de har. 

Morten: 
Du snakka jo litt om det, Maria, at vi også er med som slags inviterte medlemmer inn i gruppa. Så dere holder jo ikke møtene for oss, men vi blir på en måte invitert inn i deres rigg. Vi er jo noen ganger på besøk hos dere eller har samtaler, og da er jo dette bygd opp på en måte sånn at vi kommer nærmere praksisen. Til lærerne, og de som er nærmest elevene, på en sånn måte at vi ikke blir bestilt inn på et tema, sånn som vi opplever det, men at man har jobba på forhånd med å beskrive hva det er man ønsker å diskutere en samtale om, og så at vi kommer inn som en litt annen støtte der, som er allerede inne i de prosessene dere allerede jobber med, som dere nevnte nå. Kan dere si litt om hvordan det er dere tenker en sånn måte å jobbe på? 

Maria: 
Jeg tenker i hvert fall at det har vært en berikelse, det er noe med å hele tida ha noen, vi er jo en relativt liten skole og en relativt liten SKUT-gruppe sånn sett, og det å ha noen fra sidelinja som kommer inn med perspektiver fra UH-sektoren som vi kanskje i vår travle hverdag ikke har tenkt på. Så jeg synes også vi opplever at dere er en naturlig del av gruppa, vi har blitt godt kjent etter disse snart tre årene. Det med jevnlig besøk i tillegg har vært veldig nyttig for oss. 

Dere er lydhøre når det gjelder hvor vi er i landet, hva vi jobber med til enhver tid. Dere kommer ikke inn som gjesteforeleser på besøk til Tromsø. Det er en naturlig del av den jobben vi gjør hele tida. 

Even: 
Jeg syns også at det er med på å skape en trygghet i den jobben som vi gjør. Det er jo lett når man er som Maria si, i en liten skole, at vi er enige om at det vi gjør er veldig bra og veldig riktig. Og så er det greit å ha noen som kan se på det arbeidet vi gjør fra en litt annen synsvinkel, og kommer med tilbakemeldinger på den jobben vi gjør. 

Christ: 
Så tror jo de møtene vi har hatt med dere når dere har kommet opp, har vært verdifulle for lærerne, der de får snakke med dere om de temaene som er mest aktuelle for dem, ut ifra ønsket som har blitt gitt gjennom Forms og ... Og det oppleves som relevant og spesifikt for den enkelte, ut ifra de tilbakemeldingene jeg har hørt, i hvert fall. 

Maria: 
Og det tenker jeg jo kanskje er en styrke med SKUT-gruppa og det pedagogiske utviklingsarbeidet her i Tromsø, er jo at vi ofte tar en fot i bakken og spør hvordan syns lærerne det er å jobbe sånn som vi gjør. Og nå har vi jo på våren en sånn hovedevaluering av året som har gått, men vi gjør det ikke bare én gang i året, vi tar jevnlig en stopp. 

Så det syns vi også fungerer godt, og vi ser jo det er veldig gledelig å se på den hovedevalueringa på våren at det gis veldig gode tilbakemeldinger fra lærerne på måten vi jobber på. 

Det er artig, og mange sier det også, og det er kanskje det absolutt viktigste i denne situasjonen, at lærerne inspireres til å snakke om utvikling mellom møtene. Det er ikke bare på tirsdagene. De snakker på personalrommet, uformelle møter på kontorene, møtes i sin hverdag. Så er utvikling en del av den jobben de gjør som lærere. Det synes jeg kanskje er det aller mest gledelige, for det er jo dit man vil. 

Morten: 
Så dere bruker utviklingsgruppa aktivt til å se på disse innspillene og behovene til personalet og hva man spiller inn, så dere kan legge til rette for det videre, er det sånn å forstå? 

Maria: 

Vi lager årshjulet ut fra ønskene fra lærerne. 

Morten:  
Ja, dere har jo sagt litt om hvordan dere jobber gjennom året, at dere får litt tid til å jobbe med ting, jobber dere liksom i fellestiden, er dere sammen hele tida, eller hvordan jobber dere da når det er fellestid? 

Maria: 
Vi prøver jo å variere litt. Vi tenker hele tiden involvering og sånne typer workshoper, at lærerne skal oppleve at de får jobbe med det. Vi tenker at learning by doing er det beste. Det er lite forelesningsbasert. Vi kan ha noen innlegg eller innspill på det vi skal jobbe med, og så kan vi bruke alt fra walk and talk til å sitte i gruppe, eller bare snu seg til sidemann eller dame, og så jobber vi med bred grad av aktivisering av lærerne, sånn at de hele tida er påslått i forhold til det vi jobber med. Det er liksom det vi har tenkt. Og det har det kanskje blitt mer og mer av gjennom årene. Jeg vet ikke hva dere tenker, Christ og Even? 

Christ:  
Jo, det tror jeg absolutt stemmer, der vi i større grad har gått over til å diskutere og jobbe med hverandre innen de ulike emnene vi tar for oss. Det tror jeg også i større grad er med på å påvirke praksis, når man for eksempel kjører erfaringsdeling eller gjøre hverandre kjent med hvordan man kan bruke det i klasserommet. Så jeg tror absolutt det er en god måte å gå fram på. 

Maria: 
Det var vel også et av spørsmålene til lærerne våre, dette med hvordan det påvirker klasserommet, elevene. Hvordan kommer det dem til gode? Og da er det jo konkrete tilbakemeldinger fra lærerne, at de opplever at de er blitt mye mer bevisst på egen undervisning. 

Blant annet så involverer lærerne elevene mye mer, før man følte at de måtte porsjonere ut og sikre at de kom gjennom alle kompetansemålene, mens nå involveres elevene i å jobbe på egen hånd og ta mye mer ansvar for egen læring enn før. Det at vi har hatt læringspartnere gjennom året, har jo også gjort at det har fått direkte påvirkning på elevene. 

Jeg vet ikke, Even og Christ, dere som er mer ute i klasserommene, kan dere si noe om de endringene som skjer ut mot elevene, for det er jo til syvende og sist det eneste som teller, egentlig? 

Even: 
Når vi har færre områder å jobbe med, og vi jobber kontinuerlig med de områdene gjennom året, så vil jo også det vises i praksis i klasserommene. Det tror jeg det gjør her nå, i større grad enn de gjorde tidligere, når vi var litt mer flytende i forhold til innhold på pedagogiske møter. 

I forhold til å ha møter veldig jevnt, eller at man er bevisst på at møtene man har, avholdes hver tirsdag er nøkkelen til suksess, og man får kontinuitet i arbeidet. I en travel hverdag kan det være lett å hoppe over et møte eller to, men her er man veldig bevisst på å gjennomføre de møtene som settes opp. 

Christ: 
Samtidig som det settes av tid i disse møtene. Fordi det er raskt å snakke seg inn i en jungel av andre saker også, i disse møtene, så at det settes av tid til å snakke om utviklingsarbeidet hver tirsdag uansett, er jo også en viktig tilpasning. For det har vi jo sagt at det er fort gjort å spise opp møtetida, bare til vanlige driftscaser og den type ting. 

Even: 
Der har vi tatt et grep som jeg tror også har vært med å påvirke de pedagogiske møtene, i og med at vi har et idrettsmøte, eller et skole/idrettsmøte på torsdager. Der kan vi ta opp de sakene som går på de ulike idrettene, også enkeltelever. Altså, ting som tidligere spiste veldig mye ut av de pedagogiske møtene våre. 

Så nå er møtene som vi har tirsdagene mer spissa mot det pedagogiske arbeidet, og torsdagsmøtene er møter der vi tar opp andre saker som også er viktige. Men så det går ikke ut over det pedagogiske utviklingsarbeidet, i samme grad som det gjorde tidligere. 

Morten: 
Du nevnte jo litt i sted, Maria, at disse tirsdagsmøtene, selv om ikke du er der, så blir jo disse gjennomført og holdt. Hva slags rolle har utviklingsgruppa og medlemmene der? 

Maria: 
Hvis jeg vet at jeg skal bort, har vi det så konkret der vi går gjennom hvem som gjør hva. Da er alle SKUT-medlemmer forberedt på å lede møtet, gjøre klare aktivitetene, ta det videre, legge inn i sakslista, det blir skrevet referat. Så det går egentlig helt som normalt. Jeg har aldri opplevd at SKUT-medlemmer sier at de ikke vil ta den jobben. Så de er veldig innstilt på og liker også å ha muligheten til å vise at vi er ei SKUT-gruppe. At det jobbes ikke bare inne på kontoret mitt, men det jobbes også i praksis. 

Så tenker jeg kanskje òg det er verdt å nevne at vi har jo, vi begynte jo med å si det her med, at vi er en skole med toppidrett. Så vi har en stor gruppe med trenere og en sportssjef som òg er delaktig i litt den SKUT-jobben vi gjør her. Så vi tenker jo f.eks. det som handler om kunstig intelligens, klasseledelse, vurdering, er jo akkurat like aktuelt for dem. Og det har jo vært en jobb vi både har gjort og også ønsker å fortsette med, og kanskje i enda større grad. 

At klasseledelse også blir treningsledelse, på en måte at vi gjør litt av det samme, at vi ikke glemmer det helt spesielle som er å være lærer og trener på NTG. 

Morten: 
Dere nevnte jo også litt hvordan at elevene er blitt involvert, og at elevenes stemmer indirekte kommer inn i profesjonsfellesskapet når man diskuterer praksis, og at dere har spørsmål som gjør at man tar med den elevstemmen inn i profesjonsfellesskapet, det var det jeg hørte. 

Men sånn videre nå, du nevnte i sted at nå har man funnet en litt sånn form som funker, som man kan fortsette med å forsterke. Vi kommer til å fortsette samarbeidet vårt videre, men kan dere si plukke opp de punktene igjen, hvis vi liksom begynner å runde av litt, eller hva er det vi skal forsterke videre? Hva er det dere tenker at dere skal styrke og fortsette med? 

Maria: 
Fortsette å ha et levende årshjul, fortsette å være tro mot konseptet og formen, frekvensen. Innholdet kan endres, men de grupperingene og de rammene, hvis man kan si rammefaktorene, må vi bare enda styrke og holde på. 

Christ:  
Når det kommer til ren tematikk, er vi fleksible, men det er vanskelig å unngå ting som AI og vurdering, f.eks. 

Even:  
I forhold til tema har vi allerede bestemt mer eller mindre tema for neste års utviklingsarbeid, og det er gjort gjennom en Forms med lærere. Der vi vel egentlig har havnet litt på det samme som vi har jobbet med det foregående året. 

Hvis vi skal få ting til å sette seg i personalet, har vi jo sett tidligere, som blant annet med arbeidet med Vurdering for læring, at det tar tid å få ting til å sette seg ordentlig i personalet, der vi får ordentlig utbytte av det arbeidet vi gjør. 

Maria: 
Vi er glad for å fortsette samarbeidet med dere inn, som vi ser at er en styrke, og det tenker jeg også er fint å fortsette med. 

Morten: 
Hvis dere har noen tips til hvordan andre, og oss for den saks skyld, i samarbeid med universiteter og høyskolemiljøer, hva er det dere tenker er viktig at vi bidrar med, eller på hvordan man bidrar? 

Maria: 
Jeg tror det viktigste bidraget er at alle må ha profesjonsutvikling, at man ikke går på akkord med det. Å få folk til å forstå at profesjonsutvikling er ikke noe man gjør på sida, noe ekstra, man har så mye å gjøre i en hektisk hverdag. Hvis man ikke klarer å få alle skolene og skolelederne og lærerne til å se det, så er vi på drift. Så jeg tror at det å få hva – uansett midler – som man må få til å skjønne at profesjonsutvikling, er det som setter standarden for resten av skolen. 

Det administrative kan strengt tatt hvem som helst gjøre, sett på spissen, mens det å utvikle det å tenke profesjon og faglig utvikling, å være lærere og det å bruke det pedagogiske, det tror jeg er … Jeg tror dessverre ikke at alle ser like godt verdien i hvor viktig det er for alt det andre som skjer. Det er viktig for resultater, for svar på elevundersøkelser, for eksamensresultater, for standpunkt osv. Så å få alle til å se den, tror jeg er en god start. 

Så må man være tålmodig, stå i det, bruke tid, terpe, terpe, terpe, holde på temaet, ikke tenke at vi blir utlært, få inn nye dimensjoner, og som Even nevnte, ikke tenke at de møtene kan avlyses. Det må framstå som at det er noe vi gjør hver uke uansett, for det er så viktig. 

Morten: 
Ja, jeg vet ikke om det er noe mer dere har på hjertet, angående utviklingsgruppe eller rolle, eller hvordan man tenker det er lurt å jobbe i sånne strukturer? 

Even: 
Når vi starta samarbeidet med dere, hadde vi jo ønska, i mitt stille sinn, at dere hadde litt flere oppskrifter. Det var jævlig skuffende, må jeg si, at det var så lite oppskrifter fra dere. Jeg trodde dere skulle gi den her og si litt om hvordan ting skulle være, men det har dere ikke gjort. 

Men samtidig så har jo det vært en bra måte å jobbe på. Så dere har på en måte stilt de rette spørsmålene, og så har vi måttet jobbe litt mer enn jeg hadde sett for meg i starten. 

Maria: 
Du måtte gjøre jobben sjøl? 

Even:  
Dessverre. 

Morten: 
Ja, men da tenker du at det er en styrke? Blitt mer aktiv, fått tatt med eierskap selv, på noe vis? 

Even: 
Ja, jeg tror … altså, i det lange løp så tror jeg jo det er det som er viktig hvis vi skal få ting til å sette seg i organisasjonen. Så må jo.. på kort sikt er det jo veldig mye mer gunstig for oss at dere kommer inn og sier hvordan vi skal gjøre ting. Det er jo ikke så tidkrevende. 

Morten: 
Men det blir jo på en måte å modellere hvordan vi tenker praksis for eleven òg, da, hvordan man rigger og har et syn på læring, på hvordan man får det kontinuerlig inn i samarbeidstiden på skolen, da, at man også jobber med hverandre, man er aktiv, sånn at utviklingsgruppa slags modellerer en slags lærermåte å jobbe på. 

Maria:  
En lære sa at nå han gått over til å la elevene gjøre jobben i mye større grad, for elevene kan jo ønske å få det servert, men vi vet jo at det er ikke noen tomme kar som skal fylles, måten å lære på er å gjøre det sjøl. 

Morten: 
Da begynner vi å runde litt av, men hvis vi tenker oss videre neste år, hvordan skal vi jobbe i SKUT-gruppa? 

Maria: 
Jeg tenker at vi skal beholde de ukentlige møtene med pedagogisk utviklingsarbeid. Vi skal fortsette samarbeidet med dere i INN. Vi skal prøve å dra av med trenere og sportslig leder i enda større grad. Vi har allerede laget store deler av årshjulet, med få områder som vi skal bruke god tid på. Vi vil ha involvering fra lærersida, vi ønsker medvirkning fra elevene. Og vi ønsker at det skal være så konkret som mulig, og hele tida stoppe opp og lytte til hva lærerne sier. At når de syns vi jobber bra, hvis vi gjør noen små justeringer, så legger vi det inn i årshjulet. Så egentlig mye av det samme som vi gjør, men vi er hele tida på utkikk etter små forbedringer. Ting som kan gjøre det enda mer ytterligere ut mot lærere og elever. 

Morten: 
Bra. Da takker vi for samtalen og for at dere delte deres erfaringer. Så gleder vi oss til videre samarbeid.