[Automatisk tekstet av Autotekst med NB Whisper. Kan inneholde feil.]

Du lytter til Sellpodden, en podkast fra Senter for livslang læring.

Elin

Velkommen til Sellpodden, Marte Monsen. 

Tusen takk.

Du er språkforsker og professor ved Universitetet i Innlandet. Så vi er faktisk kollegaer, men vi har ikke møttes før i dag. Mitt navn er Elin Bræin, og jeg jobber på Senter for livslang læring. Akkurat nå befinner vi oss på Innlandets skolekonferanse på Scandic hotell på Lillehammer. Og du har akkurat holdt et innlegg der du snakket om å undervise med flerspråklige elever i klassen. Hva var det viktigste budskapet du ville få fram?

Marte

Ja, det ... Egentlig er det først og fremst ... Det høres ut som en sånn ... Det handler jo om å bruke de ressursene som elevene har. Men når du sier det på den måten som det, så høres det veldig forenklet ut. Men det er jo det som er hovedbudskapet på et vis. Så da forsøker jeg å synliggjøre hva slags ressurser alle elevene har med seg, da.

Elin

Så hvis jeg er en lærer, ganske ny lærer, og får en klasse hvor det er mange elever som har ulik språkbakgrunn ... Hva er det viktig, annet enn å tenke på de som ressurser, at jeg er oppmerksom på?

Marte

Ja, og derfor trakk jeg frem kunnskap fra det vi vet om forskning på ... Både på språket som struktur og språket sånn som vi lærer oss det kognitivt. Samtidig som jeg trakk inn sosiale og flerspråklige perspektiver som er mer opptatt av ... Språket i samfunnet og hvordan mennesker bruker språk på meningsfulle måter. Og når du som lærer, da ... Er det nyttig å ha med seg begge de perspektivene? For det er nyttig å vite hva slags strategier elevene bruker når de lærer seg språk?

Og noen av de strategiene som jeg pekte på i stad, de fører jo til at språkbruk, både skriftlig og muntlig, avviker fra normen, på en måte. Og det er ofte bare et tegn på at man holder på å lære seg språk. Dette er kunnskap vi har hatt lenge innafor det feltet som kalles for norsk som andrespråk. Men i tillegg handler det om at det vi har tatt med oss fra mer sosiale og flerspråklige perspektiver på språk, det handler om å skape situasjoner der elever kan bruke språket sitt på meningsfulle måter. Og også bli bevisst hele sitt språklige repertoar, som alle ... Ikke bare de elevene som har bakgrunn fra andre steder enn Norge, men som alle elever har og kan dra på i forskjellige sammenhenger.

Elin

Du snakket om noe som ble litt sånn aha-opplevelse for meg, noe jeg ikke har tenkt over før. For du var inne på at måten vi snakker om språk på, så snakker vi ofte om morsmål, førstespråk, andrespråk, tredjespråk. Og implisitt i det ligger det at det er på en måte ett språk som er hovedspråket vårt. Og vi spør ofte etter hva er ditt morsmål? Men så sier du at det er en litt sånn kunstig måte kanskje å tenke språk på mange steder i verden, fordi at man har ikke nødvendigvis ett morsmål. Man har kanskje vokst opp i et land eller i en kultur hvor man bruker mange språk om hverandre. Hvorfor er det viktig å vite noe om det, eller er det viktig å vite noe om det som lærer?

Marte

Ja, jeg tror det, fordi at ... Eller vi vet en del om det egentlig. For selvfølgelig ... For meg så gir det jo ... Jeg har et morsmål. Jeg snakket bare norsk til jeg var ganske mange ... Til jeg gikk ute i barneskolen, ikke sant. Og for mange mennesker så gir jo det mening, så de kan klare å svare helt bra på hva er morsmålet ditt, ikke sant. Men så er det mange situasjoner hvor det rett og slett ikke treffer. Som du sier, fordi at man ikke har ett morsmål. Eller ... Det ordet morsmål antyder jo også at det er noe du har fra ... ... foreldrene dine. Og vi mener jo når vi sier morsmål, så mener vi ditt beste språk.

Vi mener det språket du kan best, snakker mest, osv. Så når vi spør hva er morsmålet ditt, så er vi egentlig ute etter hva som er det beste språket ditt. Og det er ikke alltid at det beste språket kan kalles for et morsmål. Det ene som er viktig, det er at lærerne har en slags bevissthet om ... At de vet ... At elevene deres kan ha ulike forhold til språk sånn. Og så er det viktig å forhindre misforståelser, da. Jeg fortalte jo noen eksempler ... At en har kartlagt hva som er elevens morsmål. Og så viser det seg i noen tilfeller at elevene ikke kan det som ... Når man har spurt foreldrene hva er morsmålet deres, og de har kanskje tenkt at det er språket som mor snakker det ... Og det er ikke sikkert det er det språket barna kan best og får mest hjelp av å bli opplært i.

Elin

I den forbindelse så brukte du et begrep, språkbiografi. Og så gjorde du en øvelse med oss som deltok, som jeg tenkte at ... Denne er jo veldig fin å gjøre med elever i klasserommet også. Kan ikke du fortelle hva du gjorde, og hvorfor? 

Marte

Ja. Jeg fortalte jo først min egen språkbiografi, da. Glad jeg snakka om meg selv, vet du.

Nei. Men som en slags modell. Og en språkbiografi, det er fortellingen om ...  nkeltindividets språkbiografi handler om alt jeg har lært om språk. Hva jeg snakket. Hvilke språk jeg har vært omgitt av rundt meg. Hvilke forhold jeg har til disse språkene. Og ikke bare, altså, det handler jo om hva jeg kan og forstår og sånt også, men det handler om ... Alt mitt forhold til språk og språk i omgivelsene, da. Og når jeg fortalte om meg selv, så er jeg jo fra innlandet og har forhold til ulike varieteter og sånn av den grunn, og så har jeg mine interesser og de tingene jeg har opplevd i livet, som påvirker min språkbiografi, da. Og jeg opplever at det er en god oppgave på mange måter.

Det ene er at de fleste syns det er litt morsomt å snakke om ... De fleste av oss er jo interessert i å snakke om språk, særlig når du kan liksom ... Du kan fortelle hva du syns er morsomt, hva du liker, hva du ikke liker. Du kan ... Ja, så de fleste syns at det er en ganske morsom oppgave. Det er en oppgave som bevisstgjør oss på ressursene vi har, som vi kan bruke til å lære, og som er nyttig for oss.

Det er også nyttig for oss å bli oppmerksom på hva slags forhold vi har til ulike varieteter og språk, og kanskje bli utfordret litt på det også. Og så er det ... Alle har en språkbiografi. Det er en ressurs for alle. Noen har mer komplekse språkbiografier enn andre. Og da får de også anledning til å vise frem det i klassen.

Elin

Som deltaker så tenker jeg at ... Det er jo litt morsomt å oppdage hvor flerspråklige vi egentlig er, når vi får høre om alle språkressursene som sitter i hvert enkelt menneske inne i det rommet vi var i nå, sånn vil det sikkert være i et klasserom òg. At det er mange som kan litt språk her og der, som man ikke egentlig er klar over, som lærer. Du var inne på at det har kommet en sosial vending i andrespråksforskningen. Og nå er vi liksom litt tilbake i det derre hvordan lærer vi språk? For noen som ikke kjenner det fra før, hva menes med at det har kommet en sosial vending?

Marte

Ja. For når vi sier 'har kommet', så høres det veldig nylig ut, men det var nok rundt 2000-tallet, at det for alvor i andrespråksforskningen skjedde en slags sosial vending som handlet om at man ble mer ... Det er jo ikke sånn at kognitive forskere ikke har visst at man snakker ... At man bruker språk for å kommunisere og også si hvem man er, f.eks. Men bli mer bevisst på hvor den betydningen som ... Det sosiale har for språklæring og språkbruk, og at for alle mennesker, uavhengig av hvor godt vi kan et språk eller så, så er språkbruk en meningsfull ... Sosial praksis som vi vil og må delta i, og hvor vi bruker språk ... Vi både lærer og bruker språket på kreative måter. Ikke bare for å formidle et budskap, men for å fortelle verden hvem vi er, og hva vi vil der.

Elin

Jeg syns det var interessant dette med at én måte å tenke hvordan vi lærer språk på, er at vi går på et språkkurs, eller vi bruker duolingo, eller vi skal på en eller annen måte kognitivt lære oss det. Og en annen måte å lære på er å bruke det. På det nivået som vi er på, men utsette oss selv for situasjoner der vi blir tvunget til å bruke det, da. Og så har jeg en erfaring fra mitt eget liv som jeg tenkte jeg skulle dele med deg, og så høre hva du tenker om det. For da jeg var seks år, så flyttet familien min til USA, og så begynte jeg på skole der, og jeg kunne nesten ikke et ord engelsk på forhånd.

Og helt sikkert velmenende fra den skolen så ble det organisert sånn at jeg ble tatt ut i ca. halvparten av timene til et språkopplæringskurs. Og der var jeg da sammen med fire gutter fra Pakistan. Som selvfølgelig snakket urdu med hverandre når de møttes. Og der lærte vi liksom helt som basics, catdog og sånn som ... Man gjør det i fjerde klasse da vi gikk på skolen i Norge. Og så oppdaget jo jeg selv som seksåring ganske fort at jeg lærte mye mer av å være i den ordinære klassen. Og begynte å grue meg til å bli tatt ut til disse språktimene, da. Og så tenker jeg litt på hvordan vi organiserer språkundervisningen i norsk skole.

Og det er sikkert ikke vanskelig å forstå ut ifra min erfaring hva jeg personlig tenker om hvordan det bør organiseres, men det hadde vært veldig interessant å høre fra deg, som kan mer om dette, hva du tenker om måten vi organiserer det på i dag.

Marte

Ja, nå er det jo veldig ulikt i ulike kommuner hvordan man organiserer det. Men det du beskriver der, er jo sånn vi tradisjonelt har gjort det i norsk skole også. At man blir tatt ut til andre språksundervisning, kan du si. Og dette har jo vært en stor diskusjon, om dette med å bli tatt ut av timen. Og når du ble tatt ut da, så mista jo du alle de mulighetene du hadde som barn har egentlig mulighet til å lære språket i en sosial situasjon. Og ved å samhandle med andre barn, og man vil jo være med de andre og være som de andre, egentlig. Og ikke være den som blir tatt ut. Det ene aspektet er det, at veldig mye språklæring skjer jo i en sosialt meningsfull situasjon for ... Så er det selvfølgelig sånn at ... Jeg snakket jo litt i stad om hverdagsspråk kontra skolespråk og sånn. Så selv om vi kanskje i dag mener at det er mer hensiktsmessig ... Mange mener at det er mer hensiktsmessig å ha alle elevene i samme klasse, og at de får opplæringen sin der. Så må man allikevel være bevisst at de elevene trenger noe ekstra for å lære skolespråket.

Men det er også mulig å gjøre i en hel klasse på forskjellige måter. Men det er viktig at man ikke ved å si at alle elevene skal ... Får lov å være i samme klasse, sier at så bare lærer de seg språk. Bare de setter ungene sammen, så går det bra. Sånn er det ikke. Men det er en veldig viktig språklæringsarena. Det er viktig for barns identitet og trivsel, selvfølgelig. Så vi har vel ikke erfart at det er særlig vellykket å ta dem ut av timene.

Elin

En annen ting som du var inne på, som jeg syns var interessant å høre om, det er hva som er spesielt vanskelig når man skal lære akkurat norsk. Går det an å ta en sånn rask gjennomgang av hva som kjennetegner norsk, som gjør at det kan være spesielt vanskelig å lære, kontra andre språk?

Marte

Ja, det er ikke sånn at norsk er spesielt ... Men det er noen spesielle trekk ved norsk som er ulikt andre språk. Vi pleier å snakke om at det er markerte trekk. Det vil si bl.a. at de er spesielle for noen språk og ikke fins i alle verdens språk. Og de tingene kan være vanskeligere å tilegne seg. Egentlig så er det litt vanskelig å trekke ... For for å snakke om det, så må jeg si så mye rundt det også.

Jeg har ikke lyst til at noen skal ta med seg at fremre runder av vokaler, f.eks. Det kan de godt ta med seg. Men da skulle jeg egentlig gjerne si ganske mye mer rundt det, sånn som jeg har gjort. Men i det norske lydsystemet f.eks., så er det fremre runda vokaler, komplekse konsonantsammensetninger osv. Det er mange sånne strukturelle trekk. Og så er det jo ting som er ... Og det er generelt for å lære språket i det hele tatt. Så er det ting som er knytta til ordforråd og til pragmatisk bruk av språk osv. som er utfordrende.

Og som ... For barn i skolen så er det ganske viktig å ha fokus på sånne ting som ordforråd pga. leseforståelse og sånn, da.

Elin

Vi kan eventuelt legge ved en artikkel for de som har lyst til å lese noe om hva som er spesielle trekk ved det norske språket som kan være greit å være bevisst på når man har elever som driver og lærer seg norsk.

Jeg har også lyst til å legge ved en lenke til en video som du viste oss, som var veldig morsom og veldig illustrerende.

Det er en ... En finsk komiker som heter Ismo, som driver og forstår seg på det engelske språket. Og hadde en veldig morsom passasje om hvordan ett ord kan få veldig ulike betydninger avhengig av hvilken sammenheng det inngår i, da. Så den er jo ... Har stor underholdningsverdi også, så den håper jeg at folk tar seg tid til å kikke på. Vi kan legge den ved.

Hvis vi da går for å runde av, selv om vi gjerne skulle hatt tid til å snakke mye lenger ... Hva er det du håper at de som har vært på konferanse og hørt deg i dag, sitter igjen med?

Marte

Jeg håper de sitter igjen med noen ideer om hvordan de kan ... Altså, nå har ikke jeg undervist ... Jeg har ikke snakket om helt konkret metode i undervisning, men jeg håper de har med seg noen ideer om hvordan de kan ... Ja, undervise i flerspråklige klasser, da.

Ja. Både noen kunnskaper ... Ja, og noen ideer.

Elin

Jeg tenker i hvert fall at det var veldig bevisstgjørende for oss som hørte på deg.

Og jeg håper at de som hører på denne podkasten, blir nysgjerrige på å lære mer.

Tusen takk for at du kom, Marte Monsen.

Tusen takk for at jeg fikk komme.