[VEGARD]

Hei, og velkommen til denne podkasten som skal handle om det å lede utviklingsarbeid der utviklingsarbeidet er støtta av nettressurser, eller et nettkurs.

Jeg heter Vegard Meland og jobber ved Universitetet i Innlandet.

Og med meg i den samtalen her, så har jeg fått Elise Norland Sørheim, som er rektor ved Ryfylke læringssenter i Strand kommune.

Velkommen til deg, Elise.

[ELISE]

Takk for det!

[VEGARD]

Hvem er egentlig Elise?

[ELISE]

Jo, jeg er rektor på læringssenteret.

På Jørpeland, vi har elever fra Strand kommune og Hjelmeland kommune.

Jeg har jobba som lærer på Ryfylke læringssenter siden 2014, og ble rektor i 2020.

Fem år.

[VEGARD]

Så du har vært ved samme stedet ganske lenge?

[ELISE]

Det har jeg. Trives godt.

[VEGARD]

Og du har jo også som leder, da.

Du har jo både leda utviklingsarbeid, det er jo en del av ... Det er jo rektorjobben, det er jo det å stå i og lede utviklingsarbeid.

Men dere har jo både læreplan

Dere har arbeida med læreplan, dere har jobba med vurdering, og dere har også jobba med intensive lesekurs.

Dere har jobba med dette utviklingsmessig sett, men med støtte av nettressurser, det stemmer vel?

[ELISE]

Ja.

[VEGARD]

Og det er en av hovedgrunnene til at du også er med i denne podkasten her.

Podkasten er for ledere, spesielt fokusert på forberedende opplæring for voksne.

Og for de som ønsker å drive utviklingsarbeid i støtte av nettressurser.

Før vi går inn i nettressurser og lederskapet der, har jeg lyst til å utfordre deg litt om det å lede, eller det å være leder.

Hva legger du i, eller hvordan forstår du det å være leder i utviklingsarbeid?

[ELISE]

Det tenker jeg er noe av det viktigste ved jobben min, å lede utviklingsarbeidet.

Så det er viktig at jeg rydder tid til å drive med dette.

[VEGARD]

Så tid er en nøkkelfaktor?

[ELISE]

Ja, det er det.

[VEGARD]

Så er det andre ting som framstår som veldig viktige for deg, i forhold til dette med å ha kontroll på tid.

Er det andre elementer?

[ELISE]

Jeg må lage strukturene som legger til rette for lærernes kunnskapsarbeid.

Så jeg må prioritere vekk det som forstyrrer, jeg må prioritere tida, og jeg må sørge for at vi i fellesskap utvikler et profesjonelt læringsfellesskap som er bærekraftig.

[VEGARD]

Du nevnte et viktig stikkord, det med profesjonelle læringsfellesskap.

Du kjenner jo godt til Eirik Irgens og utviklingshjulet for en organisasjon i bevegelse, som danner fire rom.

Vi kan altså kanskje legge inn den modellen under denne podkasten her.

Der er det en spenning mellom drift og utvikling, og mellom det individuelle og det kollektive.

Og når man ser på utvikling i det kollektive rommet, så er rom for kollektiv utvikling der de profesjonelle læringsselskapene ligger.

Jeg opplever at du sier at det rommet, det er viktig.

[ELISE]

Det er viktig, og det er viktig å få lærerne inn i, og at de òg reflekterer over hvordan de bruker sin tid i de ulike rommene.

At vi har brukt den modellen konkret til bevisstgjøring, og vi har brakt til oss kunnskap om hvorfor det er viktig å bruke tid i det kollektive utviklingsfellesskapet.

[VEGARD]

Det er også en sentral føring i læreplanverket, i kapittel tre og fem, som heter Profesjonsfellesskap og skoleutvikling.

Det høres ut som du tar rommet for kollektiv utvikling virkelig på alvor.

[ELISE]

Ja, for vi vet at det er viktig for elevenes læring.

[VEGARD]

Og så er jeg litt interessert i å høre dine tanker om ... For når vi snakker om forberedende opplæring for voksne, så er det ganske tydelig at man i læreplaner er opptatt av at elevene eller deltakerne skal være aktører i egen læring.

Men det her er jo en ting som man kan trekke over til lærerne, altså i utviklingsarbeid.

Skal lærerne være aktører i egen læring, da?

Skal de være lærerne når de driver i utviklingsprosesser?

Litt ledende spørsmål.

[ELISE]

Ja, det er et viktig spørsmål.

Lærernes sin rolle i læringsfellesskapet. De har jo òg fått et større ansvar for å utvikle skolen i den læreplanen.

Og dialogen er viktig, det er den som er grunnlaget for læring, relasjon og utvikling.

Så å utvikle kulturen til å bli lærende, det er et stort arbeid, og det jobber vi med.

[VEGARD]

Du nevnte strukturer, at du som leder sørger for å ha strukturene på plass, og legge til rette for arenaene slik at de kan være i læringsfellesskap.

Jeg har snakka med deg tidligere om viktigheten av at man i læringsfellesskapene diskuterer og utvikler forståelser sammen.

Det som går på tolkningsfellesskap, kan du si litt om det?

[ELISE]

Ja, det tror jeg er veldig viktig at vi sørger for at vi snakker om hvordan vi forstår de sentrale begrepene vi bruker.

Vi begynner med verdier og visjon, som noe vi må ha en enighet om, og det må vi utvikle i fellesskap.

Jeg tenker det er viktig at vi snakker om hvordan vi forholder oss til ny kunnskap når vi skal i gang med et utviklingsarbeid.

Og vi må være opptatt av hvorfor skal vi jobbe med dette.

Vi må være enige om at det er viktig, at det er viktig for elevenes læring.

Og da må vi bruke tid på å tolke sammen.

[VEGARD]

Og så har jeg et spørsmål knytta til dette med forankring, medvirkning.

For når vi sier at elevene skal være aktører, så medvirker det jo.

Når vi sier at lærerne skal være aktører og lærerne sånn, så skal de også medvirke.

Og så har vi også vært inne på dette med læringsfellesskap.

Har du noen ytterligere tanker rundt dette med forankring, medvirkning og læringsfellesskap?

[ELISE]

Ja, jeg tenker det er viktig at jeg som leder anerkjenner den kompetansen lærerne allerede har, og da må jeg jo ha kunnskap om hva slags kompetanse de faktisk har.

Det å være lærende er jo å sette seg i en sårbar situasjon, for da er det jo noe en ikke allerede kan.

Men så har en med seg mye kompetanse, og den må få lov til å spille inn på det vi skal utvikle ... Altså, ja.

Alle voksne har med seg kompetanse.

Lærerne har med seg mye erfaring og kompetanse inn i det lærende fellesskapet, og den må jeg som leder anerkjenne.

Og den må vi bruke og bygge videre på.

Vi begynner ikke med noe helt nytt noen gang.

[VEGARD]

Det å kjenne lærerne sine, anerkjenne kompetansen de har, men også utfordre dem til å sette ord på kunnskapen og kompetansen sin, slik at man gjør taus kunnskap eksplisitt.

[ELISE]

Det tenker jeg er viktig.

Og så er det det med å ha en tydelig og konkret forventning til at vi har et kollektivt ansvar, at alle skal bidra inn i læringsfellesskapet.

[VEGARD]

Det er også et utrolig viktig poeng, for det er fort gjort at noen kan peke på deg, Elise, men det er jo her du får fikse.

Det her var du som dro inn, og da må du fikse det sjøl også, men alle har et medansvar.

Da kommer jeg også til å tenke på Knut Roald, jeg så en film med han en gang, han snakker om at alle har et ansvar for å komme med forestillinger, altså ideer, og bidra inn, men de må også ha ansvar for å komme med motforestillinger, altså det å være kritiske.

Så jeg tror det er et perspektiv som jeg opplever at du er opptatt av, da.

[ELISE]

Ja, det tenker jeg er viktig, for det vil alltid være motstand mot endringer.

Og det at den blir satt ord på, og at det blir noe i rommet som vi kan snakke om og diskutere, det tenker jeg er bra for å justere oss i forhold til det vi skal jobbe med.

[VEGARD]

Jeg har jobba med ulike typer evalueringer, og noe av det vi ser der, som ledere uttrykker.

Jeg vet ikke om du kjenner det igjen i det, jeg tror kanskje du gjør det.

Du nevnte dette med tid, og du nevnte dette om det med å prioritere som viktige elementer for lederen.

Det vi ser i forskningen og i evalueringene jeg har jobba på, så sier lederne at det handler mye om akkurat de tingene der, men også det å være til stede og være tålmodig.

For da får man muligheten til å lære sammen med lærerne.

[ELISE]

Ja, det tenker jeg jo òg er den mest spennende delen av jobben.

Så en må ikke tenke at først så skal vi ta driftssakene på dette møtet, og så er det de siste minuttene på slutten vi skal drive utviklingsarbeid.

Jeg har prøvd det, men det går ikke så bra.

En må ha egne møter til det.

Sånn at vi er forberedt og vet at nå er det dette vi skal holde på med.

For vi kan holde på med drift hele veien, det er ikke det vi skal.

[VEGARD]

Da er du litt tilbake til utviklingshjulet til Irgens igjen.

Nå er det her bare litt innledende spørsmål i forhold til hva du tenker om lederskap og det å lede utviklingsarbeid.

Du er inne på mange viktige ting, for du står i en spenning mellom drift og utvikling.

Man må jo jobbe med drift, men ofte blir man kanskje fanga i driften.

Og så får man ikke muligheten til å jobbe med utvikling.

Så det å skille de to arenaene, hvis en skal kalle det det, fra hverandre ... Og dette med å sette strukturer, tid og tålmodighet ... Anerkjennelse av kompetanse opplever jeg at du sier er viktig.

Og rett og slett gjøre en prioritering og faktisk stå i det.

Holde det varmt gjennom å bruke de profesjonelle læringsfellesskapene.

Altså rommet for kollektiv utvikling.

Er det et bilde du kjenner deg igjen i?

[ELISE]

Ja, det er det vi prøver å få til, og som vi ser at det er det som fungerer.

[VEGARD]

Kjempebra.

Da skal vi gå inn litt på den biten som går mer spesifikt på det å lede utviklingsarbeid der man støttes etter nettressurser.

For dere har jo støtta dere til en nettressurs som handla om vurdering spesielt, men også litt om læreplan og dette med intensive lesekurs.

Kunne du kunne fortelle litt om det?

[ELISE]

Jo, det kan jeg.

Vi har erfaring med to nettressurser fra HK der fra før, og vi opplevde de som faglig gode, sånn at vi får mulighet til å presentere for alle som jobber ved skolen, forelesninger som er forskningsbasert og oppdatert.

Og vi kan bruke disse ressursene akkurat som vi ønsker, sånn at det passer i vår situasjon.

Det har vi tenkt var veldig bra.

[VEGARD]

Hvis en ser for seg de ulike ressursene ... Det kan være filmer, det kan være podkast som vi lager nå, eller det kan være tekster og ulike typer oppgaver.

Kan du forklare litt sånn som ... Hvor starter arbeidsprosessen?

Altså, åpner dere bare nettressursen og starter sammen med lærerne og sier at ... Oi, nå skal vi se en film sammen.

Nå ser vi den, så skal vi diskutere litt etterpå.

Eller skjer det noe i forkant?

[ELISE]

Ja, det er nok best at det skjer noe i forkant.

Vi har gjort det på litt ulike måter.

Det beste var å involvere hvert fall to ressurslærere som forbereder seg sammen, og setter seg inn i hver leksjon før vi bruker det i læringsfellesskapet.

Sånn at vi planla økta i Læringsfellesskapet, og så på hvor vi burde stoppe i filmer som varte mer enn ti minutter, for det så vi at vi ofte måtte gjøre.

Kanskje formulere spørsmål før vi viste filmene.

Sånn at det at noen var godt kjent med innholdet på forhånd og hadde en plan med det, det så vi var god bruk av tida.

[VEGARD]

Veldig spennende, Lise.

Når jeg lytter til deg nå, så når du snakker om at du som leder utfordrer å få med deg to lærere, eller noen lærere ... Det er det som Dag Ingvar Jacobsen, som er organisasjonsforsker, kaller det for endringsagenter.

Medspillere med deg som rektor til å legge til rette for å lede, sånn jeg forstår dere, altså starte på en måte hele læringsarbeidet hos dere med at dere setter dere ned sammen og ser på disse ressursene, hva er det for noe, hvordan kan vi bruke det her, og at dere også faktisk kanskje tilpasser.

Det kan være en film med oppgaver under, men det er ikke sikkert de passer så godt til dere.

At dere da gjør kalibreringer og tilpassinger og setter dere godt inn før dere jobber med lærerne.

Stemmer det?

[ELISE]

Ja.

[VEGARD]

Og hva skjer når lærerne er aktivert?

Når de faktisk får se dere filme eller diskutere og jobbe med det, kan de si noe om de prosessene der?

[ELISE]

Det med de filmene er en fin måte å få presentert teori på.

Og vi ønsker jo at det vi gjør i klasserommet gir god læring.

Og det engasjerer lærerne å få ny kunnskap og få diskutere den i fellesskap.

Det er min erfaring.

Og de ønsker tid til å reflektere sammen over det de har sett, og planlegge.

Hva skal vi prøve ut av dette?

Hvordan skal vi gjøre det?

Altså det ... Det er fint å få nye stemmer inn som ... Ja.

Som inspirerer og tilfører noe annet, da.

[VEGARD]

Men hvis det kommer ting i ressursene som utfordrer, eller der er vi kanskje ikke helt enige, eller her lugger det litt, hva tenker du da?

[ELISE]

Ja, da har en jo flere muligheter.

Det kommer litt an på.

Men det å se filmer fra praksisfeltet, f.eks., med noen som gjør det på andre måter enn det vi ville gjort.

Så er jo det med å bevisstgjøre oss på hva vi gjør, og hvorfor vi gjør det sånn.

Og hvis vi tenker at ...

Nei, vi tror ikke helt på at det er den måten vi skal gjøre det på.

Så er det jo med til å utvikle oss, da.

Og vår forståelse av hva vi holder på med.

[VEGARD]

Når man da jobber med kunnskapen, men også ser eksempler fra praksis, at man faktisk ...

... er litt kritiske, men samtidig som vi ikke stenger døra og sier at dette er ikke aktuelt for oss.

Det er undrende, men også kritisk.

Hvorfor gjør de det på akkurat den måten?

Det må jo være bedre å kanskje gjøre det på en annen måte?

Så det å undre seg sammen ...

Du er opptatt av å utvikle tolkningsfellesskapene, forståelsene du var inne på.

Sette ord på egne kunnskaper og kompetanse, bli kjent med hverandres tause kunnskaper gjennom å gjøre den eksplisitt.

Men også det å utfordre hverandre i forståelser når man møter kunnskap eller ser andre eksempler.

Du nevnte en spennende ting til.

Det skjer jo noe etterpå.

Man kan kanskje bli klokere sammen, og utvikle tolkningsfellesskapene sammen, men så leder det mot noe mer, mot praksis.

Du nevnte utprøving.

[ELISE]

Ja, og det er fint å gå og prøve ut i klasserommet sitt, og ta med tilbake og snakke om det i læringsfellesskapet.

At en utforsker, undersøker sammen, det tenker jeg er en viktig del av læringa.

[VEGARD]

Men det kan hende, som du sier, at dere diskuterer jobber i læringsfellesskap, og så utfordrer du eller dere hverandre til å prøve ut noe i praksis.

Det er jo kanskje noen lærere som syns det er litt skummelt, å prøve ut noe som ... Oi, dette hadde jeg aldri tenkt jeg skulle prøve ut, men jeg blir litt usikker, da.

Hva kan man gjøre da?

[ELISE]

Ja, det tenker jeg er viktig å ha rom for å prøve og feile.

Og som du var inne på med hvis en møter noe en ikke er helt enig om i nettressursen, eller enig i, så er det òg sånn at hvis en har prøvd ut noe som faktisk ikke gikk så bra, så er det læring i å snakke om det òg, med kollegene sine, og det er ...

Viktig at en tør å gjøre feil, og da er det viktig at jeg som leder legger til rette for psykologisk trygghet i rommet.

At vi jobber med arbeidsmiljøet vårt, og med læringsfellesskapet.

At det er rom for alle stemmene.

[VEGARD]

Nå leker jeg meg litt med en sånn tanke her, da.

At du utfordrer lærerne dine, og så utfordrer de seg sjøl til å prøve ut noe i praksis.

Og så prøver de deg ut sammen med deltakerne eller elevene i forbundet med opplæring for voksne.

Og så gikk det skikkelig dårlig.

Men så at lærerne da sier ja men, så bra, kanskje vi kan lære noe.

Hvorfor gikk det ikke så bra?

Er det noe som kunne ha skjedd, eller har skjedd hos dere?

[ELISE]

Ja ... Det gjør det.

Ja ... Ofte vil de jo stoppe seg sjøl ganske snart, da. Når de ser at ting ikke fungerer.

[VEGARD]

Jeg er ikke sikker på at de er så entusiastiske.

Ja, så bra at det gikk dårlig, men at det ikke gikk som man hadde tenkt ... Ikke si at ja, men da kan vi gi opp.

[ELISE]

Ja, jeg tenker ikke at en trenger å gi opp og tenke at det skulle vi aldri ha prøvd, men at det gir læring òg å prøve noe som ikke fungerte.

[VEGARD]

Det er jo så utrolig mye å lære gjennom feilene.

Men hvorfor gikk det sånn?

Det er der virkelig læringa ligger.

Og så nevnte du en ting til dette med å dele erfaringene.

For én ting er det å utfordre seg, og det kan være tøft og krevende for lærere også.

Ja, skal planlegge og prøve ut noe, dem setter seg litt sånn sjøl på spill, men hvor det er rom for prøving og feiling, da.

Men så er det noe med at de gjør seg noen erfaringer som man må få spredd videre.

Og da er vi inne på det med erfaringsdeling, som jeg opplever at du er opptatt av, da.

[ELISE]

Ja.

Det er veldig fint når vi deler erfaringer i fellesskapet.

Det gir veldig gode, spennende samtaler.

Jeg tror ikke alltid at en tenker på på forhånd hvor verdifullt det er.

For det er ... Altså, en reflekterer sammen, og det skaper noe.

[VEGARD]

Jeg bruker ofte metodikken gjort, lært, lurt.

Kan du si noe om hva vi gjorde, hva vi lærte, og hva syns du var lurt i forhold til det arbeidet dere gjorde da dere brukte nettressurser?

[ELISE]

Vi har jo brukt to ulike nettressurser.

Og det vi har erfart, er at det er bra at det er to det vi kaller ressurslærere, da.

Men du kaller de endringsagenter.

Men de har forberedt seg på forhånd, formulerer kanskje spørsmål til filmene vi skal se.

Har funnet punkter hvor vi pauser filmene, sånn at vi er aktive mens vi ser dem, og har et mål med denne økta.

Det var viktig å sette av nok tid, fordi at det ofte skapte mye engasjement.

Og det å sette av tid, altså denne IGP ... Altså la folk få tenke på forhånd sjøl, få tenke seg om hvilke forventninger har jeg til dette arbeidet, hva ønsker jeg å få ut av det?

Og så snakke i gruppa om det, som òg er planlagt.

Hvem vil vi at skal jobbe sammen?

Og ta det inn i plenum.

Så det å sette av tid til hele denne prosessen, og stole på prosessen, er lurt, tenker vi.

[VEGARD]

Og da er vi inne på det med tid og tålmodighet igjen, da.

For man kan jo kanskje noen ganger bli litt ivrig på at man skal forte seg fram.

Men jeg hører i hvert fall du at du vektlegger spesielt dette her med å få med inn ressurslærere inn i plangruppa, eller plan- eller utviklingsgruppa, det kan kanskje kalles det.

Og som gjør et grundig forarbeid og planlegger.

Og så at dere har laga strukturer, som du nevnte ganske tidlig, der dere bruker de profesjonelle læringsfellesskapene til å undre seg sammen, stille spørsmål.

Det er kanskje der de spennende, gode dialogene oppstår.

Du nikker.

For jeg prøver å speile tilbake det bildet jeg ser for meg når du forteller.

Vi har vært inne på at å utfordre. For det ene er jo det å bli klokere sammen, men det må ha konsekvenser for praksis.

Det å utfordre læreren til å prøve ut i praksis, og som du også sier, at når man prøvde ut, så må man sørge for å få til erfaringsdeling etterpå.

Hvis jeg skal gjøre noe annerledes, sette i gang et nytt utviklingsarbeid der man støttes etter nettressurser f.eks., eller gjøre det samme en gang til, er det noe du ville gjort annerledes eller vektlagt mer enn det dere gjorde når dere jobba med intensiv lesekurs eller med vurdering og læreplan?

[ELISE]

Neste gang vi skal bruke en nettressurs, så skal jeg legge til rette for erfaringsdeling etterpå i større grad.

At det òg må vi sette av tid til.

Og evaluering på ulike plan.

Og at det er rom for å dele òg det vi ikke syns vi fikk så godt til, fordi at det òg er læring i det.

[VEGARD]

Det er et utrolig viktig poeng.

Én ting er at dere setter i gang utviklingsarbeid.

Dere har jo noen mål.

Dette er det dere skal bevege dere mot.

Og så har dere ikke en plangruppe som jobber med å planlegge prosessene.

Og så setter man i gang aktiviteter i profesjonelle læringsfellesskap, og så utfordres lærerne til å prøve ut.

Men hvis man ikke følger opp derifra, så vil man jo ikke få samla opp disse erfaringene og få delt de viktige erfaringene med hverandre.

Og så får man heller ikke evaluert hvor vi er nå i forhold til det målet vi skal bevege oss mot.

Så jeg tenker det er et sånt utrolig viktig grep, da.

Og så tenker jeg at i alt arbeid vil man møte litt motstand.

Det er hyggelig at du sier at en del av videoene er faglig høyt oppdatert, men det kan være at det ikke møter elementer som ... Å, nei, dette her tror vi ikke helt på, eller noen på en måte yter sterk motstand mot å være med på det her.

Hva gjør man da?

[ELISE]

Ja, motstand vil det jo alltid være, og det er bra at den blir formulert, tenker jeg.

Og så må vi undersøke litt hva den skyldes.

Vi hadde blant annet en erfaring med at begrepet metaperspektiv ikke var et begrep alle hadde et forhold til.

[VEGARD]

Er det noe fjernt, universitetsgreier?

Ja, at det blir så veldig teoretisk.

[ELISE]

At en opplever avstand, da.

Så det er fint å forutse litt på forhånd og jobbe med begrepene.

Og undersøke hva den motstanden går i. For det kan jo skyldes at en syns at alt er stress, eller at det er så mye nå.

Altså, det trenger ikke å ha med det en får presentert og gjør heller.

Men en er redd for endring, da.

Og redd for at det en allerede gjør ikke er godt nok, eller ikke tåler dagens lys.

Det tror jeg folk er jo ærgjerrige og ønsker å gjøre en god jobb.

Og ønsker òg å vise at ja, men vi har masse kompetanse.

Og det tenker jeg at en har.

Og det må anerkjennes.

Og da tror jeg òg at en møter mindre motstand, kanskje.

[VEGARD]

Det å lytte ut motstanden, anerkjenne motstanden, men da faktisk møte den med dialog.

Det er viktig å ha med seg, og satte det litt opp som at motstanden kan komme, at man reagerer på det man møtte av kunnskapsgrunnlag.

Men det kan være så utrolig mange årsaker bak motstanden.

Men det er faktisk å være åpen for motstanden, og lytte den ut, og gå i dialog.

Så er det ikke sikkert at motstanden er så stor allikevel, men at man gjennom den dialogen kan se mulighetene som ligger.

For man kan jo velge å se vekk fra motstanden, eller overse den.

Det tenker jeg over tid vil bære galt av sted.

Der ser du, du nikker.

[ELISE]

Ja, det tenker jeg.

Da vil den jo vokse seg stor og kraftig uten at du har mulighet til den dialogen, da.

Så det er bra å gjøre rommet så trygt at en kan komme med de motforestillingene en har.

[VEGARD]

Da skal vi begynne å runde av litt.

Vi har jo antakeligvis, eller forhåpentligvis, noen ledere som lytter til denne podkasten her, og som vurderer å drive utviklingsvei i støtte av nettressurser, men det kan også være lærere.

Har du noen tips eller råd til andre om hva som kan være viktig for dem når de skal drive utviklingsarbeid, der man støttes etter nettressurser som f.eks. Læreplanforståelse, vurdering av voksnes læring i FOV?

[ELISE]

Ja, jeg tenker det å se på nettressursen som en ressurs som du som leder kan bruke akkurat som du vil.

Den er helt fleksibel.

Du kan tilpasse, du kan plukke den fra hverandre, du kan få den inn i din situasjon.

Og så har du mulighet til å presentere ny kunnskap til lærerne, alle samtidig, og de får den samme opplæringen.

Og altså, ressursene er fleksible.

Det tenker jeg er viktig.

For du må sjøl ha en plan om hva som er viktig ved din skole å utvikle, og du må lage den planen i dialog med lærerne.

[VEGARD]

Når du sier at ressursen er fleksibel, så er jo det en mulighet.

Men det kan også være litt utfordrende.

Det krever litt ekstra lederskap til å ta de gode didaktiske valgene man må ta, slik at man velger å jobbe med det man trenger å jobbe med osv.

Det kreves jo en del kompetanse og lederskap for å gjøre sånne prioriteringer også.

[ELISE]

Ja, jeg tenker jo det er en systematikk og en oppbygging i nettressursen som vi snakker om, og at den går det fint an å lene seg på.

Men en må være bevisst på at det er allikevel ditt valg som leder.

[VEGARD]

Det er et viktig, viktig poeng.

Tusen takk, Elise.

Jeg sitter og prøver å få litt overblikk over hva vi har snakka om nå.

Vi har snakka en god stund og vært innom mange ulike tematikker eller ting som er viktige i forhold til det med å lede utviklingsarbeid der nettressurser er satt litt i sentrum.

Det er ikke suksesskriterier.

Det å involvere ressurslærere i en plan- eller utviklingsgruppe, bruke tid på å planlegge, og så aktivere de profesjonelle læringsfellesskapene og legge til rette for undring og spørsmål sammen ...

Og at den undringa og det å sette seg inn i kunnskaper og dele kompetanse med hverandre, leder videre til det å prøve ting i praksis, og faktisk dele de erfaringene etterpå, og også det her med å evaluere.

Så det blir på en måte en læringssirkel som utgangspunkt.

Litt sånn Tom Tiller og læringssirkelen hans.

Det er det jeg får ut av det du sier når jeg lytter til det.

Så snakker vi også om tid og tålmodighet, og anerkjennelse.

Er de orda jeg nevner nå ... Kjenner du deg igjen i fortellinga?

[ELISE]

Ja, jeg syns det er en veldig god oppsummering.

Og jeg tenker ... Det må være en kontinuerlig prosess.

Så det med tid og tålmodighet.

Det er ikke sånn at vi får noe presentert, og så har vi lært det.

Vi må nettopp sammen reflektere og komme tilbake til det igjen.

Det å tenke at det er en kontinuerlig prosess, det tenker jeg er ...

[VEGARD]

Når du sier kontinuerlig prosess, så leser jeg også litt mellom linjene.

At da er det viktig å stå i den prioriteringa dere har gjort, holde målet varmt.

Hvor er det vi skal, eller hvorfor skal vi dit?

Ha det løpende, slik at man også ser når man prøver ut i praksis, og deler og evaluere etterpå, så ser man sakte, men sikkert nærme seg det målet man har satt seg, da.

[ELISE]

Ja.

Når vi følger den løypa du skisserer, så kan en stole på prosessen.

Det gir læring.

Det gir utvikling i læringsfellesskapet.

Og det oppleves som meningsfullt for lærerne.

De er veldig opptatt av å lære elevene sine viktige ting på måter som gjør at det faktisk lærer.

Og de erfarer at det er til hjelp for dem, men at det er tidkrevende prosesser.

[VEGARD]

Men det som skjer i det kollektive rommet for utvikling, det hjelper lærerne når de står med deltakerelevene, og det til syvende og sist hjelper deltakerne, slik at de lykkes i opplæringa.

Tusen takk, Elise, for at du ble med på denne podkasten.

Kan hende vi må lage flere podkaster senere, men tusen takk for at du bidro.

[ELISE]

Takk for at jeg fikk være her.