Du lytter til SEll-podden, en podkast fra Senter for livslang læring. 

Alona

Hei, og velkommen til en ny episode av Sellpodden. Jeg heter Alona Krieken Laski, og i dag så har vi med oss Ellen Os, professor på OsloMet,som skal snakke litt om jevnaldringsrelasjoner. Og så har jeg med meg 

Vegar

Vegar Baadstø, prosjektveileder på Senter for livslang læring ved  

Universitetet i Innlandet.  

Alona 

Ellen, vi har jo invitert deg hit til oss fordi du har skrevet en doktorgrad og også forska på andre ting som bidrar til å utvikle kompetanse og kunnskap i barnehagen. Men i dag så har vi invitert deg særlig til å snakke litt om doktorgraden din, som bidrar med kunnskap og bevissthet om hvordan voksne kan støtte jevnaldringsrelasjoner med barn, da. Kan ikke du si litt om den doktorgraden din og bakgrunnen for det arbeidet der?  

Ellen 

Ja, skal vi se hvor jeg skal begynne ... Jeg har alltid vært opptatt av dette med kvalitet i barnehagen som viktig for barns trivsel og muligheter til utvikling.Og når det dreier seg om kvalitet i barnehage, så er jo relasjoner mellom ansatte og barna, og mellom barna grunnlaget for kvalitet. Og det harvært fokus i mitt arbeid de siste 20 årene å se på hvordan henger disse relasjonene sammen? Altså, hvordan henger ansatte-barn-relasjoner sammen med relasjoner mellom barn? Når jeg starta på småbarnsped på  begynnelsen av 90-tallet. så ble det i liten grad undervist om jevnaldringsrelasjoner, og det ble vi kritisert for. Og derfor så ble det min oppgave å se hva det er som fins av litteratur, og innen norsklitteratur så fantes det omtrent ingenting. Og da var det sånn at jeg gikk til internasjonal litteratur og leita. Så norsk litteratur, det sa det at ... Når det dreide seg om de yngste barna, så var de ikke  interessert i hverandre, og de hadde heller ingen kompetanse i forhold til hverandre. Internasjonal litteratur, den sa det at småbarn er  veldig … altså, de er interessert i hverandre, de er kompetente, og de har glede av å være sammen. Men det jeg lurte på da jeg leste denne  forskninga, var hvor i all verden er de voksne som nødvendigvis må være til stede fordi dette dreide seg om barn under tre år? Og de var totalt  fraværende i denne forskninga. De ble bedt om å holde seg langt unna, eller holde seg unna, og så, dersom ... Dersom det ikke var helt  nødvendig å gripe inn.  

Alona 

Jeg tenker, Ellen, det du har funnet, da, er ... Nå har vi jo plukka ut noen kategorier, da, men det du særlig har funnet ut som er viktig når det gjelder voksnes rolle og bevissthet på, er jo regulering, involvering og synliggjøring.  

Ellen 

Ja, det er jo disse tre hovedkategoriene. Når jeg skulle gå ut og undersøke dette med voksnes involvering i barns jevnaldringsrelasjoner og jevnaldringssamspill, så tok jeg litt godt i. Jeg hadde egentlig syv kategorier. Og grunnen til at jeg hadde så mange, det var at all  forskning internasjonalt oppsummerte, når det dreier seg om barns samspill og felleslek er de voksne veldig tilbakeholdne. Det sa all  forskning, så derfor tok jeg litt godt i. Så disse tre kategoriene som du trekker frem – regulering, lekeinvolvering og synliggjøring – var de  tre store. Resten av materialet måtte jeg rett og slett bare se bort fra. Jeg kunne ikke analysere alt.  

Vegar 

Om jeg tolker riktig, så fant du òg da at i disse måtene å delta i barns jevnaldringssamspill på, så var det òg muligheterfor å knytte barn sammen og legge opp til samspill og fokus som kunne bygges videre på. Og det var muligheter til å flytte barnas fokus fra hverandre.  

Ellen 

Ja, og det kunne for eksempel forekomme når unger lekte sammen, og de voksne skulle gå inn i denne leken sammen med barna, at plutselig så hadde de fokus mot ett av barna. Mens et annet barn, eller flere andre barn, ble utelukka. Det er det jeg kaller for en individorientert tilnærming. Det kunne også være sånn at de hadde en direkte tilnærming. Altså at de fortalte barna ... Særlig hvis barna var uenige da. ...hvordan skal vi løse dette? Og da ga dem noen ... Ja, restriksjoner, i stedet for å åpne opp og si hva gjør vi nå? Og de gangene hvor de åpna opp og sa hva gjør vi nå, så viste det seg at da kunne ungene ha gode forslag.  

Alona 

Men du er vel også inne på dette med at de kanskje ikke venta lenge nok heller, sånn at spesielt med disse små barna, at intensjonen var der, men så venta de ikke lenge nok heller? For å gi barna mulighet til å faktisk svare.  

Ellen 

Det er jo også et problem med småbarn. De kan trenge litt ekstra tid for å komme med svar og finne løsninger. Så man er nødt til å stoppe opp og ikke ha så høyt tempo. Det tror jeg er viktig.  

Vegar  

Ja, og her er det jo ... Og da blir jo litt av poenget at i en sånn ... Hvis man tenker at barns lek og det å støtte opp, utvide og berike barns lek, er noe man har lyst til i barnehagen. Og hvis man også ser på det med ... Både Læring i et videre perspektiv er å være voksne som kan komme inn og mediere mellom barn på en måte som viderefører samspill, og som gjør barna i stand til å finne løsninger sammen. Det er noe man ønsker.  

Ellen 

Ja da. Absolutt. Absolutt. Og det er klart at dette med mediering, dette begrepet mediering, det handler jo om å hjelpe barna sånn at de kan mestre sjøl. For det er jo et Vigotskij-begrep. Og det Vigotskij mente, det var jo det at sosial... 

Eller at mer sånne høyestående ... Aktiviteter eller ferdigheter, de  kommer først til uttrykk sosialt, ikke sant? Sammen med en mer kompetent annen. Og etter hvert kan barna mestre på egen hånd. Så det er jo noe med dette med å klare de ansatte å gi dette lille ekstra puffet. Som gjør at barn kan, kanskje neste gang, løse en konflikt på egen hånd.  

Alona 

En annen ting som du skriver om under synliggjøring som var litt tankevekkende, var jo dette her med voksne som i kanskje beste  intensjoner tar definisjonsmakten på barns følelser og opplevelser. Og det kan ikke du si noe om det, for det syns jeg det kan jo bli litt alvorlig for barns utvikling hvis det blir en mye dominerende interaksjon, da. 

Ellen 

Ja, den måten å i mindre grad oppføre at ungene sjøl kunne definere hva de opplever og føler. Eller spørre hverandre … 

Alona 

Kanskje noe som mistolker, at de tillegger barn noe eget først, eller  følelser de ikke har.  

Ellen 

Ja da, den kan tolke noe som at barna er lei seg, og så er kanskje barna sinte, eller glade eller tenksomme.  

Vegar 

Ja, og det her er  vel ... For det er jo noe som ofte blir nevnt i barnehage, den her ... Når et barn utviser atferd, så skal man prøve å få tak på hva som er det bakenforliggende. Man skal hjelpe barnet å sette ord på følelser. Du sier synliggjøring som én måte å involvere seg i barns samspill på. Fortolkning blir en del av den. Men det er ikke ... Det er jo en risikabel ting å gjøre, på noen måte. Det er jo det vi mennesker, vi fortolker hverandre. Og når vi gjør det med barna, så kan vi jo hjelpe dem å språksette hvordan de har det. Men vi kan òg definere dem, sette dem i båser.  

Ellen 

Ja, men også små barn kan ganske tidlig sette ord på hva de opplever og føler, hvis de får mulighet til det.  

Alona 

Og da er jo, til lytterne, Ellen, hvordan konkret, hvis man skal jobbe i en barnehage,hvordan gir man muligheten til det, hvordan jobber vi med det? 

Ellen 

Da må man spørre, ja, man må spørre ungene, og så kan man hjelpe dem, var du lei deg, var du glad, var du  

Alona 

Men jeg tenker, vi vet jo Ellen også at du har forskjell på kvalitet i barnehagen, og var det noe du så her i kvalitet i barnehagen som kunne bidra til for eksempel at voksne hadde bedre tid til å spørre barna, kanskje? Er det noe ved styrerrollen, eller noe du har sett?  

Ellen 

 Jeg har sett det, ikke i denne undersøkelsen, men i andreundersøkelser, så har vi jo sett at styreren har en viktig funksjon i forhold til det at det skal være mulig å ha høy kvalitet i barnehagen, blant annet. Så så vi det i et prosjekt vi hadde for Oslo kommune. Der var det sånn at det var veldig tydelig styrerens viktige funksjon.  

Vegar 

Og det var blant annet òg med rett og slett ... Vi snakka jo om det litt tidligere, men altså ... At du setter deg på agendaen, at du er opptatt av det, du som styrer.  

Ellen  

Jeg var i én barnehage hvor det var veldig god kvalitet, og der var styreren veldig aktiv. I tillegg så hadde de  ansatte ... Jobba mye med det vi kan kalle for arbeidsdeling mellom de ansatte, sånn at alle visste alltid hva de skulle gjøre. Så én ordna med mat, én hadde samlingsstund, mens en annen skifta på. Så logistikk er faktisk et viktig aspekt ved kvalitet.  

Alona 

Ja, for det er jo også interessant her, er at én ting er jo antall hender, men så er det jo også hvordan disse er disponert, da, som du er litt inne på her, sånn at det blir litt tydelig hva som er ansvarsområdet.  

Vegar 

Da er det overraskende, for det vi snakka om innledningsvis, var vi litt inne på nyansene i det å involvere seg i barns jevnaldringssamspill. Men mange av de nyansene,du må ha et visst mentalt overskudd for å klare å forholde deg til dem. Og da er da sånne enkle grep, som å f.eks. avtale at ... Ja, nå mellom klokka åtte og ni, så kan jeg ta imot de som kommer, og så kan du ha ryggen fri og føle deg helt trygg til å sitte på gulvet sammen med de der.  

Ellen  

Ja, og i tillegg dette med organisering, så er det også den pedagogiske innretninga. Og det jeg fant, var jo det at i involvering eller mediering av jevnaldringsrelasjoner så ... Så var på en måte mine kategorier ... Analysekategorier var om de var individ- eller gruppeorientert, og om deres involvering var direkte eller indirekte. Og hvis de var  individorientert, så var de veldig opptatt av det enkelte barn, og ikke de andre barna rundt. Sånn at f.eks. hvis det var en uoverensstemmelse,  så var det liksom den ene ungen som de forholdt seg til. Mens gruppeorientert involvering mer handla om å forholde seg til de, ja, flere barn som var involvert. Og direkte og indirekte, det gikk på det at når de var direkte, så fortalte de barna hva de skulle gjøre. Mens når de var indirekte, altså hadde mer en indirekte tilnærming, så åpna de opp for at barna sjøl kunne bidra til løsninger. Og det er klart, med små barn så er man mer direkte. Man sier mere du må gjøre sånn, eller du må gjøre sånn. Men det er også mulighet for å prøve ut og begynne med mer indirekte, sånn at barna får mulighet til å komme med løsninger på egen hånd, for det lærer dem.  

Vegar 

Og der er det jo litt, apropos Vygotskij, at du må jo investere i en viss tid, og du må ha en tanke om hvordan du skal lære barna å kjenne og vite hvor de står, sånn at du kan finne ut hva det er jeg må fortelle, og hva jeg kan utfordre dem på, altså de med proksimale utviklingssoner, hva er neste steg for det?  

Ellen 

Mm, ja, absolutt, du må kjenne barna, og du må prøve deg frem. Men jo yngre barna er, jo mer direkte er vi.  

Alona  

Og så skriver du jo dette med å se barnet som en aktør, og det handler om å gi barnet muligheten, da, og kanskje, som du er inne på, kanskje litt hint, prøve å spørre? Hvordan kan dette løses? I hvert fall invitere til det. For det er jo en rollemodell som voksne også har, for barnegruppa. Som er spennende.  

Ellen 

Ja, og vi ser jo det at et av de eksemplene mine er et barn som  gråter, og så kommer barnehagelæreren bort, og i stedet for bare å begynne å trøste, så spør hun hva var det som skjedde her, og da viser det seg at unger på nærmere to år kan svare, og hun svarte Ikke lov å slå. Og da kunne man nøste videre på det, så fikk hun litt trøst.  

Vegar 

Og det er en  læringssituasjon. Det er sosial kompetanse, det er språk. Det er jo de her tingene som vi på en måte ... Hvis du, jeg syns, for ofte ser en lei tendens til å skille mellom det her med omsorg og læring i barnehagen,men da ser man jo hvor tett forbundet de er. Jeg tenker litt på det med pragmatiske perspektiver på læring, men òg språklig læring. Det er jo en del av det sosiokulturelle perspektivet at vi lærer når vi får lov til å samhandle med andre i meningsfulle situasjoner ... Som er meningsfull for meg, ikke bare for deg. Men at hun tar tak i den situasjonen der jenta gråter og tydeligvis er emosjonelt investert i det som skjer, og så begynner vi å språksette, det har jo en helt annen relevans enn å f.eks. skal ha hun jenta til å sitte og si hva det er som er på det her bildekortet, for å ta det som eksempel.  

Alona 

En annen spennende ting er jo det at det å … apropos jevnaldrende relasjoner, det å oppfordre barnet til å si fraselv istedenfor at voksne får den politirollen, som jeg vil kalle det, men faktisk å kunne si fra til at noen overskrider grensene, så du noe eksempel på det?  

Ellen 

Nå må jeg tenke meg litt om, så jeg noen eksempler på det …  

Alona

Om det var voksne som gjorde dette på en god måte?  

Ellen 

Ja, jeg tenker det med stille åpne spørsmål var én måte å få barna til å uttrykke, men også … Altså det å være i samtaler hvor du mere spør, i stedet for å på en måte avskjære et fellesskap.  

Alona 

Ja, og det er jo noe vi ser også når barna blir eldre i skolesammenheng, at det stilles veldig mye lukka spørsmål istedenfor å stille spørsmål som mere åpner for et svar.  

Vegar 

Det kjenner jo jeg som, både som tidligere barnehagelærer, men som forelder òg, at det her er jo lett å snakke om, og så er det vanskeligere å gjøre, for du kan jo bli utfordra både på, altså det, det kan være å få folk på jobb, og det kan være stress, og det kan være ting i relasjoner som gjør det vanskeligere å ha et kaldt hode.  

Ellen 

Ja, absolutt. Men det at man i barnehager ofte har dette individfokuset, å forholde seg til ett og ett barn, gjør jo også at man ikke rekker over alle temaer. Så det er ganske viktig dette med å involvere flere barn i samspillene.  

Vegar 

Er det en enkel måte å beskrive skillet mellom den individtilnærminga og den kollektive tilnærminga til barn og barnegrupper?  

Ellen 

Det handler i stor grad om å kunne involvere flere barn i samtaler. Ofte ser vi det at samtaler som Starter med at flere barn er engasjert, ender det opp med at en ansatt sitter med ett og ett barn. Spesielt i en barnehage hadde de samtaler hvor alle ungene rundt bordet under måltider var involvert,som varte i kanskje en times tid, og som veksla mellom ulike temaer. Disse ungene var under tre år. Det begynte med hvem som skulle få gå i bursdagstog, og det fortsatte med årstider. For de begynte å snakke om  når de ... Det handla om å gå først i bursdagstog, faktisk. Det var en som ikke hadde bursdag, så gjerne ville gå først i bursdagstog, og det fikk han jo ikke, og deretter ble det snakk om. En samtale om årstider, for den snakka om når de hadde bursdag, og så var det utestemme og innestemme, altså det var en samtale som bare gikk fra tema til tema og varte en times tid.  

Vegar 

Læringa og samholdet og relasjonsbygginga som kan være i det. Jeg  begynner òg å tenke på det her med ... Nå kommer jo jeg nettopp ifra mobbekonferanse, og da har de snakka mye om det her med å styrke en gruppebasert tilnærming når det kommer til mobbing, og det å styrke grupper og det f.eks. i konflikter mellom barn. Når det har skjedd noe som noen ikke syns var greit, og så ha en samtale med gruppa omkring, for å liksom ... Hva er det som har skjedd der? Hvilke verdier er det som er på spill her? Hvilke er det vi vil at jeg skal være? Kontra det der som du var inne på. Ta den som gjorde deg til side, f.eks.  

Ellen 

Det hjelper heller ikke, særlig hvis du er en ansatt alene med ei gruppe med barn. Og det er mange konflikter ... De sprer seg ofte disse konfliktene mellom barna. Og hvis det er mange konflikter på gang, så tar du den ene, og så klarer du å stoppe den. Men da kommer jo neste konflikt til å blomstre opp. Den neste har eksempler på det også, så tar du den neste og den neste og den neste,mens det hele tida kommer nye konflikter.  

Alona 

 Så det blir sånn brannslukking? 

Ellen 

Ja, det blir brannslukking i stedet for at du klarer å stoppe det.  

Alona 

Men jeg blir jo litt nysgjerrig på den måltidssituasjonen. Du skriver jo også kanskje litt om samlingssituasjonen. Altså disse fellesaktivitetene, da. Hvis jeg går litt mer inn på det eksempelet, så hva krever det av den voksne? Hva slags kompetanse skal den ha for å få alle med, da? Hvordan legger den til rette for deltakelse?  

Ellen 

Altså, det handler jo om kanskje å være en god leder. Det vil jeg tenke at det gjør. Hvor du er i stand til, samtidig som du ser det enkelte barn, også rette blikket mot de andre. Og gir dem også muligheter til å bidra. Men det krever en veldig akt. En effektiv voksenrolle, og en voksenrolle hvor du inkluderer, og ikke bare rette fokuset mot den ene. Den ekskluderer de andre barna.  

Alona 

Og så er det jo sånn, Ellen, at det bygges stadig større barnehager. Barn blir særlig del av en større gruppe. Har du noen tanker om det, i de funnene du har, at det er lite kompetanse på å lede grupper?  

Ellen 

Altså, det at det blir større grupper, er jo flere barn, og marginat med ansatte er jo en problematikk som vi kjenner til. Men samtidig så handler det jo ikke bare om å være ... Om gruppestørrelse og antallet voksne. Det handler også om at de ansatte må være aktive. Den gangen da jeg gjorde den undersøkelsen som resulterte i doktorgraden, så var det stort sett ikke så store grupper, og det var tre ansatte i hver småbarnsgruppe. Så det var ikke de store forskjellene når det gjaldt forholdet mellom ansatte og barn.  

Alona 

Men bare for å … altså, ansattes kompetanse er jo det viktigste her, men det er kanskje mer utfordrende hvis barnegruppa blir større, eller hva tenker du om det?  

Ellen 

Jo da, absolutt, og det er klart at det er … det er … Altså, er det for mange barn og for få ansatte, så er det ikke så lett å skape høy kvalitet.  

Vegar 

 Og det er vel noe kanskje man ser i de, altså der ... I Base barnehage, for eksempel, der det kan være veldig store barnegrupper. Og for så vidt sammen med voksentetthet, så er det vel òg sånn at det vi snakka om i stad, altså dette med den organiseringa. Det didaktiske arbeidet rundt det blir enda viktigere, for da må man tenke på ... Hvis vi alle 40 setter oss i samme rom, så blir det tøft å ha en samtale. Gående uansett. Så da er vi jo tilbake på det. Det er sånne linjer vi kan trekke òg til f.eks. der man har måltid òg, at bare en så enkel ting som at hvis vi ikke har dekket på ferdig før måltidet begynner og voksne blir gående fram og tilbake for å hente ting, f.eks., så vil de ikke kunne sitte med ungene å føre samtaler.  

Ellen 

 Det var ganske tydelig i dette materialet også, at de voksnes organisering av arbeidsdeling var viktig. For hvis alle springer fram og tilbake, så ... Blir det en veldig oppstykka kommunikasjon med barna.  

Vegar 

Tilbake til det med styrer sin rolle og egentlig pedagogisk leders rolle. Det blir snakka om, spesielt med styrer, den rollen du har som portvokter for hva dere skal slippe inn i barnehagen og ikke, og hva dere skal ta dere tid til. Men også som oversetter av styringssignalene som kan komme både fra statlig hold og ... Men vi ser jo òg i flere kommuner at det kommer fra kommunalt hold òg, og det blir noen sider med ord du skal forholde deg til til slutt. Men altså, å oversette inn disse, f.eks. alt fra indikatorer på hva som er et godt språkmiljø, hva som er et godt lekemiljø, læringsmiljø hos oss, altså det å kunne oversette det til hvordan synes dette når vi planlegger måltidene våre, når vi har måltidene våre, Hvordan synes dette i hvordan voksne forholder seg til barn ute i lekene. At vi oversetter det, hvordan det ser ut hos oss i de situasjonene vi har hver dag, framfor å føle presset på at alt dette må bety at vi ... Begynne med noe nytt, framfor at vi jobber med å ha et kritisk reflektert forhold til det viuansett gjør hver dag. Det du har forska på, det du snakker om og det du har skrevet, er veldig relevant. Det er en synliggjøring av det faglige, av det vi gjør sammen hver dag.  

Ellen 

Ja, det er kjempeviktig at man har en god organisering av hverdagen, fordi at det skaper forutsetninger for å være en god ... Altså, det er ikke tilstrekkelig, men det skaper forutsetninger for å kunne være gode ansatte, gode barnehagelærere. 

Alona 

Og så syns jeg det er interessant, Ellen, det som du også trekker fram,  altså for noen ting kan jo være altså fortolkninger, altså denne individorienteringen blant annet, som kanskje er våre vestlige briller, sier litt om det som du ser, som kanskje ikke er noe som rammeplan sier, men samspillet blir litt prega av de brillene vi leser det med, da. Og det så jo du, at det var en veldig tendens til individorientering.  

Ellen 

 Ja, at man er opptatt av det enkelte barn, og da er det noen barn som går under radaren. Det er bare sånn det er. Barnehage er en gruppesetting, og man er nødt til å forholde seg til barna i gruppa. Det man ser, er at når man klarer å være mer gruppeorientert, og det har jeg jo jobba mer med etter denne doktorgraden, det er jo det ... Det man ser, er jo det at når de ansatte er mer gruppeorientert, så er også kvaliteten på samspillet høyere. At det er mindre restriktivt og mer utdypende.  

Alona 

Ja, og det syns jeg er spennende, dette som du er inne på, om denne vestlige vektleggingen faktisk kan hemme barns utvikling litt i  gruppesammenheng, da, og jevnaldringsrelasjoner?  

Ellen 

Ja, det styrer det i hvert fall, i en sånn individualistisk tenkning. For noen barn, eller ja, kanskje for alle barn, men det er noen barn som ikke får så mye da. Og det er veldig lett å overse noen barn. Noen barn, de forsvinner. Altså, man må være veldig oppmerksom for å få med alle barna, fordi noen barn, de trekker seg bort. De er forsiktige og trenger litt ekstra støtte. Da blir det viktig med ansatte som er oppmerksomme, og som har fordelt arbeidet mellom seg.  

Alona 

 Ellen, hvis vi skal starte å oppsummere litt, hva tenker du er det viktigste her å trekke ut av den forskninga du har forska på?  

Ellen 

Ja, når det gjelder denne doktorgraden og dette med voksnes mediering av jevnlyse relasjoner, så handler jo det om å støtte opp under de relasjonene som kan bli mellom barn. Jeg tenker at det jeg fant som var resultatet av doktorgradsarbeidet mitt, var at de ansatte i veldig stor grad – jeg sa i begynnelsen at forskning generelt sa at det var lite – medierte barns jevnaldrende relasjoner. Det er et barnehagepedagogisk fenomen. Men det var mye individorientering, altså ett og ett barn, og det var mye direkte. Man fortalte barn hva de skulle gjøre, og skisserte løsninger, istedenfor å hjelpe ungene å finne løsninger sjøl, noe som er viktig for deres utvikling og læring. Jeg tenker at det er ganske viktig hvis samspillet mellom ungene skal fortsette etter de ansattes involvering, så er det ganske viktig at man har en vedvarende involvering. For eksempel hvis man kommer inn i en uoverensstemmelse, så stopper man ikke bare der, men man gir noe som ungene kan gå videre på, sånn at leken og samspillet fortsetter. Det tenker jeg er ganske viktig, og det er mange gode eksempler. Det som handler blant annet om dette med å gi ungene litt tid til å holde på med sitt. Det var et måltid, for å ta et eksempel, det var et måltid hvor det var en jente som begynte å leke med vaskeklutene. De skulle egentlig gå fra bordet, og der satt det riste, riste, riste, og de lekte. Rista disse vaskeklutene, og det kom en gutt og blanda seg inn og begynte å synge Bæ, bæ lille lam, og det var høy og glad hvin. Og da lot den assistenten som var til stede, holde på. Og så sa hun til slutt, når det var veldig mye synging, at hun skulle tro vi var på rockekonsert. Det er noe med å gi barna muligheter til å fortsette det som er morsomt, spennende og utviklende samspill. Og også gi dem mulighetene i vanskelige situasjoner til å finne løsninger sjøl og hjelpe hverandre. Vi ser det at toåringer kommer andre toåringer til, til unnsetning i vanskelige situasjoner. Hva er det Astrid, er det en toåring som sier. Så jeg tenker det er ganske viktig at de ansatte er oppmerksomme på de mulighetene som ligger i jevnaldrendes relasjoner, og gir ungene muligheter til å utvikle det.  

Vegar

Og det å løfte deg fram, sånn som du gjør nå, det er jo noe man kan gjøre i barnehagen sin. Og for å gå tilbake til det ledersporet i det her, da, å fasilitere for at man sånne fortellinger kan bli tatt inn i fellesskapet og sett på sammen. For eksempel ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon, å skrive noe og skrive stikkord til seg sjøl i en loggbok eller noe.  

Alona

Og så tenker jeg, det som du har gjort Ellen, er jo å gi noen fagbegreper til å analysere disse situasjonene sammen. Hva er det jeg faktisk gjør når jeg regulerer, involverer og synliggjør, og hvordan kan vi utvikle den praksisen sammen? For det er jo som du sier, det ligger veldig mange muligheter i disse jevnholderelasjonene, og de må vi ta vare på og få mer kompetanse om.  

Ellen 

Og så er det ganske viktig å tenke på at vi ikke skal være helt involvert hele tida. Jeg har adoptert et begrep fra ei som heter Sylvie Rayna, fransk forsker, som snakker om good distance. Så har jeg sagt at når det dreier seg om dette med å forholde seg til småbarns jevnaldringsrelasjoner. Og så skal man ha en aktiv distanse. Man skal være der, og så skal man bidra og støtte ungene når de trenger det. Men man skal også kunne trekke seg tilbake og gi  ungene mulighet til selv å utvikle egne samspill. Og skjer det noe, så kan man gå inn i det.  

Alona 

Da takker vi deg, Ellen Os. Tusen takk.  

Ellen 

Takk for meg.