Automatisk tekstet av Autotekst. Kan inneholde feil.

Vegard:

Hei og velkommen til denne podkasten som har fått tittelen eller temaet ledelse for kvalitet i kulturskolen. Mitt navn er Vegard Meland og jeg jobber ved Universitetet i Innlandet og skal da tematisere dette her med kvalitet i kulturskolen, og spesielt det med ledelse. Og i den forbindelse så har vi fått med to gjester i studio. Den ene er Ingun Elvhaug som er rektor på Nes kulturskole. Velkommen. 

Og så har vi også med oss Anders Rønningen fra Kulturskolerådet. Velkommen til deg. Dere er opptatt av kulturskole og kvalitet og Ingun du er altså som leder da, og jeg tenker at det er jo perfekt å ha med dere to da i tematikken ledelse og kvalitet i kulturskolen.

Men før vi liksom skal virkelig gå inn i en samtale rundt det her, så hadde jeg bare lyst å si noe om det her med kvalitet og kvalitetsbegrepet. Fordi at et forskningsmiljø med Ratib Lekhal i spissen, de har jo prøvd å nyansere kvalitetsbegrepet. For alle er jo opptatt av kvalitet, men hva er egentlig kvalitet? Det kan være litt sånn diffust, og det forskningsmiljøet bidro med, det var å prøve å dele kvalitetsbegrepet opp i tre dimensjoner. En dimensjon som de kaller for strukturkvalitet, én dimensjon som de kaller for prosesskvalitet og én dimensjon som kalles for resultatkvalitet. Og resultatkvalitet, det er jo egentlig summen av kvaliteten på strukturer og prosesser. Så det å bruke de her dimensjonene kan være med på å nyansere litt forståelsen rundt kvalitet når vi snakker om kvalitet.

I tillegg så har vi det her med at kvalitet, det kan også forstås som resultat delt på forventning. Da har vi nesten litt sånn her i bedriftsøkonomisk tenkning at du har en forventning om at det her er det du skal få, og hvis resultatet er bedre enn forventa, så er det jo høy kvalitet. Men hvis det da er lavere enn forventa, så er det liksom svakere eller dårligere kvalitet.

Så det var litt kort da om kvalitet og kvalitetsdimensjonene, og da skal vi dykke inn i kvalitetsbegrepet. Nå skal vi slippe til både Ingun og Anders. Hva tenker du Ingunn, basert på det jeg snakka om nå, med kvalitetsdimensjoner, kvalitet og ledelse i kulturskolen?

Ingun:

Ja, kvalitet er jo et stort begrep og det favner veldig mye, så det å dele det opp på en måte i litt mindre biter, det er jo med på liksom å strukturere og kanskje øke bevissthet rundt hva er kvalitet. Det er liksom så mange parametere, og så er det subjektivt i tillegg. Hvordan opplever vi det, ikke sant. Hva er kvalitet for deg, og hva er kvalitet for noen andre? Men det er en eller annen sånn grundighet kanskje som ligger til grunn her. Det er den derre,

det er noe som vektes eller vurderes mot noe annet. Vi snakker om, sånn kvalitet i alle ledd. Ja, men hvorfor snakker vi om det? Jo, det er jo for at vi har lyst til å muliggjøre et eller annet. Muliggjøre en opplevelse eller utvikling, eller muliggjøre mestring. Så er vi opptatt med å liksom hvordan får vi til det, og det er, da jobber vi med liksom kvalitet i alle ledd.

Vegard:

Så når du tenker kvalitet, så er det liksom, i hvert fall i alle ledd da. Og også det perspektivet om at det handler jo også om hvem er det på en måte man spør om, hvem er det som opplever kvaliteten? 

Ingun:

Ja ikke sant, og så handler jo kvalitet, det handler den, ja, det er den subjektive opplevelsen. Men det handler jo også om folk, fordi at hvert fall den bransjen vi driver med, vi jobber med undervisning og gode kulturelle erfaringer for barn og unge, og alle innbyggerne i kommunen. Og da er det plutselig den derre; hvem er vi, og hvordan jobber vi, og hvordan når vi ut veldig viktig.

Vegard: 

Anders, samme spørsmål til deg da. Hva tenker du om kvalitet og kvalitetsbegrepet?

Anders:

Jo, Ingun nevnte jo at det har med subjektive oppfattelser å gjøre, og det har det definitivt. Samtidig så er det jo umulig å snakke om noe hvis det bare er subjektivt, så kvalitet må jo også være et mål på noe. Det må jo fylles med et innhold. Jeg tenker liksom en eller annen gang så ble noen enige om at en meter skulle være akkurat en meter, og før det ble det, så kunne man jo spørre hva er en meter, og så kunne man ha subjektive opplevelser av det.

Men, så vi må ha et eller annet å på en måte rigge kvalitet til, og vi som jobber med kunstfag, mange av oss tilknytta kulturskole gjør jo det. Vi vet jo kanskje ekstra godt hvor vanskelig det er dette med kvalitet innenfor kunst og kreativitet. Og også pedagogikk, fordi det er nettopp individuelt, og man har forskjellige, man har forskjellige forestillinger om hva som er god kvalitet. Og da tenker jeg at det er viktig at vi nettopp forsøker å bli enige om det da: Hva er det som er god kvalitet? Hva er en meter, hva er en meter rett og slett, hva er god kvalitet? Og for oss så gjelder jo det hva er god kvalitet i kulturskolen, og det er jo det vi skal snakke om. Hva det er, og hvordan vi kan jobbe for å få det. Men ja, det kommer vi sikkert ganske mye tilbake til.

Vegard:

Det gjør vi, og når du sa en hva er en meter, så kan man spørre hva er et sekund, og så hva er en time også, fordi dette med tid det kommer vi sikkert også inn på i denne podkasten. Det blir spennende, og så er det jo også sånn at de kvalitetsdimensjonene jeg nevnte innledningsvis, det er jo også faktisk å en del av rammeplanen. Rett og slett en del av rammeplanen og de føringene som ligger der. Og da er det jo fint å ha med en fra kulturskoleområdet da med deg Anders. Kan ikke du dele noen tanker rundt det her med kvalitetsbegrepet i rammeplanen?

Anders:

Jo, for det første så står det jo en del om altså kvalitetsbegrepet som du også har nevnt, så er jo det delt inn og liksom brutt ned i forskjellige elementer i rammeplanen. Så den gir oss egentlig ganske godt verktøy for å jobbe med kvalitet på mange nivåer og innenfor mange dimensjoner. Men jeg tenker å legge vekt på at rammeplanen i seg selv beskriver et slags forsøk på et objektivt mål på hva som er god kvalitet. Hvis man leser rammeplanen fra første setning, så står det noe om hva man vil med denne institusjonen, altså resultatkvaliteten.

Og det står ganske mye om hvordan man skal rigge, eller hvordan man kan rigge denne institusjonen. Altså litt om struktur, og hvordan man kan jobbe og hva man skal gjøre. Litt om prosess, og rammeplanene er både på en måte et slags utbud på hva som er god kvalitet,

og så behøver man ikke være enig i det, men det er hvert fall hvert fall et forsøk på å definere det, og så sier det i tillegg noe om disse dimensjonene og kvalitetsdimensjonene som gjør at det er mulig å jobbe for å heve kvaliteten.

Vegard

Og så tenker jeg jo det at kvalitetsbegrepet er eksplisitt nevnt i kapittel fire; kvalitet i kulturskolen. Og det er jo der de her tre dimensjonene trekkes fram, men resultatkvaliteten blir jo på en måte ikke pakka ut der. Mens det blir jo beskrevet litt hva, hvordan kan man forstå strukturkvalitet. Hvordan kan man forstå prosesskvalitet, men det jeg opplever at det du sier nå Anders, det er jo på en måte at når man skal tenke resultatkvalitet, så må man kanskje ta litt et skritt tilbake og se hele rammeplanen som en helhet. Altså få et metablikk; hva er det den faktisk sier om hva kulturskolen skal være.

Anders:

Ja, jeg vil si det sånn at resultatkvaliteten defineres i de andre kapitlene. Særlig i de første kapitlene når det står noe om hva vi vil med kulturskolen, altså hva er en kulturskole av høy kvalitet. Hva betyr det i kommunen som kulturskolen fins, og hva betyr det for oss, og så er det disse andre dimensjonene som man jobber langs når det står litt om hvordan kulturskolen kanskje bør rigges for at det skal, at man skal oppnå denne denne kvaliteten.

Så ja, både et mål for, eller en definisjon av hva som er god kvalitet, og også et verktøy for å jobbe med kvalitet langs de dimensjonene som du har eller som vi har nevnt noen ganger allerede. 

Vegard:

Kjempebra, og Ingun, du slipper jo ikke unna det her, for du sitter jo som rektor og leder på Nes kulturskole i Nes kommune, og dere har jo vedtatt rammeplanen. Hva tenker du om det du hører Anders sier, og det og hva tenker du i forhold til rammeplan og kvalitet?

Ingun:

Ja, i vår kommune så er det vedtatt at rammeplanen skal ligge i til grunn for videre utvikling. Det er en ganske stor bestilling som kulturskolerektor å få den, for det handler om både å liksom ha faglig og pedagogisk kvalitet, men det handler nå om samarbeid. Det å styrke andre tjenester. Det handler nå om å jobbe inn mot både skole og barnehage, ikke sant. Det er ganske store felt vi skal dekke, og så har vi et viktig oppdrag i det der med alle med.

Den heter jo kulturskole for alle, så hva betyr alle i kommunen her som jeg jobber? Hvordan skal vi nå enda bredere ut og gjøre kultur som aktuell og relevant for enda flere da? Så kvalitet, det må jo liksom som Anders egentlig sa noe om, det er jo det at det er den helheten ikke sant. Det er summen av alt det vi gjør som skal favne vidt og bredt, men det skal vi gjøre så godt som vi klarer med en standard som vi tenker er god. Og så har vi jo alle kulturskoler i Norge, de må forholde seg til noen rammer, noen rammefaktorer som handler om lokaler, og det handler om økonomi, og det handler om de folka vi har, og den kompetansen vi har i kollegiet vårt. Og det er jo utgangspunktet, og så er det da at oppgaven her er jo å få mest mulig ut i fellesskap da. Og få dyrka det der gode lærerfellesskapet som er med på å utvikle og dra kulturskolen sammen, sånn at vi kan gi gode tjenester til alle innbyggerne våre.

Vegard:

Kjempespennende, og jeg merka det nå når du snakka, og også når jeg lytta til deg Anders, at jeg jeg gikk jo veldig fort gjennom, altså jeg bare nevnte strukturkvalitet og prosesskvalitet, men jeg sa ikke noe mer om hva er det egentlig. Altså, det er jo også eksemplifisert inne i rammeplanen da, men noe av det du nevner nå Ingun da, det der med

antall elever, ansatte, kompetanse osv.. Da er vi inne på det som på en måte kalles for strukturkvalitet. Det er jo alle de de ulike elementene som kan telles, men så er det det du også er inne på med hvordan på en måte er det, hvordan foregår undervisninga eller hvordan er det man samarbeider og samhandler i læringsfellesskap f.eks.. Da er vi inne på det prosessuelle og prosesskvaliteten. Og så er det jo egentlig en fjerde dimensjon da, som egentlig er tatt vekk. Men det er noe som kalles innholdskvalitet, men som er lagt inn under prosesskvaliteten. Det er liksom det faglige, det innholdsmessige. Og det er jo der rammeplanen kan plasseres, og den er jo ut ifra sånn som i hvert fall det forskningsmiljøet med Lekhal og de i spissen har forstått det, så er jo på en måte rammeplanen da en del av prosesskvaliteten. Nå prater jeg meg kanskje litt om bort her, men Anders.

Anders:

Ja, det står jo også i rammeplanen at resultatkvaliteten er det kulturskolen ønsker å oppnå slik det er formulert i de første kapitlene. Altså én, én-to og to-to, sånn at det er jo en sammenheng mellom disse dimensjonene som altså, det ene forutsetter det andre for å få gode resultater. Det er jo ganske common sence egentlig. For å få gode resultater, så må man jobbe på riktige måter. Så ja, det er god sammenheng i dette, og så syns jeg også kapittel, kapitlet som omhandler disse dimensjonene er ganske godt. For det bryter ned litt og gir noen sånne, noen videre direksjoner da i måter å jobbe på å jobbe langs.

Vegard:

Ja, og det er jo litt derfor vi sitter og snakker sammen her da, og har den podkasten her da. For det er jo som sagt, at kvalitet ja, men hva er det egentlig da, og så hvert fall prøve å nyansere det litte grann, og utforske det litt sammen da. Så kan det hende at vi også sammen utvikler eller videreutvikler vår forståelse av kvalitetsbegrepet, bare av altså å snakke sammen. Men jeg vil gå tilbake til deg Ingun. Da i forhold til at dere har jo vedtatt rammeplanen, da jeg vart litt sånn spent på, for du sier jo at vi trenger noen strukturer og noen rammer. Opplever du rammeplanen som en sånn type struktur eller ramme som er god å forholde seg til?

Ingun:

Ja, den den bryter jo på en måte ned dette liksom. Hva skal vi gjøre? Hva er oppdraget vårt? Den setter en kurs da, og jeg tenker det at det er en tydelig bestilling på det at vi skal jobbe både bredde, kjerne og fordypningstilbud. Det sier noe om at vi må innrette fagene våre på ulike måter, og det er kanskje den overgangen til å tenke enda bredere. Enda større, noe enda flere det, det er liksom et sånt tegn på at lærerrollen i kulturskolen, den har vært i endring i veldig veldig mange år. Og at den derre typiske spesialisten det er én ting, men vi må også liksom tørre å tenke bredt. Og tenke at vi kan gjøre de samme tingene, og vi kan kanskje bryte det ned til noe enklere. Men det er ikke dårlig for det, ikke sant. For det at hva er kvalitet i breddeundervisning, og hva er kvalitet i fordypningsundervisning? Jo, det er det litt ulikt av hva som blir vektlagt, men det skal være gjort på en god måte med et pedagogisk blikk, og vi har et oppdrag i forhold til å nå ut, og å møte barn og unge, og eller de andre vi er i kontakt med.

Vegard:

Og det du er inne på nå er jo egentlig det som vi har som noe av den neste tematikken da, at kvalitet på flere områder, for man kan jo snakke om kvalitet i forhold til da hva slags utbytte er det elevene har av opplæringa i kulturskolen. Hva med kvaliteten på opplæringa, samarbeidet, og kvalitet i organisasjonen, eller f eks kvalitet på ledelse. Hva tenker du om det Ingun?

Ingun:

Jeg tenker jo mye om dette her, på alle feltene du snakka om. Nå er det der med kvalitet på ledelse som var det siste du tok opp. Og jeg tenker at det setter noen krav til oss som ledere i kulturskolen. At vi må jobbe mere på tvers i kollegiet vårt. Vi må ha disse her

profesjonelle læringsfellesskapene som kan bryte ned og skape en felles kultur en forståelse av hva ting betyr. Altså helt sånn der konkret: rammeplanen heter jo kulturskole for alle.

Hva betyr kulturskole for alle i vår kommune? Hvordan kommer det til syne ikke sant? Å ha den diskusjonen i kollegiet; hva gjør det med min rolle, eller hvordan kan jeg være med på å utgjøre en forskjell inn i et sånt arbeid. Det er jo prosesser alle kolleger trenger å ha, rett og slett.

Vegard:

Og når du snakker nå, så høres det ut som at leder og veileder er veldig sånn nært beslekta da, i forhold til din rolle. At du blir litt sånn en, altså du er en leder, men du er også en veileder eller tilrettelegger da. For at lærerne faktisk skal kunne utforske og diskutere, og snakke sammen om hvordan forstår vi; hva er kulturskole for alle?

Ingun:

Ja. Jeg har jo hvert fall et oppdrag i det å legge til rette for de gode samtalene, ikke sant. Jeg har en rolle å fasilitere gode prosesser som gjør at vi vi kommer oss sammen som kollegium, for det er jo helt avgjørende i det å løse et samfunnsoppdrag i en kulturskole. Og det å møte forventningene i rammeplanen, at vi er litt samstemt på at, jo da, men her hos oss så handler det om å jobbe godt på tvers. Her jobber vi på denne måten. Vi forstår rammeplanen på litt den samme måten.

Vegard:

Ja, for det er jo altså sånn at er det 100 personer som leser rammeplanen, så kan man ha 100 ulike forståelser av det da. Så det er noe med å møtes litt sammen og sånn, men hva legger vi i det da, slik at man slipper å dobbeltkommunisere. Ser dere smiler litt, du også Anders. Hva tenker du om det vi diskuterer nå?

Anders:

Jo, jeg tenker at det er en klar dimensjon. En annen kvalitetsdimensjon som også er leders oppgave, det å legge til rette for at blir definert, er jo kvalitet, ikke bare for kulturskolens elever, men for hvem som drar nytte av kulturskolens tilbud. Kan vi si at en kulturskole har høy kvalitet hvis kanskje de som trenger det aller mest faller utenfor f eks? Og en del sånne ting som har med, som er ganske langt utover det pedagogiske arbeidet som gjøres her og nå, i det kollegiet, som jo også henger sammen med det. Men jeg tenker, når vi snakker om kvalitet på flere områder, så er det også en dimensjon av kvalitet som handler om strukturkvalitetene, og det er hvordan kulturskolen kan utvikle seg for også å, altså ha nå nye målgrupper. F eks at de visjonene som er i kulturskole for alle, og når du sa hva er kulturskole for alle, så er det noe som virkelig kan diskuteres i kollegiet, men som også kan drøftes; hva er liksom, hva er god kvalitet når det gjelder kulturskole for alle, og det må også drøftes med de som setter rammene for kulturskolen. Altså med politikere, med de som styrer, og også med de som ikke er en del av kulturskolen, og det syns jeg er litt viktig å få med. Og som det også står i rammeplanen da, at arbeidet med kvalitet foregår med kulturskoleeiere, kulturskolens ansatte, elever og andre som er i kontakt med kulturskolens tilbud. Men også at elev- og brukerperspektivet ivaretas ved at skolen involverer bl a elevråd og råd for personer med funksjonsnedsettelser, ungdomsråd, eldreråd. Altså hele samfunnet rundt. Hvordan kan vi få med dem også i diskusjonen om, eller drøftingen av hva er, hvordan kan vi skape kvalitet da i henhold til de ganske hårete målene som jo står i rammeplanen.

Vegard: 

Kjempespennende perspektiv. Nå skal vi gå inn på det siste, men kanskje også den viktigste tematikken da. Da er vi inne på det med utviklingsarbeid og lederskap, med fokus på kvalitet, og det veit jeg at du har mange tanker om Ingun. Hva vil du si når du hører en sånn type tittel?

Ingun: 

Ja, det er jo, handler jo, det er liksom flere spor her da. En ting er jo det innbyggerne kanskje ser og opplever. Det er jo liksom hvordan markedsfører vi, hvordan ser vi ut i sosiale medier? Hvordan ser plakater og konsertprogram ut? Hvordan er forestillinger og arrangementer? Hvordan er søknadsskjema, og hvilken informasjon får foresatte tilsendt, hvordan svarer vi på telefonen når noen lurer på noe, ikke sant. Det er den der følelsen av at, ok, her er alt på stell, som innbygger. Det er bra, og så er det jo det der med at ansatte føler seg ivaretatt da, og at vikarene har noen gode erfaringer. De vikarene vi er inne på, de har noen gode erfaringer med å være hos oss. Det er med på å bygge noe omdømme som er positivt tenker jeg at har med. I kollegiet hos oss så har vi på personalmøtene, så har vi alltid siste halvdel av møtet, den handler om, det kalles fagforum. Og der har vi liksom disse diskusjonene for å for å bygge det praksisfellesskapet sammen. Vi pakker ut begreper, reflekterer, vi lytter ut stemmer, og det der å kalibrere sånn; hvordan gjør vi det hos oss? Og tematikk vi har hatt der, det har vært helt sånn en type, hva kan elever og foresatte forvente, og hva forventer vi av hverandre? Vi har utvikla en medarbeiderplakat. Når vi har utviklingssamtale med foresatte underveis i året med elever og foresatte, så har vi en sånn deling på det. Hvordan løser du det vi jobber i grupper, og snakker, vi kalibrerer for at det skal ligne litt, ikke sant. Vi har ikke masse enkeltpraktiser. Privatpraktiserende personer. Vi er én organisasjon som heter Nes kulturskole, og vi må framstå sånn noenlunde likt. Og det er liksom verktøyene, og det er jo, jeg ser jo at ved å bruke liksom ulike verktøy og prosess, bruke prosessen og gått der med IGP og kafédialoger og sånt, og menti, og altså vi bruker mange forskjellige verktøy så får vi fram flere stemmer i kollegiet. Det er jo, vi må få fram så mye som mulig av det som finnes der, og det som bor der. Fordi at det det er jo de ressursene vi skal forvalte da, som ledere. Hvordan vi skal bygge denne skolen videre.

Vegard:

Det høres ut som dere virkelig har prioritert. Altså at det å være lærer på Nes kulturskole, det er et kollektivt anliggende, og at det har blitt lagt til rette for læringsfellesskap og profesjonelle læringsfellesskap, og faktisk det å bli komplementære, og det å lære av hverandre da?

Ingun:

Ja, vi har også hatt vi har noen fagdager innimellom, hvor vi deler, hvor de ansatte også deler faglig relevante temaer, og da hadde vi blant annet økter om liksom ja; hvordan jobber vi med gruppeundervisning for mellomtrinnet? Og ikke sant, helt sånn, noen konkrete praksisnære ting, og laget diverse case i fellesskap, også har da kolleger gått i grupper og diskutert problemstillingene. Og da ser vi jo at det er jo mye felles på tvers av fagområdene. Vi har noe å tilføre hverandre, og de derre stemmene, det er utrolig verdifullt og så knytter de kontakter ikke sant. Vi bygger et godt arbeidsmiljø, et godt fellesskap, og det igjen gir jo kvalitet, tenker jeg.

Vegard:

Veldig spennende, og vi prata jo litt sammen før vi tok og trykka på opptaksknappen da, og da snakka jo også du Ingun om at du delte liksom i to områder. Det er det innbyggerne ser, og så er det det som skjer «in house». Det blir jo også litt sånn som noen teoretikere kaller for det som skjer «på scenen» og det som skjer «bak sceneteppet da», men at det det foregår mye prosesser og arbeid bak scenen, mellom lærerne, og der du er aktiv som leder. Men hva tenker du Anders i forhold til det Ingun snakker om?

Anders:

Jo, jeg det jeg tenker, først og fremst nå så sitter jeg og tenker på at sånn som dere jobber, tenker jeg at for å få kvalitet i henhold til rammeplanen, vi har jo en ganske ny rammeplan fortsatt også, og hvis det er på en måte, det er et forsøk på en beskrivelse av god resultatkvalitet da i kapittel én og to, så tenker jeg at da er det kanskje viktigere enn noen gang å nettopp legge til rette på akkurat den måten du forklarer da. Til at man har, kanskje er det mer fokus på tjenester som ikke handler om sånn veldig spesialiserte tjenester hvor man har én-til-én-undervisning med 22,5 minutt eller noe sånt, som er liksom en karikatur, karikaturene av sånn det var før. Og sånn sett å jobbe for å bygge kvalitet rundt den, og det er ikke en ny måte å være kulturskole på. For vi har alltid holdt på sånn, og det skal være sånn, men det er kanskje en enda større vekt på den biten av kulturskole, og det fordrer jo noen kvaliteter også hos de ansatte som jeg tenker at, nettopp bare kan bygges igjennom gode profesjonelle læringsfellesskap. Det høres jo høres jo veldig fint ut. Jeg har også et, jeg må si en annen ting om kvalitet. Fordi kvalitet blir ofte brukt som sånn, at det er liksom det ypperste. Og så glemmer vi at vi gjør veldig mye, og hvis alt skal være av god kvalitet, så noen ganger så tenker vi at det blir, kanskje vi noen ganger skal tenke at noen elementer skal være, er av best kvalitet når de er brukbare. Altså, det er hele situasjonen, og hvis vi skal lage en plakat til en forestilling, så skal den være høy kvalitet. Men hvor høy kvalitet er det hvis vi bruker all tida vår på å lage den plakaten, eller hvis vi bruker all pengene våre på å få det aller beste utstyret f eks, så jeg mener kvalitet handler også om å gjøre noen disposisjoner da, på hva er viktigst at vi utvikler, og derfor så mener jeg at brukbart bør være en hedersbetegnelse.

Ingun:

Det er bare sånn, det er en kollega som har et uttrykk som er at vi må prioritere og forsømme i riktig rekkefølge, og det er jo litt de der dilemmaene vi står i i hverdagen. Og det er jo flest hverdager i kulturskolen og i livet ellers, og da er det noe med at vi må prioritere å forsømme i riktig rekkefølge, og så må vi være litt sånn enige om hvor er det vi ikke kan fire på kravene. Og hva er godt nok andre steder. Og det er jo viktige prioriteringer, fordi dette med tid, det kommer ofte opp når vi jobber med kvalitet, ikke sant. Ja, men hvis vi bare hadde hatt mere tid så kunne vi gjort mer. Men hvis vi veier det mot å prioritere og forsømme i riktig rekkefølge, så gir det liksom en balanse på det. Og så handler tid, det handler om strukturer. Det handler om å planlegge. Planlegge for samarbeid. Planlegge for prosesser i forhold til prosjekter og sånn, og det er også et lederansvar. Å sette de strukturene, og prioritere den tiden, og ha en klar forventning om at dere må snakke sammen. Dere må planlegge. Vi har satt av tid og her er en tidsrammene for det. Det er og noe så banalt i en kulturskoleverden, som det å ha pause sammen med noen andre. Når du underviser hver eneste ettermiddag og egentlig har lyst til å bli ferdig liksom, du kommer deg hjem til huset og hjem. Så er det viktig å si at, ja, men vi må ha pause samtidig. Fordi at dere trenger å snakke sammen. Det er jo vi som har kontorjobb, vi vet at det skjer mye ved kaffemaskinen, og vi må lage den kaffemaskinarenaen også for våre ansatte.

Vegard:

Det blir sånn watercolor talk, er det ikke eller som en ofte sier på amerikansk, og når dere snakket nå, da kom jeg bare på en liten ting. Jeg fikk, da jeg ble ansatt som leder en gang for mange mange år siden, så sa skolesjefen til meg at det viktigste rådet han ville gi da, var å si at du må vite når du skal yte 100%, når du kan jobbe i 60% og 80% osv. Og jeg tror jeg skjønte liksom litt hva han mente, men jeg skjønte det kanskje ennå bedre nå når dere snakket om

dette med hva er godt nok da. Hvor skal lista være, for det det nytter jo ikke å være 100% hele tida. Men det å være sånn strategisk i forhold til det her.

Anders:

Jeg sitter og leser litt i rammeplanene jeg om kulturskolens prosesskvalitet, og sånne ting. Og jeg tenker jo at dette er jo, når det står at kulturkorns ansatte opplever arbeidsmiljøet som godt, så tenker jeg nettopp det å sette rammer for tid. Akkurat det du sa nå som er, det blir et veldig sånn klart og konkret eksempel på en leders måte å jobbe med kvalitet, som da kan betegnes som prosesskvalitet. Hvor de opplever det godt, men på den annen side, så kan det betegnes også som, eller så kan det ha med strukturkvalitet å gjøre. For det har med struktur, strukturering av tid å gjøre, og hvordan systemer er rigga for at kulturskolepedagoger skal kunne møtes i pausen f eks. Så jeg syns det er et veldig sånn konkret og godt eksempel på at dette er jo kvalitetsarbeid.

Vegard

Og hvis vi setter tid som utgangspunkt, så kan jo tid forstås som en struktur, og ja, vi har så og så mye tid til disposisjon osv.. Men hvis man tenker tid i forhold til hvordan man anvender tiden, da er vi inni den prosesskvalitetsdelen som du snakket om Ingun, hvis jeg forstår deg riktig?

Ingun:

Helt klart, for det er noe med at vi må bruke tida vår godt. Det må gi relevans, og så må det være, gi en utvikling da. Jeg tenker, i ledelse så skal vi bruke tiden strukturert og rydde, og vi skal få oppgavene gjort og disse tingene her. Men nå vi legger terminlista vår, og prioriterer arrangementer inn i arbeidsplanene til ansatte, så prioriterer vi også opplevelser for barn og unge. Hva skal de få ta del i, og noen ganger så får disse prioriteringene noen

utilsikta eller uventede gevinster ikke sant. Jeg har et eksempel hvor vi hadde skolekonserter og elevene opptrådde, og det var en som kom inn i programmet litt i tolvte time. Spilte veldig fint, så sier rektor til meg etterpå at, du verden for en flott konsert. Oi, tusen takk, så hyggelig hva tenkte du på? Jo, og da forteller hun jo at akkurat denne eleven hadde noen utfordringer i forhold til det å møte på skolen og finne sin plass i elevgruppa, og gjennom det å få en ny arena, en ny arena for mestring ved å opptre der, så hadde de plutselig noe å spille på. Det var noe som endra måten de kunne jobbe. Det å være til stede på skolen og i skolemiljøet på, så de derre arenaene for mestring tror jeg er kjempeviktig at vi har liksom fokuset på. Og når vi som ledere prioriterer arrangementer, så må vi altså ha i bakhodet at vi må legge til rette for noe ulikt, for det at ingen av oss er like. Og det er liksom forskjellig hva det er som slår inn. Så det er noe med det herre å legge til rette for et mangfold. Både i arrangementer og i tilbud, og til hvordan lærerne våre møter elevene.

Vegard:

Og det du er inne på der er jo liksom virkelig en kulturskole for alle da og det å få oppleve mestring, og sammenlignet med læring, trivsel og utvikling da, det er jo kjempeviktig at elevene lærer lære å utvikle seg og trives. Men jeg jeg leser litt mellom linjene òg at, det jeg sitter med en forståelse av er at du tenker at det er viktig at lærerne også lærer utvikler og trives.

Ingun:

Ja, jeg tenker det det gjelder det samme. Vi er folk alle sammen. Det jobbes jo sånn i ledergrupper, det jobbes i ansattgrupper, vi må jobbe sånn i elevgruppene. Det handler om å ta vare på hverandre og se hverandre, og utvikle og øve oss på å være nysgjerrige og løse ting litt annerledes enn vi gjorde i går, fordi jeg alltid vil være litt i utvikling. Det handler jo også om å være kvalitetsbevisst tenker jeg.

Vegard:

Anders skal forstyrre deg litt igjen òg da, for jeg ser at du sitter både og smiler og nikker, og samtidig så kjører du en korrespondanse med rammeplanen. Men hva tenker du om det Ingun sier?

Anders:

Nei, jeg tenker basert på litt praten vi hadde før, også at nå har vi snakka litt om tid, og så er det et annet begrep som vi snakka litt om som har med relasjon å gjøre. Og kvaliteter i relasjoner er jo det er jo veldig vanskelig å definere objektivt fordi det per definisjon er individuelt, ikke sant. Hvordan vi møter mennesker, og vi vet jo at det er kanskje, ja det er vanskelig å si hva som er viktigst. Men det er i hvert fall utrolig viktig for kulturskolens bidrag. Måten vi kan oppnå relasjoner både for den enkeltes læring, men ikke minst også for den enkeltes personlige utvikling og mestring og sånne ting. Og det å jobbe med et kvalitetsblikk på hvordan kan vi hente enda mer ut av det da. Hvordan kan vi legge til rette for at det som er en udiskutabel stor styrke i kulturskolens virksomhet, det å nettopp se og oppnå relasjoner med barn og unge særlig da. Det tenker jeg er, eller det var fint å snakke om i stad, og jeg tenker at det også er et sånt kjernebegrep som er vanskelig å definere objektivt. Men gjennom å se på det strukturelle, så kan man jo se hvordan legger man til rette for at disse relasjonene kan utvikles, for det er vel noe som også kulturskolelærerne er ganske opptatt av så vidt jeg forstår. Har dere lyst til å kommentere det Ingun eller ...

Ingun:

Ja, jeg jeg har også en sterk opplevelse av at lærerne er opptatt av at har god relasjon med elevene sine. Jan Spurkeland, han sier vel at du må like elevene dine sier han, og det det er jo noe med det der. Og det gjelder oss som ledere òg. Vi må like de folka vi satt og lede rett og slett.

Vegard:

Og så sa du jo også før vi satte i gang podkasten at det er et utrolig engasjement da. Jeg tenker på det, deg og din lederrolle, at du har jo du har jo ansatte lærere som på en måte virkelig brenner for fag og for kultur, og at man må passe på å holde den gnisten levende sa du før, når vi snakka eller før vi satte på opptaket her da.

Ingun:

Ja, det er jo det det. Det er mye indre motivasjon i kulturskolens lærere i det ganske landet tror jeg. Det er jo, vi er jo, vi sier jeg, for jeg har jo også kulturbakgrunn. Vi har jo studert det nettopp fordi vi brenner for faget. Vi har et veldig sterkt ønske om å formidle det til andre,

og det er en utrolig sterk kraft. Så klare å holde på den og samtidig liksom skape det rommet som gjør at vi kan dele kompetanse. Vi kan jobbe godt sammen i team, vi kan utfylle hverandre, men å ikke drepe den indre motivasjonen. Det at man ikke skal kjenne at man visner på jobben da, men heller at det skal, det skal blomstre litt. Det må være rom for å komme med ideer og initiativer, og det må vi som ledere heie på, fordi at det er med og drar prosessen videre. Man kan til og med si at den indre motivasjonen og det engasjementet som er en viktig kvalitet. Ja, jeg tenker hvis ja, det vil jeg si, fordi at drepes det, så tror jeg vi vil se det veldig raskt. For engasjement det smitter. Det gjør det på alle nivåer, hos ledere, fra ledere til ansatte, men også fra lærerne og ned til elevene. Det var en som sa en gang at den derre entusiasmen du ser i elevgruppa di, den kommer fra deg. Men det kunne like gjerne vært i et ledelsessynspunkt da at den entusiasmen og det drivet du ser i ansattgruppa di, det den kommer også fra deg. Du har et ansvars for, som leder, til å liksom drive og opprettholde.

Vegard:

Så entusiasme, det er rett og slett smittsomt på et vis, og så jeg tenker at det med kreativitet er også smittsomt, er det ikke?

Ingun:

Jo, men det der å gi de rom til å undre seg og undersøke, og være litt nysgjerrig og ta seg tid til å spørre og, altså det det er jo noe som bidrar til å drive prosesser framover.

Vegard

Kjempespennende. Vi skal avrunde nå og prøve å liksom lande den her podkasten, i den grad det går an å lande noe. Og da er det jo litt det her klassiske spørsmålet; Er det noe dere brenner inne med nå? Altså noe vi ikke har snakka om, men ja, men det må vi få sagt eller tatt fram nå. La oss starte med deg Anders.

Anders:

Ja, vi kunne sikkert snakka veldig mye om veldig mange ting, og vi har jo snakka om noen dimensjoner og fokusert mer på noen dimensjoner enn andre, men jeg tenker på litt sånn på overordna plan; Så tenker jeg at det å utvikle høy kvalitet, at det er jo prosesser som går i alle retninger, og vi har ennå ikke snakka om én aktør som også er viktig i å utvikle kulturskolens kvalitet. Og det er jo de som sørger for at når vi ansetter noen som er nyutdanna, så er det jo de som har stått for den kompetansen som vi skal gjøre oss nytte av og sånne ting. Men da tenker jeg at det er også viktig her, hvert fall på et overordna nivå at, UH-sektor og de som leverer våre pedagoger og ledere egentlig, at de også vet hva som er god kvalitet i kulturskolen. Og hvilke kompetanser det forutsetter, og det, for at de skal få vite det, så tror jeg det at rigge seg til også blant i profesjonell læringsfellesskap og i samarbeidsprosjekter med UH-sektor, kan være veldig viktig. Og nå kan det være vanskelig for den enkelte kulturskole, men det går jo an, også å gå inn i samarbeidsrelasjoner med andre kulturskoler nettopp for å få både kanskje et faglig miljø, og også ha den sammenhengen, sånn at vi sikrer at vi jobber mot samme kvalitetsmål da, for å si det sånn, med de som er involvert i utviklingen.

Vegard:

Ja, det er et kjempegodt innspill. Det der er noe jeg vil også ta med tilbake til vår institusjon da som universitet, og det er noe med at vi òg må jo være tett på praksisfeltet, så ikke det på en måte er ulike siloer og ulike virkeligheter da. Men Ingun, du skal få lov å komme med noen av de siste refleksjonene og tankene. Hva, er det noe du brenner inne med eller har du noen råd og tips som du, dette har jeg lyst til å si?

Ingun:

Bare for å følge opp det Anders sa om det der, det å jobbe interkommunalt, det å jobbe på tvers, det å jobbe sammen ikke sant. Vi har et ansvar i det helhetlige opplæringsløpet. Vi er ikke bare kulturskole. Vi er jo en del av en større sammenheng, så det å også tørre å tenke liksom neste steg. Samarbeide litt på tvers. Det har vi god erfaring med på Romerike. Både med, i samarbeid på både lærer- og elev- og ledernivå, og det er verdifullt da. Det er også med på å bygge, liksom kalibrere; hva er kulturskole i vår region, og hva kan være, ikke sant, hva skal kulturskolen være? Og så tenker jeg at det det vi snakker om, det blir det mer av, og det vi som ledere har fokus på, det får fokus. Så vi må fortsette å snakke om folks praksis, så vi må fortsette å pakke ut begreper og skape den felles forståelsen da.

Vegard:

Da vil jeg si tusen takk til begge to for at dere stilte opp, og så kan det jo hende at vi lager en podkastepisode til ved en senere anledning. Men nå har vi jo holdt på ganske lenge, så vi tror vi skal si avslutte der. Så tusen takk Anders for at du stilte opp, og tusen takk til deg Ingun.

Anders og Ingun:

Selv takk, takk.