Du lytter til Sellpodden, en podkast fra Senter for livslang læring. 

Charlotte Duesund 

Velkommen til en ny episode av Sellpodden. 

Dagens verter, det er Ingrid Jacobsen, og jeg er Charlotte Duesund. 

Og i dag så er vi så heldige å få være på besøk på Rykkinn skole vest i Bærum. 

Og vi skal få høre om noen spennende erfaringer som de har gjort seg her i et utviklingsarbeid som har endret hvordan elevene på de laveste trinnene starter skoledagen. 

For her starter barna med å leke sammen. 

Det skal vi høre mer om. 

Og vi er skikkelig nysgjerrige på hvordan de organiserer det, hva som skjer i barnegruppa, hvordan barna har det, hva de lærer om deres rolle i den frie, spontane leken. Og vi vet, dere er opptatt av det overordna også her på Rykkinn, at alle skal ha det trygt og godt på skolen og få lov til å bli godt kjent med hverandre, og at de skal utvikle seg både faglig og sosialt. 

Men før vi hører erfaringene deres, så har jeg lyst til å lese et lite sitat fra den boka som har vært et viktig kunnskapsgrunnlag i dette arbeidet. 

Og det er boka til Charlotte Lunde og Per Brodal, de er hjerneforskere og leger, og de har skrevet en bok som heter Lek og læring i et nevroperspektiv. 

«Skolesystemet har skapt en forestilling om at barn lærer og utvikler seg best gjennom aktiviteter som er styrt og bedømt av voksne, og at barnas egenstyrte aktiviteter er bortkastet tid» 

Og videre så sier de «leken er barnets måte å utdanne seg til livet på». 

Cecilie Schultz og Siri Nytrøen, dere er teamledere og lærere er på Rykkinn. 

Hva tenker dere om det sitatet? 

Siri Nytrøen 

ehm ... Til det siste delen av sitatet, om at leken er en måte for barna å utdanne seg sjøl til livet på, er vi helt enig i. 

Og er jo en del av beveggrunnen, egentlig, for hvorfor vi har Lek på Rykkinn. 

Fordi hvis vi skal ta litt sånn fra lærerståstedet vårt, overordnet del i opplæringsloven, så har vi jo skolen er et viktig dannings... Vi har et veldig viktig danningsoppdrag. 

Og en viktig del av danningen er jo at elevene skal delta i et fellesskap. 

Og vi mener at leken er et helt utmerket sted å  trene seg på dette fellesskapet og bli en del av fellesskapet. Og vi vil at elevene våre skal ha en sterk tilhørighet til skolen og en trygghet på skolen, og at de skal bli del av et vi som er her på skolen. 

Og det opplever vi at det er alfa og omega å leke for å få til det. Altså da kan vi lære elevene det gjennom det elevene egentlig kan best sjøl, nemlig å leke. 

Charlotte Duesund 

Og det vi har lyst til å høre om nå, det er jo de erfaringene dere gjør dere i det daglige, det som skjer sammen med barna og mellom dere voksne, og hvordan dere organiserer dere, og hva dere ser i barnegruppa. 

Har dere lyst til å starte litt med hvordan det organiseres, og hvordan dere har lagt til rette for den frie, spontane leken her på Rykkinn skole? 

Siri Nytrøen 

Det kan vi gjøre. 

Vi har snakket mye om lek i forkant av at vi skulle starte opp. Og alle klødde seg litt i hodet. Sånn, hvordan skal vi egentlig gjøre det her? Og så fant vi vel ganske kjapt ut at vi må bare prøve. Vi må bare hoppe i det, og så ser vi. Vi tar de lekene vi har. 

Vi skraper sammen. Ok, vi har litt der, vi har litt der. Vi bare hopper i det. 

Og så fant vi ganske kjapt ut også at men vi må jo ha en ordentlig god plan. 

Vi må ha en ordentlig god struktur, og alt må være nøye planlagt. Hva skal vi ha av leker, hvor skal vi ha det? Og at vi voksne også er nøye forberedt på hva som skal skje. Og barna. 

Cecilie Schultz 

Altså, det er jo et fag som krever like mye planlegging som norsk og matte, hvis ikke mer, holdt jeg på å si. Altså, hver minste detalj er jo planlagt. 

Selv om det er frilek og barna skal få leke fritt, så ligger det mye organisering og tanker bak. 

Ingrid Jacobsen 

Nå blir jeg veldig nysgjerrig, Cecilie, kan du utdype det litt mer? 

Hva er det dere må planlegge? 

For noen kan jo tenke sånn frilek er frilek, da skal jo ikke de voksne ha noe … spesielt å gjøre. 

Cecilie Schultz 

Jo, altså, leken må planlegges, for vi har jo et mål med frileken, tenker jeg. 

Altså, vi har jo hva vi ønsker at de skal oppnå i frileken. At de mestrer voksenlivet på sikt. 

Så planleggingen at vi skal ha rollelek, der er det mye læring ... 

Perler er en fin aktivitet i oppstarten og for finmotorikken, men du ønsker ikke at de samme elevene skal sitte og perle dag inn og dag ut, og bare masseprodusere. 

Nettopp. 

Samme med tegning. Sitte og fargelegge. 

Og sitte og tegne og tegne ... Da er det lite samspill, kommunikasjon, med de rundt. 

Alt det vi ønsker at de skal lære i leken, trengs jo iscenesetting og hjelp til å komme i gang med. 

Charlotte Duesund 

Og det er det jeg har hørt dere har vært så opptatt av, det med å iscenesette og det å liksom hjelpe barn inn i lek, da. For det er jo ikke alltid de kanskje vet når de kommer på skolen hva jeg har lyst til å leke i dag, men så får de kanskje noen ideer av noen andre eller av dere. 

Siri Nytrøen 

Ja, vi må jo, ikke sant, når vi også sier at det er planlagt og vi voksne må vite hva som skal skje, så er det sånn at vi, en typisk morgen, så har vi en meny med hvilke leker som skal være hvor. 

Vi bruker så mye av trinnarealet og klasserommet som mulig. Vi ønsker å ha god plass, så god plass vi kan. 

Vi har for eksempel pluss-pluss i ett rom, kappla i ett rom, lego i ett rom, vi har plastelina på ett bord, vi har dukkekrok i ett klasserom … ja, dere skjønner poenget, forskjellige typer aktiviteter. 

Men da er det ikke sånn at lekene ligger i en kasse, og så må de gå og fiske frem kanskje den dokka de vil, eller sånt. 

Vi prøver å iscenesette, eller sånn dekke på som vi har snakket om før, at vi for eksempel på kaférommet eller i butikken, der setter vi opp kafé, vi dekker litt på med tallerkener, glass, vi ser liksom at når du åpner døra der og er et lite barn, så sier du oi, hæ, hva skjer her, wow, spennende, og så må vi voksne også være med på den. 

Ja, se! Oi, hva? Hva heter den dokka? Så fin den var! Hvis jeg var sånn, hva tenker du da? 

At vi er med og leker med dem, og vi må dekke på, og vi må gi dem ideer? 

Veldig mange barn er flinke til rollelek og har lekt i barnehagen, men veldig mange barn er ikke det også. 

Det kan være her på Rykkinn skole, så har vi jo barn fra veldig mange forskjellige bakgrunner. 

Vi har for eksempel en del språklige ... Altså man kommer fra forskjellige kulturer forskjellig morsmål hjemme. Språket og ordforrådet er varierende fra klasse til klasse eller på trinn på trinn. Og vi bruker mange ... Vi bruker begreper, vi bruker ... 

Vi lager bilder og historier inn i leken som vi gir til barna. For dette er en frilek, så det er ikke sånn at vi bestemmer. Vi bare kaster opp en idé, og så kan de gripe fatt i den hvis de vil. Eller så kanskje de holder på med noe helt annet. Det har vi vært vitne til flere ganger, at vi tror 'oi, oi, herr Gutta krutt', her var det mye bråk'. 

Her er vulkanen, Siri, den spruter over, vi er bort derfra, nå må vi gjøre sånn og sånn … Å, så gøy, spennende … Og da må vi voksne være med og åpne og på en måte være med på hvor leken tar oss med, samtidig som det er kjempeviktig at vi òg er 100 % til stede hva gjelder veiledning, konflikthåndtering, alle disse tingene. 

Vi kan ikke bare sette oss ned og bare åh, det er så gøy å leke med vulkanen med disse tre guttene her, så jeg bare blir her, jeg. Og leker og koser meg. 

Jeg må òg passe på at … oi, hei, hei, dere to som er der borte, et eller annet som skjer. 

Så vi må være flere steder, og da for at vi skal få alt dette her til å gå rundt, så må det være nøye planlagt, og barna må også være forberedt på hva vi kan velge i dag, og hvordan vi kan gjøre ting, og vi voksne må vite … og være skikkelig skrudd på hele tida. 

Charlotte Duesund 

Det er utrolig spennende å høre på deg, Siri, når du forteller. Jeg kan liksom levende forestille meg hvordan dette ser ut i klasserommet. Og vi har jo også vært så heldige å få lov til å observere deg. Og jeg husker du satt, Cecilie, på gulvet og bygde og gjorde noen sånne litt sånn små aktiviteter, kaller jeg det, fordi dere satt og bygde noe. Og du sa etterpå hvor mye der du kunne jobbe også med ord og begreper. Kan du fortelle noe om det? 

Cecilie Schultz 

Ja, altså, når du bygger med pluss-pluss, eller korker, som er liksom ikke noen leker, men korker, så satt jeg nå forrige uke, hadde masse korker, vi telte antall, vi sorterte etter farge, så vi fikk inn telling, farger, former, begreper, og. 

Bygger du med pluss-pluss, og lager hunder og katter, og du trenger den og den, du snakker mye, og du får inn mye skjult læring også. Hvem bygger høyest tårn? Hvem bygger bredest? 

Charlotte Duesund 

Så det når du forteller om dette frie og spontane som skjer, og hvor barna kanskje klarer seg en del selv, så kan du også sitte i det samme rommet, men være veldig nær noen og hjelpe noen og støtte noen. 

Så det blir jo på en måte litt den rollen dere har, at den kan variere så mye i løpet av en sånn lekeøkt. 

Siri Nytrøen 

Ja, man må være veldig på, for at en dag så kan det være noe som kommer inn med et eller annet, de har hatt en trist morgen eller et eller annet er skjedd, de er i dårlig humør, eller … Ikke sant, dette er jo barn som er seks, sju, åtte år. 

Det er jo små barn, de sier stygge ting til hverandre og slår hverandre og er kjipe mot hverandre. Så klart. Det er jo det de driver og jobber med å finne ut, da. Regulere seg sjøl og så videre. Så vi må jo være veldig ... Det er ikke noe sånn ... Det kan høres liksom veldig fritt ut og bare ... Ja, nå er det bare fri leke, og bare finn deg en leke og lek i vei. Det er ikke det. 

Men det er viktig for oss, og sånn som du refererte i denne boken også med Per Brodal, som sier at et mål for oss er jo at de skal leke så fritt som mulig og komme inn i en flytsone, og at det skal være egendrevet og ... At de på en måte bare skal leke helt … helt sjøl. Men det er det mange som ikke får til. 

Og vi opplever at hvis de kommer fra barnehagen og ikke kan det noe særlig, og så skal du inn i skolen, og så skal du gå på skolen i tretten år, da, hvis du skal gå på videregående. Hvis du ikke får leke på skolen, da? Når er det du leker, da? 

For mest sannsynlig, så hvis du ikke er en god lek når du begynner på skolen, så er det kanskje ensbetydende med at du ikke leker så mye på fritiden. Og når skal du gjøre det, da? Og så når vi nå vet, og vi er jo veldig overbeviste om Brodals sitt budskap. 

At det er en måte man lærer i livet, at det er kjempeviktig for språk og ikke minst for å finne seg selv, sin autonomi, for å finne sin plass i et fellesskap, for å ha trygghet, du blir nysgjerrig, du får engasjement, det er liksom så mange ting som følger med leken når leken er god. 

Så er det liksom ... Ja, for oss er det veldig meningsfullt. 

Men så er det samtidig viktig å si at man skal ikke ha sånn romantisert bilde av at ... 'Ja, da bare begynn å leke, så ordner alt seg'. Det er hardt arbeid. Og det har vi litt lyst til å snakke om i dag, som vi har opplevd på Rykkinn som en veldig positiv ting. 

Som vi også, da, veldig inspirert av Mosby oppvekstsenter, da. 

At man må sette leken på timeplanen. Det må på en måte være en overskrift. 

Det er et minst like viktig, om ikke viktigere, didaktisk arbeid og fag som lesing og regning. Og det har vi jo fått veldig støtte av ledelsen her, det er jo de som har dratt det i gang. Og vi syns bare det er supergøy, men veldig viktig, da. 

Charlotte Duesund 

Og dere har jo valgt å sette dette på timeplanen da på starten av dagen. 

Cecilie Schultz 

Ja, vi har jo hatt den erfaringen. Vi prøvde i første klasse for to år siden å ha den på slutten av dagen. Vi tenkte vel at vi ønsket kanskje første økten som en god læringsøkt. 

Lære norsk eller matte eller noe. Men vi fikk vel lov av ledelsen å prøve et par uker, og vi snudde vel etter en uke og så at siste time er ikke noe god. Ikke leketime heller, når de er slitne. Og for disse sårbare barna som hadde vansker med å komme inn om morgenen, så ble det enda vanskeligere når ikke du startet med leken, men du måtte inn i klasserommet og ha fag. Så vi prøver ikke det igjen, tror jeg. 

Ingrid Jacobsen 

Nei. 

Men det er kanskje noe som det er viktig å prøve for å se, som man ikke kan vite i forkant? Det gir jo veldig mening når du sier det sånn, men jeg hadde trodd jeg hadde vært frista til å prøve det selv. 

Cecilie Schultz 

Ja ja. Og du vil jo at de skal ha litt ... Altså, barna òg har jo et ønske om å lære norsk og matte når de kommer på skolen og lærer bokstaver og tall. Men ta det på slutten av dagen. 

Ingrid Jacobsen 

Du sa det litt for en stund siden, Cecilie, at dette er en time som dere planlegger ganske grundig, samtidig som vi har hørt at elevene får mye rom til å velge seg inn og ut av de lekene som dere har planlagt for … eller lagt litt til rette for, hvis jeg har forstått det riktig. Dere tenker gjennom hvilke leker som er aktuelle denne uka eller denne perioden, eller tenker dere på en annen måte? Når er en lek ... Når endrer dere ... Når dere planlegger sammen, hva tenker dere på da? I forhold til antall leker og hvordan dere som voksne skal være sammen, er det også planlagt i forkant? 

Cecilie Schultz 

Vi bruker i hvert fall hos oss mye teamtid til å snakke om leken. Og lager et ukeskjema, da. Mandager får dere leke der og der, tirsdager er det det og det ... Hva vi tilbyr. Og så gjør vi en vurdering, da. Nå er det ingen som leker med de dyrene. Skal vi pakke de vekk litt og finne fram noe annet? Skal vi bytte klasserom? Dyrene er i A-klassen. Skal vi flytte de til B-klassen og se om det skjer noe?  

Og så snakker vi om hvor det er viktig at de voksne er. Hva det er viktig at de voksne gjør. Så det brukes mye tid på å planlegge, og så … Litt hvor barna er, da. Hva er de interesserte i? Er det dinosaurer og vulkaner som er liksom det beste, så kanskje vi må finne på noe rundt det? 

Siri Nytrøen 

Og så merker vi også at når vi ... Det er mye å drive med på en skole her. 

Så når det er mye andre ting som skjer, f.eks. en periode med utviklingssamtaler, eller det kan være noen kartlegginger, eller andre typer ting som setter litt av agendaen hos oss, da, eller av et eller annet, andre årsaker, hvor vi på en måte ikke er like på i planleggingen, hvor vi er litt sånn 'Åh, nei, åh, ja, nå får du bare spille litt Uno, og så ser vi hvordan det går'. Vi er jo mennesker, vi òg. Det er ikke noe å legge skjul på det. 

Da merker vi at da dropper den kvaliteten på leken veldig kjapt. Det er så viktig å understreke at det er didaktikk på høyt nivå. Det er liksom 'hvor har vi ting', 'hvilket faktisk utstyr har vi', 'hvilket rom har vi', 'hvilke elever burde være der og ikke være der', 'hvilke ønsker vi å styre kanskje til'? 

Ja, du kan jo være på uteleken i dag, du, eller? Selv om det skal være fritt, så du kan velge, men det er veldig mye planlegging. Så det er på en måte det jeg ønsker å gjenta, egentlig, igjen. Det er så viktig. Alfa og omega. Og så er det som alt annet, hvis du er godt forberedt og motivert til det, så er det mye morsommere òg. 

Og da opplever du at du kan hvile deg litt mer i det som voksen. Og der sitter Cecilie, og jeg vet at hun skal snakke litt med den og den og den, fordi de trenger de. Og da kan jeg leke her borte. Men hvis ikke det hadde vært tilfellet, for det er jo en del elever som trenger litt ekstra, ikke sant, på morgenen, trenger kanskje et fang å komme til, eller litt sånn ekstra oppfølging, altså sånne ting. 

Hvis vi ikke er noen voksne der, så kan det for mange elever bli altfor fritt. Og da … ja, da … Vinninga går opp i spinninga. Da går det dårlig, ikke sant. Så, ja. 

Men da når vi er på ballen, vi har planlagt, vi har ... Det trenger ikke å være avanserte planer, men det må være en tanke rundt ting. 

Og så er det som Cecilie sa i stad, hvorfor vi leker. Så er det jo dette som jeg innledet med, litt sånn overordnet, da. Med danningsperspektivet. Men vi ønsker jo at elevene skal ... En sånn ideell situasjon for oss er at de skal bli nysgjerrige og få engasjement og liksom sånne typer ting. 

For når de da går oppover i trinnene ... 

Sånn … på Rykkinn nå har vi jo lek én time på første og andre trinn, og på tredje trinn har vi en halvtimelek hver morgen. 

Så det er litt mindre lek, og det er jo en prøvingssak, ikke sant? Og jeg er på tredje trinn, da. Og da ønsker vi at de kompetansene eller ferdighetene de øver på på første og andre trinn, skal de ta med seg videre over i tredje og fjerde og fj… sånn oppover. 

Men da må vi ha en plan med det. 

Så det jobber vi med. Det er jo et utviklingsarbeid som er pågående her på Rykkinn , som vi er godt i gang med. Men også samtidig nesten akkurat begynt på, på en måte. Hvordan vi skal dra det videre, da. 

Charlotte Duesund 

Man kan jo liksom drømme om, ikke sant, at når dere leker mye, at man får disse engasjerte, spontane, utforskende, kreative elevene. 

For det er jo det vi vet skjer i lek, og at det på en måte skal ... 

Ja, at det skal synes litt oppover i alder, men ser dere det også litt mer i løpet av dagen, liksom, at det har … at den første timen har en effekt utover akkurat lekaktivitetene? 

Ser dere liksom noe i gruppa ellers i løpet av dagen som dere kanskje tenker har noe spor tilbake i at de starta akkurat på den måten de gjorde? 

Siri Nytrøen 

Jeg tenker jo at en del elever i hvert fall faller litt ... De får på en måte rast litt fra seg, eller faller litt i ro, blir litt mer sånn ... Ok, nå er det et brekk i dagen, på en måte. 

Vi leker, og det er ikke noe krav til meg når jeg kommer på skolen, annet enn at jeg skal på en måte oppføre meg fint. Det er liksom det eneste kravet. Og så skal jeg bare leke og ha det gøy. 

Og den tryggheten tror jeg mange har med seg inn, og lettere for oss lærerne også å bli kjent med barnegruppa, sånn hvem er hvem her, og ... Så veldig positive effekter for oss også. 

Charlotte Duesund 

Ja, for det var det jeg hørte dere sa litt i stad, det der at dere får så oversikt når du vet hvor Cecilie er, og du vet liksom hvor dere er, sånn at dere kan liksom fange opp litt, da. 

Å snakke med noen og være litt sånn tettere på. At det er noen enkeltbarn som får noe mer av den tette kontakten med dere også. Fordi det er en mulighet for det. 

Siri Nytrøen 

Men om elevene liksom har blitt mer nysgjerrig, blitt mer skaper, trang og alt dette her? 

Usikkert. 

Eller jeg vet ikke. Jeg håper og tror. Men tenker at det i hvert fall ikke er noe negativt. Men de faktaene har vi ikke ennå. Men jeg tror det handler mye om utviklingsarbeidet i lærerprofesjonen, eller i oss også. At istedenfor å tenke liksom veldig skolsk sånn ... Ja, mattetimen ser sånn ut. Da er det to streker til svaret der, og det er det. 

At man i dette lekprosjektet som vi er inne i … Det er jo en glidende overgang til aktiv læring, ikke sant? Og for noen lærere blir det kanskje litt mye å forlange at ja, nå skal du sette deg ned og leke vulkan. Lykke til. De er ikke der ennå, men tanken med ok, vi kan bryte opp, vi kan ha fysisk, vi kan være ute og leke mer, vi kan regne eller ha skriveoppdrag, ikke sant, mer sånn aktiv læring. 

Det er jo også en ... det er ikke lek, men det er på en måte en relasjon til det, da. 

Så jeg tenker at det sildrer jo mye, hva skal man si, kunnskap og påvirkning ut av det her lekkonseptet, prosjektet, til lærerne oppover i trinnene også. Uten at det egentlig er lek, da. Men altså, vi er på vei. Det skjer noe. 

Og det tror jeg barna blir, eller elevene, blir mer trent i, da, enn hvis vi bare skulle bli liksom 'sett deg på stolen, og lykke til'. 

Cecilie Schultz 

Så blir de jo mer kjent med hele trinnet og alle lærerne. 

Altså sånn ... Jeg tror at det at de har flere å leke med som gjør at de blir tryggere, 

Vil jo vise seg i klasserommet, fordi de leker jo sammen og prater med de hver dag, så det er ikke så skummelt å rekke opp hånda, det er ikke så skummelt å svare feil. 

Det ... Jeg tror det går inn i klasserommet å mene det.  

Charlotte Duesund 

Man skulle jo tro at de oppdaga noe hos hverandre som ikke de var klar over, kanskje. 

At de hadde noen felles interesser eller syns det samme var gøy, og så blir man kjent. 

Så danner man noe vennskap, også fordi det er litt på tvers, da. 

Nei, jeg bare hører jo i det dere forteller, så lurer jeg jo også på hvordan dette er for dere å jobbe med i lærerkollegiet, og at dere … i hvert fall har dere sagt det før, at dere synes at det er gøy, dere òg, å utforske dette og jobbe på den måten. 

Hvordan er det å være lærer i dette? 

Siri Nytrøen 

Jeg syns det er kjempegøy. 

Kan bare begynne med meg sjøl, men jeg vet at du også syns det. 

Men absolutt. Det er jo veldig, veldig gøy å kunne liksom være litt useriøs og tulle og tøyse og ja, leke og ha det gøy og synge og ... Det er jo kjempegøy. 

Du blir jo ordentlig kjent med elevene på en helt annen måte. 

Du kan bruke ... For vi er jo forskjellige, så man må være obs på det. 

Man er jo forskjellig. Noen er kanskje mer ... Hva skal jeg si? 

Ikke så glad i å tulle og tøyse. Sånn personlighet i utgangspunktet. 

Det må vi respektere i lærerkollegiet også. Man kan ikke forvente at alle skal bare sette seg ned og ... Eller lage en teaterforestilling eller hva det er. 

Men hvis man får lov å gjøre det man har lyst til, så er man jo ofte litt bedre på det, og det kommer litt mer naturlig. Så jeg syns det er kjempegøy, da. 

Charlotte Duesund 

Og du, Cecilie, får virkelig brukt kompetansen din fra det at du har jobba i barnehage, og at du tar med den leken som var tenkt, inn i skolen. 

Cecilie Schultz 

Det … jeg kom jo fra barnehage og over hit da de begynte med lek, så jeg er glad i å leke. 

Jeg liker å leke og … veldig glad for at vi har den leken hver dag. 

Og jeg kjenner jo selv òg, at skal jeg … det er jo godt for meg òg å begynne med den leken hver morgen. Å snakke med elevene, få liksom, sjekke litt hvor vi er i dag, ikke gå rett på. Å skulle undervise. Men du kan, ja, bli kjent med de hver dag. 

Charlotte Duesund 

Og starte litt på den måten. 

Ingrid Jacobsen 

Det er sikkert noen som sitter og tenker nå at regning, lesing, arbeidet med grunnleggende ferdigheter kanskje kan forsvinne litt i det vi hører. 

Hva tenker dere, gjør det det? 

Siri Nytrøen 

Ja, det kan vi jo være ærlige og si, at da vi startet opp her også, var det jo mange her som stilte de samme spørsmålene. 

Ok, men hvordan blir det her egentlig? 

Dette er jo noe helt nytt, og vi har jobbet mye med det, og vi diskuterer det fremdeles i vårt utviklingsarbeid her på skolen. 

Men det vi ser, er at det går helt fint, syns vi da, å jobbe med begge deler. 

Fordi gjennom leken så jobber du med veldig mange grunnleggende ferdigheter. Istedenfor å ha tradisjonell bokstavinnlæreing også i den timen hvor det er lek, så jobber du med bokstaver på et helt annet plan. 

Du skriver handlelister, og du former bokstaver i plastelina, og du lager ord, og du … Bare sett elevene til å si sånn ja, nå er det Eventyrverksted, nå kan du skrive en bok. 

De har aldri skrevet en bok før, eller kanskje mange har gjort det i barnehagen, men da bruker de barneskriften sin, og så kan vi hjelpe dem med å oversette, og så kan vi trykke bokbøker, og så er de så fornøyd, og … og da har vi hatt en fullverdig norsktime, spør du meg, ikke sant, sånn at … og du nevnte jo litt om dette med korkene også, Cecilie, hvordan er det dere jobber med det, hva er tanken din der? 

Cecilie Schultz 

Nei, altså, vi hadde ... vi satt og telte korker, og så var det 78 grønne korker. 

Cecilie, kan du skrive 78? Nei, kan ikke vi prøve å gjøre det sammen, da? 

Hva tenker du når du hører det?  70-8. Hvor mange enere, tenker vi? Hvor mange tiere, tenker vi? Noen skriver 70-7-0, og så 8.Og så reflekterer vi rundt det, da, og så går det ... 

Skjønte det. Og så skriver de 48 og 56 og ... klarer å ... å ... få læringen inn i leken. Lystbetont. Når de vil. 

Ingrid Jacobsen 

Takk for at dere deler så konkrete eksempler. 

Jeg sitter og tenker ... Det har noe med noen endringer i den mer tradisjonelle elev- og lærerrollen å gjøre, det dere forteller om? 

Istedenfor at jeg som lærer hele tiden har regi på hva som skal skje, og hva elevene skal gjøre, og at jeg gir elevene oppgaver ut fra en plan jeg har lagt, da, så er det noe med at i noen sammenhenger her, og særlig i frileken på starten av dagen, så har elevene … så er det elevene som har den regien, på et vis, og at dere benytter mulighetene elevene gir dere til å jobbe med trening av de ferdighetene som elevene er klare for gjennom lek. 

Cecilie Schultz 

Ja, og så lærer de jo av hverandre, da. 

Én som kan skrive 32, som forklarer til medeleven sin, mye bedre enn det jeg klarer, hva tanken bak å skrive 32 er. 

Så de hjelper jo hverandre. De lærer hverandre, de ... 

Charlotte Duesund 

Og dette er jo virkelig elevmedvirkning òg, for det er ikke dere som har bestemt tallet eller bokstaven, men her er det elevene ut ifra engasjement eller det de er opptatt av, eller et eller annet de holder på med. Så blir det akkurat de samtalene som dere så rikt beskriver her. 

Siri Nytrøen 

Og så kan du også tenke, ikke sant, fordi jeg husker vi hadde mange diskusjoner, at ja, ok, ja, det er fint, men du kan på en måte se for deg en elevgruppe eller et klasserom, sånn ja, de fem, ja, de vil gå på den der eventyrbokstasjonen, eller der velger de å være, men de der vil jo bare spille fotball. 

Når skal de lære seg å lese og regne, da? De som bare vil spille fotball? Hermetegn. 

Bare spiller fotball. Og så kan du oversette og si 'OK, vi sitter i en tradisjonell norsktime', alle skal sitte stille på rumpa si og skrive A, og så skal de skrive B'. Ja, hvem tror du, da? 

Er det som ivrig begynner å skrive A og B? Er det fotballgjengen? Eller er det de som ville på eventyr? Ikke sant? Og det er litt sånn ... 

Det å ha fokus på hvordan man skal lære bort disse grunnleggende ferdighetene litt sånn skjult, eller hva man skal si, mer sånn egendrevet i leken, så tror vi at du får med deg flere. 

Og de du kanskje ikke hadde fått med deg, får med deg deg. 

Hadde du ikke fått med deg en i en norsktime heller, men de har hatt en bra time på skolen. De har vært i fellesskap, de har hatt det trygt og godt. Og så kanskje de kommer neste gang, eller på onsdag, eller på fredag. 

Så så de at kompisene også hadde skrevet noe, og jeg sa jeg vil òg lage bok, Siri. Ja, kult, kom! Skriv en bok, hva skal den hete? 

Rumpe. 

O...? 

Nei. 

OK, hvordan skriver vi det? Ja vel, da har du laget en bok. Den henter rumpe. Og inni der er det tre ord. Alternativet var å spille fotball. Eller alternativet var i en norsktime å sitte og bare være sur eller lei seg eller få det ikke til eller klovne eller gudene vet. Så innstillingen er hele tiden. Hva er det vi får ut av dette her? 

Og hvis man skal ta et godt skritt tilbake og tenke sånn ... Dette er små barn. De kommer på skolen for første gang. De skal være her resten av livet omtrent, for når man er seks år, så er de 13 år resten av livet. De skal ha det bra, og de skal finne sin plass, og de skal funke. Og de skal ut i jobb etter hvert. Og alle de store tankene. 

Da syns jeg det er veldig lett å tenke at alt med lek er veldig riktig. 

Charlotte Duesund 

Og det er så gøy å høre hvordan dere så beskriver dette. 

Det er så lett å se for seg en del av de tingene som jeg tenker at man kan gripe litt, da, hvis man har lyst til å utforske dette på egen skole eller egen kommune. 

Og det kan jo hende at vi skal begynne å gå inn for landing nå etter hvert, Ingrid. 

Nå har vi fått mange ting, og i hvert fall jeg, som jeg har lyst til å utforske videre. 

Men hvis dere skulle gitt et tips eller en liksom … hvis noen skal … ja, hva kan være det dere har lyst til å si hvis noen har lyst til å starte med lek eller lukte litt på hva som ligger i dette mulighetsrommet? 

Hva har dere lyst til å gi som tips? 

Cecilie Schultz 

Hopp i det. 

Ja, hopp i det, bare begynn. 

Siri Nytrøen 

Og som vi har snakket mye om nå, sett det på timeplan. Det må være liksom helt ... helt blokket ut tid. Der er det lek, og ledelsen er med deg og støtter deg. Den her skal du leke. 

Cecilie Schultz 

Den er fredet, på en måte. For da er det ikke noe sånn ... Gå og drikk litt kaffe, eller ... Jeg skal bare. Det er fredet. Da er dere til stede. Ja. Og vi skal ikke legge inn noe annet opplegg i den timen. Da er det lek. Og bryn med de lekene. 

Siri Nytrøen 

Det er masse leker på en skole. Om ikke er det bøker, hvis ikke er det papir. 

Men det er mange ting man kan gjøre. Begynn i smått, da. Begynn en liten gruppe. 

Begynn én klasse, da. Hvis man er spent på å se hvordan det går. Bare begynn. Spør barna. De er jo kjempegode på å leke. Mange av de. 

Ingrid Jacobsen 

Og hva kunne dere ønske dere et par år fram i tid, da, på barnas vegne på Rykkinns skole? At det er lek på alle trinn. 

Siri Nytrøen 

Tenker jeg. Og at alle voksne sier at lek er det kuleste faget på skolen. 

Alle har lyst til å leke. Ja. 

Charlotte Duesund 

Tusen takk for at vi fikk denne, jeg ble i hvert fall skikkelig inspirert, og takk for at dere tok dere tid, og vi gleder oss til å følge dere videre. 

Så kanskje vi må ta en samtale, da, om noen år igjen, for å høre hvordan dette gikk. 

Ingrid Jacobsen 

Veldig gjerne. 

Charlotte Duesund 

Ja. Takk for oss. 

Siri Nytrøen 

Takk.