Du lytter til Sellpodden, en podkast fra Senter for livslang læring. 

Deltagere: Kjell Evensen, Tone S. Ravlo, Anja S. Rønning. 

Kjell: 
Universitetet i Innlandet har fra 2024-2025 partnerskap med Norges realfagsungdomsskole. Jeg heter Kjell Evensen, og i dag er jeg på besøk på skolen igjen. Jeg skal snakke med noen av lærerne, så dette blir en miniserie med podkaster. Og først skal vi få litt informasjon om skolen. Så Tone, vil du si hvem du er, og fortelle litt om skolen? 

Tone: 
Ja, det kan jeg. Jeg heter Tone Stølsnes Ravlo, rektor med NRGU. Har jobbet der siden år ... eller siden 2017. Altså etter at vi hadde eksistert i ett helt år, så nå er vi inne i år åtte. 

Vi er en profilskole, dvs. vi har fordypning i realfag, så vi har litt flere timer i matte og naturfag. Og med egne kompetansemål som gjør vi at vi har en fordypning med tverrfaglighet og programmering og teknologi i ulike prosjekter og samarbeid med næringslivet. Og så har vi da 192 elever, og det er det vi er godkjent for, så vi får ikke noen flere. 

Så er vi ca. 14-15 ansatte lærere og en admin på tre. Og skolegrunnleggeren vår er Roger Elstad, den samme som gründet NTG i sin tid. Han fikk ideen da med å gründe denne skolen, samme opprinnelse som NTG, bare fordypningen i realfag for å hente inn flere aspiranter til ingeniører og så videre. 

Kjell: 
Supert. Den første læreren vi har fått med, er deg, Anja. Vil du fortelle hvem du er? 

Anja: 
Jeg heter Anja Søstebyseter Rønning. Jeg underviser i engelsk, spansk og samfunnsfag på NRU og har gjort det siden 2018. 

Kjell: 
Vi vil snakke om muntlige presentasjoner som dere jobber med her på skolen. Vil du fortelle litt om hvordan dere har organisert det? 

Anja: 
Vi har jo en fast muntlig presentasjon som elever kjører en runde på hver termin, hvor de skal presentere en aktuell nyhetssak. På høsthalvåret er det et samarbeid mellom samfunnsfag og norsk. Så da fordeler vi elever mellom norsk- og samfunnsfaglærere, sånn at de kan fordele dem utover timen sine da halvåret. 

Og på våren så er det samfunnsfag og engelsk, og da skal presentasjonen være på engelsk. Og så på våren på 10. trinn så har vi sett at der går det veldig mye tid bort til andre ting i de faga, så da har vi tatt det inn i fremmedspråk i stedet, men da har vi forminska hele presentasjonen ditt, da. 

Kjell: 
Hver enkelt elev har en presentasjon hvert halvår, da. Vil du fortelle litt om hvordan elevene forbereder seg, og hvordan det praktisk er organisert i timene? 

Anja:  
Elever får liste over når de skal ha presentasjonene, så tidlig som mulig på den terminen. Da veit de at den nyhetssaken bør ikke være eldre enn to uker før de skal holde presentasjonen. Så når de veit at det er to uker til presentasjonen sin, så begynner de å saumfare forskjellige nyhetskilder for å finne en passende sak som de kan følge litt med på, oppdatere seg på, og lage en presentasjon rundt. 

På åttende trinn så lar vi dem få presentere litt lenger, så da blir det fort kanskje ti minutter. Og så setter vi av litt tid til at elever skal gi tilbakemeldinger, og lærer skal gi tilbakemeldinger. Og ikke minst en spørsmålsrunde, da. Mens på niende og tiende prøver vi å forkorte tida nærmere mot fem minutter. Sånn at eleven nå må være litt bevisst på hva som er det mest essensielle jeg kan ta fram i den saken her. Fins det typiske vurderingskriterier til oppgavene? Og eleven skal legge fram saken på en forståelig måte. 

Den skal reflektere over hva slags påvirkning dette har på individ og samfunn. Og den skal reflektere over på hvilken måte saken er relevant i samfunnsfag og norsk eller samfunnsfag og engelsk. Så en skal se på den faglige relevansen, og da må en jo se på kompetansemåla og se passe henne i saken her. 

Kjell: 
Så må de også si noe om kildene sine? 

Anja: 
Ja. Og på åttende trinn er det mer fokus på å føre kildene sine riktig. Men så begynner vi å jobbe mer og mer mot at de skal snakke om hvorfor de valgte å bruke de kildene de brukte, og hvorfor de mener de er valide og pålitelige. 

Kjell: 
Så da tenker du at det er en ganske god progresjon i opplegget fra åttende til tiende? 

Anja:  
Absolutt. En merker det bare i løpet av åttende trinn. At de blir ... Én ting er at de blir bedre på å holde presentasjoner, men de blir fryktelig gode på å stille gode spørsmål. For de lærer seg til at de må følge med i presentasjonen og ta notater. Skrive ned tilbakemelding og spørsmål underveis. Og da ... De som holder presentasjonen, lærer jo òg da at de må forberede seg på å svare på spørsmål. Og designe presentasjonen deretter. 

Kjell: 
Ja, og det har jeg sett på de jeg har fått sett på innimellom, at noen elever opplever at de får ganske krevende spørsmål fra publikum. 

Anja: 
Absolutt. Det kan skje. Så vi jobber òg litt med at man skal ikke ta hverandre, men at man kanskje hjelper til eller må stille spørsmål, enten fordi man er nysgjerrig og faktisk ønsker et svar på noe. Men òg hjelpe hverandre med å vise kompetanse. Man forstår etter hvert hvilke spørsmål som er gode spørsmål for å få fram mer substans i saken. 

Kjell: 
Tone, du har også fulgt med på presentasjonene og utviklingen elevene har. Hvordan ser det ut fra ditt perspektiv?  

Tone: 
Vi er veldig glade for å jobbe med læring i prosess, og så liker vi dette å se utvikling over tid. Og så det at elevene kan jobbe seg gode sammen. Det å bli selvinstruerende lærende, som er hovedmålet vårt, og den optimale læringskurven, er jo alltid noe vi streber etter, og det er jo ... 

Det er vanskelig det, men vi tenker at når man begynner allerede i åttende klasse og har en gradvis oppbygging der man stiller litt høyere krav etter hvert, og så går man av veien sammen med elevene, så ser vi at det har stor effekt. Og vi ser jo at det har effekt også inn mot muntlig eksamen og hva de klarer å prestere der, som er fantastiske resultater. Så vi er veldig fornøyd med at vi er godt i gang med det å ... Å være på i denne prosessen underveis er jo alltid vanskelig. Det handler om pedagogisk verktøykasse og hvor mye man klarer å få inn av didaktikk og pedagogikk for å hjelpe elevene. 

Det er noe vi jobber mye med. Det er derfor vi bl.a. har et samarbeid med dere. Det skal vi også ha til neste år. Vi skal fylle på og gå den veien sammen. Lytte til elevene, prøve å få dem til å medvirke i høy grad med felles mål om mest mulig læring. 

Kjell: 
Har du noe inntrykk av hva elevene selv forteller om presentasjonene fra 8. til 10. trinn? 

Anja: 
Noen syns jo det er skummelt, men ved at vi gjør det så mange ganger, og de vet at alle skal gjennom det, gjør at de blir mer vant til det. Og de kommer seg gjennom det. Og det er så god trening for dem, særlig de som syns det er skummelt, å bare gjennomføre det og se at det går bra. Ofte tilpasser klassa seg litt hvis de ser at noen er veldig nervøse. Så tilpasser de både spørsmål og tilbakemeldinger deretter. Så de er veldig fine til å ta vare på hverandre. Og de sier jo sjøl at de blir bedre på å gi tilbakemeldinger, gi relevante tilbakemeldinger. 

Ofte så blir de så flinke at jeg som lærer sitter igjen og har egentlig ingenting å legge til, for alt har blitt sagt av andre elever. Og så forstår de òg mer som kreves for å gi en god presentasjon. For det de har sett da er 27 presentasjoner med tilbakemeldinger med noen som kanskje feiler litt, noen som gjør det skikkelig bra, og da klarer de å se bedre hva som trengs. 

Og så blir de mye bedre på å ta notater. For at de ser umiddelbart hvorfor de tar notatene de tar. 

Kjell: 
Jeg har også sett elever som stiller spørsmål fordi de vil stille spørsmål, ikke fordi læreren sier at vi må stille spørsmål, da. Det ser ut for meg som at elevene er veldig interessert. Og at det er en fordel at elevene tar opp dagsaktuelle saker som kanskje ikke de andre kjenner til. 

Anja:  
Og da ser vi at de etter hvert blir litt mer kritiske til hvilke saker de tar. For til noen saker kommer de ikke så mye spørsmål. Så da ser de at kanskje det var en litt dum sak. 

Kjell: 
Noen elever har spilt ut stoffet sitt når de har hatt presentasjonen, og så fins det egentlig ikke så mye mer å spørre om, nei. Så hvis man skal tenke sånn trening til muntlig eksamen, så ville det heller være smart å legge fram noen agn som folk kan spørre om, da. Men Tone, dere har jo mange lærere som er med på dette her. Er det en fordel for skolen? 

Tone: 
Jeg tenker at vi har i hvert fall stort fokus på akkurat dette med muntlige fremføringer av ulike varianter, men det har jo veldig mange skoler. Men vi prøver å sette det inn i et system, det er sånn at vi skal trygge elevene. Og de som syns det er skummelt i begynnelsen, skal liksom klare det bitte lille. 

Det er jo en trygghet man bygger for elevene underveis, ikke bare i forhold til det med muntlig, men hvordan man lærer, og det at man kan gi hverandre tilbakemeldinger og utvikle seg sammen. Og så bygge litt fellesskap. Og vi tenker at det er viktig i alle fag, da. Også i naturfag eller matematikk eller KRLE eller hva det måtte være. Så prøver vi å tenke det, og så liker vi det tverrfaglige perspektivet der, sånn at vi kan få inn det... 

Men vi er fremdeles i utvikling, så vi er alltid på jakt etter å bli bedre. Så vi går den veien litt fremdeles. Vi er jo nye, selv om vi har eksistert i åtte år. Så jeg er jo litt ydmyk til det at vi er underveis alle sammen, i alle ledd. 

Kjell: 
Har du noen tanker om forbedringer av opplegget her? 

Anja:  
Det er vi alltid kjenner på, at det tar ganske mye tid. Og samfunnsfag som bare er to timer i uka ... Hvis det går en halvtime i uka da, kanskje noen ganger at vi må ha to, så ser vi at tidsbruken er det som vi kunne ønske å gjøre noe med, men som òg er vanskelig å gjøre noe med. Det blir en trade-off at vi må se læringsperspektivet i det. 

At ja vel, så må det gå litt tid av samfunnsfag og norsk og engelsk på vårhalvparten. Fordi de får så mye ut av det. Så man ... Ja. Det er vanskelig å gjøre noe med, for eleven må få tida. Men vi skulle ønske vi kunne gjøre noe med det. 

Kjell: 
Så det kunne kanskje være et alternativ å spille på noen flere fag? 

Anja:  
På en måte, ja. Faren da er at det er vanskeligere for eleven å se den faglige relevansen. Da må de kanskje knytte det direkte til det faget som de har akkurat den timen. 

Men det fine her er jo at norsk og samfunnsfag og norsk ... Nei. Norsk og samfunnsfag og engelsk og samfunnsfag har jo dette samarbeidet hvor vi da deler notater som vi tar til hver elevpresentasjon. Og norsk og samfunnsfag og samfunnsfag og engelsk fungerer ganske bra tverrfaglig sånn sett. 

Men det fins nok noen paralleller mellom andre fag òg, sånn at det går an å ta inn det på en måte. 

Kjell: 
Ja, at noen fag kunne bydd på et halvår, f.eks.? 

Anja:  
Ja, sånn som jeg har gjort med fremmedspråk siste halvåret på tiende. 

Kjell: 
Hvordan opplever du det med fremmedspråk? For da har jo elevene en mye svakere bakgrunn enn i norsk og engelsk. 

Anja: 
Ja. Der har vi endra litt på presentasjonen og hvordan den fungerer. Hvor de skal ta for seg noe grammatisk som de skal forklare på norsk. Og så skal de bare presentere sakene på en forståelig måte. Så der er det mer fokus på at de må ha mer relevante gloser, sånn at publikum forstår hva som blir sagt. Og så får elevene mer tid til å forberede spørsmål. 

For vi ønsker jo at de prøver å stille spørsmåla på målspråket, men da krever det litt tid. Så da er det ofte kortere spørsmålsrunder og enklere spørsmål. Saker om fotball-VM og fotballkamper og sånn. 

Og da er jo et typisk spørsmål ... Hva er din favorittspiller? Hva er favorittlaget ditt? Bare for at de skal trene litt på ... Stå der, holde presentasjonen, og få relativt spontane spørsmål som de skal klare å svare på der og da. Og så gjør de så godt de kan, og det er godt nok i fremmedspråk. 

Kjell: 
Dere har en elevgruppe som er høytpresterende, og vi har et godt læringsklima her, er ikke det riktig? 

Tone:  
Vi er veldig heldige. Vi har jo stor oversøknad. De har en opptakstest hos oss, og det er en rangering som gir et inntak med veldig høytpresterende elever som kommer hit og vil lære og har lyst til å lære og er ganske motiverte. 

Vi har jo et strekk i laget med at de er helt vanlige ungdommer og hormoner og hopper og leker og gjør alle andre ungdomsting. Men de har en felles interesse for skole, mest av alt innenfor realfag. Men vi ser jo at i språkfag og andre fag, så er de også veldig interessert og engasjert. Så det er nok en form for luksusvarianter, hvis man skal se på det å være lærer eller rektor for den del, for såpass interesserte og motiverte elever. 

Kjell: 
Når elevene skal forberede seg, så får de vel ikke så mye tid på skolen? 

Anja: 
Nei, men vi forventer da at de bruker tid i studietid eller lignende. Men vi sier ifra til dem at den presentasjonen her er typisk noe som kanskje må gjøres litt hjemme. For vanligvis så legger ikke vi opp til hjemmearbeid, men noen ganger så må det til. Men hvis de virkelig trenger det, så hender det at de får litt tid i timen. 

Kjell: 
Ja, og vil du fortelle litt mer hva studietid er? 

Anja:  
Ja, studietid er jo litt varierende hvor mange timer vi har i uka. Men vi har noen timer på skolen hvor de har en pedagog til stede. Det vi ønsker, er at de sjøl skal se hva de har behov for å jobbe med. Men vi veileder dem litt med at kanskje det er lurt å jobbe med det her. Så vi legger ut en slags studietidsplan. Og så er da ønsket at de skal gå mer og mer over til å fylle ut den sjøl. 

Om to uker så skal jeg levere en tekst i det faget her. Da bør jeg kanskje jobbe med den. Eller prosjektarbeid. Og så har de òg noe studietid hjemme, hvor de òg drar hjem eller på biblioteket eller ... Ut fra skolen, for å jobbe med skolearbeid. Og det her er jo da en del av at vi er en heldagsskole. Når de var ferdige med skoletida, så skal de egentlig ikke trenge å jobbe med skolearbeid. 

Kjell: 
Så det gir kanskje også en mulighet for de elevene som skal jobbe med presentasjonen sin, til å få hjelp på skolen, da? 

Anja: 
Ja. Det gjør det. Absolutt. Men de er òg veldig flinke til å hjelpe hverandre i studietiden.  

Kjell: 
Når du som lærer gjør en type vurdering av elevens presentasjon, hvordan foregår det? 

Anja:  
Da skriver jeg jo ned ... Jeg deler liksom ... Der jeg skriver ned i tre, vekstpunkt, stjernepunkt og spørsmål. Hvor jeg skriver ned ting jeg ønsker å gi tilbakemelding på som vekstpunkt som eleven kan bli bedre på. Og stjernepunkt, altså de elevene er gode på. Og spørsmål til spørsmålsrunden. For jeg som lærer ønsker å forsikre at det blir stilt noen spørsmål, sånn at eleven kan få vist enda litt mer kompetanse. 

Særlig kompetanse jeg kanskje ønsker å se litt mer av. Men òg for å veilede dem i publikum litt òg. At se nå hva slags spørsmål denne eleven får. 

Når eleven er ferdig med presentasjonen og spørsmålsrunden, finner eleven fram et skjema og skriver ned alle tilbakemeldinger hun mottar av medelever og av meg som lærer. Da er den på en måte den, kall det, vurderinga som eleven får av sin presentasjon. 

Kjell: 
Så du får ganske god innsikt i hva elevene dine får til ved å høre på en såpass omfattende presentasjon. Men da setter du ikke karakter på arbeidet? 

Anja: 
Nei. Og det som er fint for min del, er når elever gir tilbakemeldinger på ting som jeg har glemt å tenke over sjøl. For når elevene kommer med sine tilbakemeldinger til den som har presentert, så kan jeg jo skrive ned bare ... Å ja, stemmer. Den hadde jo gjort det her. Og oi, hadde kanskje glemt å gjøre det her. Så blir det òg en del av mine notater. 

Kjell: 
Så med litt flaks trenger ikke du å gi elevene noe råd. 

Anja: 
Nei, ofte så etter hvert i løpet av 8. trinn, og i hvert fall på 9. og 10., så kan jeg ofte sitte og lene meg litt tilbake igjen. 

Kjell: 
Så elevene modellerer gode presentasjoner for hverandre, og så modellerer de gode tilbakemeldinger for hverandre, og så sikrer du deg at du kan få gjort det hvis ikke det skjer, da. 

Anja:  
Ja. Og ikke minst det at elever skriver det ned sjøl er òg veldig greit. Så slipper jeg å sende det ut til hver enkelt elev. 

Kjell: 
Det øker vel kanskje sjansen for at eleven får med seg tilbakemeldingene, da. 

Anja:  
Ja. Og da har også eleven oversikt over hvor tilbakemeldingen ligger. Og elevene har òg et kjempestort skjema hvor de skriver ned tittel på presentasjon som de sitter og ser på, og alle notater, sånn at de kan se på notater som de har tatt underveis, og bruke det når de skal jobbe med sin egen presentasjon. 

Så de blir veldig dyktige på å ... Ta i bruk de tilbakemeldingene de både har fått og gitt. 

Kjell: 
Det høres ut som elevene får veldig god trening på fagovergripende ferdigheter, men også ferdigheter som er overgripende i faget. Selv om du da går glipp av noe faginnhold, for du får mindre tid til gjennomgang, vil du se at elevene får igjen mer.? 

Anja: 
Ja, absolutt. Og vi ser det jo på den progresjonen som hele klassa har med presentasjonene sine og tilbakemeldinga de gir, at det er en helt tydelig progresjon som skjer ganske fort òg. 

Kjell: 
Det som Anja snakker om, å gi tilbakemeldinger og jobbe med vurdering i prosess ... Dere har jo jobba med det over lang tid. 

Tone: 
Vi har jobbet med det siden vi startet, og så har vi prøvd og feilet og prøvd på nytt igjen. Og så har vi landet på noen gode ting som vi er fornøyd med. Og så er vi litt i utvikling i andre ting. Men akkurat det at elevene selv skal holde sin egen vurdering eller læringslog litt levende underveis. 

Også det at lærere kan gå inn der og sjekke om han har forstått, og hvordan han bruker det videre, eller hender med seg det videre. Det er vi opptatt av, da. Og da tenker jeg at vi er jo alltid underveis, som sagt, men ... Jeg syns det fungerer veldig bra i forhold til den muntlige prestasjonen som vi har landet. Men vi tenker at vi har lyst til å få det inn i flere fag og lage det enda tydeligere. 

Prinsippene våre er at vi er karakterdempet, og da handler det om at tilbakemeldingene som kan føre til videre læring, er interessante. Og det er det vi jobber ut ifra. Så vi er veldig opptatt av med først positiv forsterkning, hva får man til, og så vekstpunkt, hva kan man jobbe videre med, og til slutt da hvordan, for å hjelpe de som trenger på vei i den læringsstien sin, sånn at de vet hvordan. Og dette har vi jobbet med, egentlig. 

Anja: 
Det er jo en ting jeg har tenkt over som jeg syns ... De er fryktelig tøffe. For det er jo sårbart å stå der og holde en sånn presentasjon. Og så kommer det masse hender i været når det kommer til vekstpunkt. Og de sier det sånn det er. At du burde hatt mer sånn. Du må gjøre det mer sånn. Men da står de og tar det imot og skriver det ned og tar det til seg. 

Det er kanskje det fineste, at de lærer seg til at ja, det er kritikk, og det kan føles kanskje litt brutalt, men det er godt ment. Og ja, de forstår at oi, her glemte jeg å føre kilden min riktig. Så av det jeg ser, så tar de det som læring og ikke som negativt ment kritikk. 

Kjell: 
Nei, at det alltid er 'framover til neste gang', da. For meg høres dette ut som et spennende og godt strukturert opplegg. Så jeg tenker at det er fornuftig å fortsette med det her og kanskje se om vi kan fordele på flere fag for å fordele belastningen. Men også at de får trent på å bruke faglige ferdigheter fra flere fag. I naturfag kan man også anvende naturfaglige tenkemåter i større grad i sin presentasjon. Så det kunne vært spennende å finne ut av. Og dette her med å vurdere i prosess og tenke at elevene har en litt lengre læringsprosess, det skal vi også høre fra noen flere lærere om etter hvert i andre episoder, da. 

Så takk skal du ha, Tone, for at du delte fra rektorperspektivet, og deg, Anja, fra lærerperspektivet.