Du lytter til Sellpodden, en podcast fra Senter for Livslang læring. 

Kjell: 
Universitetet i Innlandet har de siste årene vært i partnerskap med Oslo kommune. Senter for livslang læring og Utdanningsetaten i Oslo kommune har organisert nettverk rundt tematikken vurdering, gjennom Dekomp-ordningen. 

Jeg heter Kjell Evensen, og jeg er en av flere som har vært med på samarbeidet med kommunen. De to siste årene har et av våre nettverk handlet om standpunktvurdering, og i dag skal vi få høre fra de som har vært fagnettverksledere hvordan de har opplevd sin rolle. Vi får ta en liten presentasjonsrunde først, kanskje. 

Så hvem er dere? 

Lene:  
Ja, hei, jeg heter Lene Kongsvik Hernæs, og jeg jobber som norsklærer på Haugenstua skole i Oslo … Jeg jobber da på ungdomsskolen, og jeg har vært nettverksleder sammen med Kristine i to år, så det er meg. 

Kristine: 
Ja, og jeg heter Kristine Gees Solheim. Jeg jobber på Hauketo ungdomsskole, som også ligger i Oslo. Jeg har vært med i nettverket nå i to år sammen med Lene. Og så har jeg også sittet i fagnemnda i Oslo, noe Lene også har gjort. 

Lene: 
Det stemmer, Kristine. 

Kristine: 
Og så underviser jeg da i norsk, men også i tysk og samfunnsfag. 

Kjell: 
Ja, og dere har jo vært fagnettverksledere i dette nettverket. Og vil dere fortelle litt hva nettverket handler om? Hva slags type nettverk er det her? 

Lene: 
Ja, kan kanskje begynne jeg da, Kristine? Hovedformålet er jo å snakke om standpunktvurdering. 

Og det formålet som var etablert først fra utdanningsadministrasjonen, da, i Oslo kommune, det var jo ... Det er jo på en måte litt sånn todelt oppdrag. For det første så er det nå at lærerne i nettverket skal få lov til å reflektere over og videreutvikle og styrke vurderingspraksisen sin. 

Og så er det også det å forstå og videreutvikle det på egen skole, og jobbe med hvordan man kommuniserer arbeidet rundt standpunktvurdering sammen med elevene. Så det er den todelte intensjonen bak nettverket. 

Kristine: 
Og så har det jo vært mye fokus på det at vi som nettverksledere egentlig bare er fasilitatorer, sånn at det har vært veldig trygt å være med på dette prosjektet. Fordi at det har vært forventning til at vi skal være med som lærere, og som noen som setter i gang debattene, men ikke være eksperter. 

For det var kanskje min motivasjon for å være med. Det var at jeg er så redd for å stagnere, for jeg har jobbet ganske mange år i skolen. Og tenker da at alle sånne nettverk hvor man får diskutere med andre, det gjør at vi videreutvikler oss. 

Kjell: 
Ja, og den rollen som nettverksleder, den, du sa at det handler ikke om å være ekspert, da, var det noe du tenkte at du kunne grue deg for på forhånd? 

Kristine: 
Ja. Fordi at jeg sitter selv med å ha jobbet som norsklærer i mange år, så sitter jeg med en sånn følelse av at i bunnen så er jeg samfunnsfaglærer og tysklærer, sånn at det å være norsklærer, det har kommet litt sånn i etterkant, tatt videreutdanning i det. 

Og så er norsk så stort fag, sånn at ... Og det er så mange flinke folk. Sånn at det å være ekspert, det tror jeg egentlig aldri man blir. Og kanskje er det også sånn at den dagen du tror du er ekspert, så bør du finne noe annet å gjøre? 

Kjell: 
Lene, da, tenkte du noe på den rollen, når du skulle begynne som nettverksleder? 

Lene: 
Altså, min erfaring er jo at jeg først og fremst har nettopp holdt kurs. Jeg har gjort det over mange år for Oslo kommune. Også når det gjelder vurdering. Og sittet i fagnemnda som Kristine snakket om innledningsvis her. 

Hvor vi lager felles heldagsprøve for Oslo-skolen og har store samlinger med lærerne i etterkant, og det blir mer sånn kurs ... Så jeg er vant til å holde kurs, men jeg tenkte jo mye på at det er ikke det dette nettverket skal gå ut på, det er mer å diskutere og reflektere og snakke med deltakerne, og på lik linje med de, da. 

Kjell:  
Men når dere har hatt ansvaret for nettverket, så har dere fått en noe tildelt tid, og så har dere brukt tid på planlegging sammen og med oss fra universitetet? Vil dere fortelle litt om hvordan det har foregått? 

Kristine: 
Ja, der har vi jo hatt møter Lene og jeg, hvor vi har sittet og ... De første gangene så handlet det jo om å prøve å legge en start. Og så har det vært å trekke inn det vi gjorde på den ene samlingen, og finne en rød tråd gjennom de neste samlingene. Og når vi har sittet sammen med dere fra høyskolen, så har vi jo også lagt et løp for hele perioden. 

Og det kom kanskje enda mer år to enn år én. Sånn at år to føler jeg at vi hadde en bedre rød tråd, en tykkere rød tråd, kanskje, gjennom hele prosessen. Og at det var litt tydeligere for oss hva vi skulle, og hvor vi skulle. 

Kjell: 
Ja, og det er dere som har planlagt samlingen for norskgruppa, da? 

Lene: 
Ja, det har fungert ganske likt over to år at Kristine og jeg har avtalt møter oss imellom på den tiden som vi har til rådighet. 

Vi har jo åtte prosent nedslag i stillingen vår for å jobbe med dette, så da vi møttes etter skoletid, og så ... Tenkt ut noen ideer, og så har vi i etterkant konferert med bl.a. Astrid i Utdanningsadministrasjonen, og vi har vært i kontakt med Universitetet i Innlandet, med våre kontakter der. Og fått tilbakemeldinger og konstruktiv kritikk på innholdet, og så har vi videreutvikla det med møter på Teams og over telefon. Så det har jo vært en sånn fast rutine som vi har hatt nå. Det har fungert greit. 

Kristine: 
Og så har vi hentet inn innspill fra skoler. For tanken har vært det at alle skolene skal bidra med noe i løpet av året. 

Sånn at da har vi vært i kontakt med skoler som har utmerket seg, eller som har kommet med innspill på samlingene, og så har vi bedt om at de sier noe mer om det på neste samling igjen, da. 

Kjell: 
Så deltakerne i nettverket har blitt ganske godt kjent av dere har blitt godt kjent med skolene i nettverket? 

Kristine: 
Ja, jeg syns det. 

Lene: 
Ja, vi har jo det. Det har vært passe store deltagerantall også, syns jeg, i det nettverket.Sånn at etter hvert som tiden går, så vet vi hvilke skoler lærerne kommer fra, hva de heter og ... Ja, hva de er interessert i. Så, ja. 

Kristine: 
Så har det i perioder vært litt utfordrende med at det har vært litt frafall underveis, og så har det vært perioder hvor noen har, noen skoleledere kanskje, har prioritert dette litt ned, sånn at deltakerne ikke har hatt anledning til å møte. 

Og det er vel noe av det som er viktig for suksess, at man faktisk møter, og at det er en stabil gruppe. For ellers så blir man ikke så godt kjent og så trygge på hverandre. 

Kjell: 
Og det var jo en av forutsetningene for å bli med i nettverket, var at man skulle være med på alle samlingene i utgangspunktet, da. 

Så, ja, for vi ser vel det at jo oftere folk er med, og jo mer stabilt nettverket er, jo bedre vil det fungere, da. 

Lene: 
Ja, og spesielt det siste året, hvor vi hadde lagt opp en del tema som fulgte etter hverandre. 

Og det var jo tydelige mellomoppdrag som lærerne skulle utføre og bidra inn med fra samling til samling. Litt ulike skoler som hadde ulike oppdrag. Og da ble det jo viktig å ha en sånn progresjon både i deltakelse og arbeid, da. 

Kjell: 
Og da har det vært ca. 30 lærere, kan det stemme i norsknettverket? 

Kristine: 
Ja, mellom 30 og 40. 

Kjell: 
Og fem samlinger i året de siste to årene? 

Kristine: 
Ja, det stemmer. 

Kjell: 
Og så skal nettverket fortsette til neste år, og da fortsetter dere som nettverksledere? 

Kristine: 
Det gjør vi. Satser på at vi ikke er utlært ennå. 

Kjell: 
Ja, men det blir jo en overgang med, for da får vi nye deltakere, da, kanskje noen av de forrige deltakerne også fortsetter, men du vil jo i hvert fall få mange mye, så jeg lurer på hva dere har tenkt rundt oppstarten av det nye nettverket nå til høsten, da, eller videreføringa? 

Kristine: 
Jeg tenker at vi nå starter litt sånn som dette året har gått, fordi at der har vi fått en fin progresjon. 

Vi kommer vel kanskje til å være ganske tydelige på første samling i forhold til forventninger, kanskje til og med sette opp en liste over hvilken skole som skal bidra med noe når, sånn at det er klart. Helt fra start av. 

Og så tenker jeg jo ... Vi har jo ikke diskutert dette så mye ennå, men jeg tenker at det skal bli en del av det samme, men at vi nå skal ... Nå har vi litt å presentere fra forrige år, og så blir det å igjen prøve å videreutvikle det enda bedre. 

Sånn at kanskje man sitter igjen med noe som er lett å formidle til andre skoler senere. 

Lene: 
Jeg tenker jo også at nå har det vært litt fram og tilbake hvordan man skal organisere disse nettverkene et neste år. 

Nå kommer det litt flere fag i tillegg til de tre fagene som har vært i år, og i fjor. Norsk, matte og engelsk. 

Men jeg tror jo det ville være naturlig at man har nye deltakere inn som ikke har vært med på den reisen de to siste årene, og som at det er flere som får vært med på det nettverket, og at man utvider det, rett og slett. Og at man kanskje også kommer litt raskere i gang med å snakke om standpunktvurdering. 

For jeg tror nok vi brukte det første året, både som Kristine sa, litt innledningsvis på å finne formen, men også kanskje stå litt lenge i dette med underveisvurdering før man nærmer seg standpunkt. 

Kjell: 

Ja, for underveisvurdering er jo det lærerne er opptatt av nesten hele året, da, så det kan være vanskelig å switche over til å ha fokus på standpunktvurdering allerede fra 8. trinn? 

Lene: 
Ja, og særlig nettopp fordi at de deltakerne ikke nødvendigvis er rekruttert fra inneværende tiendetrinn og bare jobber der. 

De jobber jo på åttende, niende og tiende og har ulik erfaring med å være lærere på tiende trinn. Noen har hatt tiende trinn mange ganger, mens andre ikke har hatt det. 

Og det å snakke om standpunktvurdering på tiende når du selv er inne i høst med åttende og niende, det er jo ... Det er jo en sånn tankeprosess du må skru på, da. Så det har jo vært litt utfordrende også, men stort sett gått ganske greit, syns jeg. 

Kristine: 
Ja, enig. 

Og så tenker jeg også at nå har vi jo kommet, nå på siste samling, så landa vi jo litt sånn hva er viktig å huske på med standpunktvurdering. 

Så kanskje blir det interessant å starte der neste år, og så se sånn at det blir en større grad av baklengsplanlegging for lærerne og noe som kanskje vil hjelpe elevene til å vite i større grad hvor de skal, hvis de kan se det og få det forklart på en litt sånn enkel måte. Helt fra åttende. 

Så blir det relevant for de som har åttende, niende og tiende. Men man har standpunktvurderingen i fokus litt tidligere. 

Kjell: 
Så da kan vi kanskje si at dere er bedre forberedt til å starte med en ny gruppe deltakere? 

Kristine: 
Det håper jeg.  

Lene:  
Ja, jeg tror jo det. Vi har gjort oss noen erfaringer gjennom to år nå som vil være ganske nyttige når vi starter med nye deltakere. 

Kristine: 
Det foregår veldig mye spennende rundt på skolene, og veldig mye gøy. Og en del av de prosjektene vi har fått presentert i år, de egner seg til å jobbe videre med, og se hvordan man kan gå enda dypere, og få enda mer ut av det. 

Og jeg tror at vi skal bli tryggere på at vi vet hvor elevene er når vi kommer til standpunktvurdering, ved at vi blir flinkere til å ... Se på de tingene vi gjør underveis. 

Og at det kan bli en veldig interessant diskusjon med lærere også. Må vi nødvendigvis ha alle de store stoppunktene vi har tradisjon for i skolen? Eller kan vi ha litt mindre stoppunkter, fordi at vi ser på alt underveis? Og at det blir viktigere å tenke interessante prosjekter som kan vise mye. 

Kjell: 
Og nå har jo dere fått en del erfaring som nettverksledere, men dere har jo også hatt en faglig utvikling gjennom denne rollen. 

Så jeg vil gjerne høre litt om hva dere tenker at dere har lært selv om standpunktvurdering de siste par årene? 

Lene:  

Jeg tenker at ... At det å komme fortere i kommunikasjon med elevene og formidle hva standpunkt er i forhold til underveisvurderinga, det tror jeg jeg tar med meg mye inn nå når jeg vet at jeg skal ha tiende til neste år. 

Selv om jeg har vært snart 30 år i skolen og hatt ungdomsskolen i mange år, så er jeg ikke utlært på dette her, men ... 

Men jeg synes vi har snakka mye om dette med å ha gode systemer for å fange opp kompetansen til elevene, istedenfor å ha de store stoppunktene og vurderingssituasjonene som man snakket om mye mer tidligere. Denne kompetansejakta som går kontinuerlig, og som sikkert er kjempestressende for elevene. 

Men det er jo å være på jakt etter de gylne øyeblikkene i klasserommet som gjør at du fanger opp kompetansen. Men da mener jeg også at fordi skolehverdagen er så hektisk, og det skjer så mye, og lærerne går fra time til time og klasse til klasse, så er det noe med å ha gode systemer for å dele den kompetansen med medlærere eller andre faglærere også, sånn at du ... Vi har jobba litt rundt dette med å ha gode strukturer for hva vi gjør, og hva slags, ja, systemer vi bruker, for å synliggjøre det for oss sjøl og for å synliggjøre det overfor elevene. 

Der syns jeg jeg har lært ganske mye. 

Kjell: 
Og du har jo også behov for system selv, ikke sant. Selv om det ikke er krav til dokumentasjon av underveisvurdering, så ... Så må jo du i praksis ha et system som fungerer for deg. 

Lene: 
Ja. Og så syns jeg det er viktig å ha med seg det som vi snakket om i noen av de aller siste samlingene vi hadde. 

Da sto i dette med elevmedvirkning og motivasjon i høysetet. Og det syns jeg var jo også veldig spennende å bruke det enda mer, da, overfor elevene våre, og ha mye fokus på det, rett og slett. Og da, ja, da vil jo du måtte involvere elevene mer for å si hva de tenker når du skal fortelle på et eller annet tidspunkt i løpet av 10. trinn hva skolen din legger vekt på, når de skal sette standpunkt i norsk skriftlig og muntlig, da som vi gjør. Da må jo det være med mer elevinvolvering, syns jeg. 

Kristine:  
Ja, og det har vi begynt på et prosjekt, eller begynt å jobbe med på skolen hos oss. Så har vi satt opp nå tydelige kompetansemål, kjerneelementer og disse tingene sammen. Og så sett på hva forventer vi på åttende, niende og tiende trinn. For å få inn mer elevmedvirkning. 

Sånn at elevene også skal tydeliggjøre ... Altså, vi skal tydeliggjøre for elevene hva er det vi forventer, og hvordan skal de utvikle seg. 

Og så har vi jo begynt med mappevurdering også. Og det kan kanskje virke litt motiverende for elever å se en tekst de skrev i åttende, og så få lov å jobbe med den igjen på tiende. For å se selv at de har utviklet seg, og dermed få litt mer sånn elevmedvirkning inn i bildet. 

Det ser jeg fram til å prøve ut i større grad framover. Og så har jeg jo lært mye i forhold til dette med å baklengsplanlegge, bli mer bevisst på å vise elevene, fortelle hvor de skal. 

Altså ikke bare si at nå gjør vi dette for du skal lære det, men kanskje motivere mer gjennom å vise at dette får du bruk for på et senere tidspunkt. Ikke bare i skolesammenheng, men også i livet. For det er vel noe av det vi kanskje har vært dårligst til, eller som elever nå trenger mer av. 

Da jeg begynte som lærer, så kunne vi si at dette skulle du lære fordi du skal lære det. Mens nå så vil elevene gjerne se at de skal få bruk for det senere. Og at det ikke bare er å spørre Google når de trenger informasjon. 

Kjell:  
Vil dere si at dere selv har blitt mer bevisst på å gjøre en bedre standpunktvurdering? 

Kristine: 

Jeg tror jeg er blitt roligere på det, at ikke jeg stresser like mye med at de må vise alt siste uka, fordi at jeg ser at mye kan vises underveis i litt sånne gøye prosjekter. 

Og dermed så får de jo også, når de blir engasjerte, så får de vist ganske mye kompetanse som de ikke får vist på dager hvor de sitter og skal prestere mye. 

Så det å finne de spennende prosjektene som er litt krevende, som utfordrer elevene, og samtidig ha gode systemer for å fange opp de gylne øyeblikkene som Lene snakket om, det gleder jeg meg til å prøve ut neste år. For da skal jeg også ha tiende, og starte med blanke ark. 

Lene: 

Jeg håper jo det, at jeg kan ... om ikke bli bedre, men at jeg er mer trygg. Jeg tror det handler i stor grad om at man skal føle seg trygg og stå i situasjoner hvor du ... Hvor det er komfortabelt å kunne sette ned foten og si at 'dette blir karakteren for den eleven', og det grunngir jeg med disse argumentene, på bakgrunn av de faktaene jeg har. 

Og så vet jeg i praksis at det å, at jeg helst vil ha mye tid til å kunne snakke med elevene underveis, ta elevene ut av timene, ha de små samtalene, midtveissamtalene osv. 

Og det er det som også er mest krevende, fordi timer spises opp i den standpunktvurderingstida, og … og det å virkelig kjenne på at du har vært god på å kommunisere med eleven, den syns jeg at jeg skal prøve å bli litt bedre på. Være mer bevisst på, kanskje. 

Kristine: 
Ja, det er mitt mål også, at ting skal kommuniseres bedre til elevene, sånn at de hele tiden vet hva de skal jobbe med og hvorfor. Og så er det jo om å gjøre at de også skal forstå hva det er vi vurderer. 

Det er viktig, for det tror jeg innimellom jeg tenker er litt sånn selvfølge. Og så er det ikke det for elevene. Det er ingen selvfølge for elevene at det å skrive med punktum og stor bokstav faktisk er utrolig viktig. Sånn at jeg må formidle det tydeligere. 

Kjell: 
Ja, for en elev så vil det være ganske vanskelig å forstå hva som er kvalitet av seg selv, da. 

For en norsklærer som har jobba en del år, har jo en veldig god forståelse av hva som forventes og hvordan den kvaliteten ser ut. Men den er jo veldig vanskelig å kommunisere til en elev. 

Og først må du ha kommunisert med deg selv, og så må du klare å kommunisere med eleven, og så skal den klare å oppfylle kravene, så det er jo ikke lett det her? 

Kristine: 
Nei, og så er det ... Det er jo noe med også å ha respekt for den jobben det innebærer. Altså, det er jo ikke noe man egentlig skal se så lett på heller. 

Men jeg tror at gjennom det å sitte i et sånt nettverk, så får man en større verktøykasse. Både med, altså, at man får nye ting man kan gjøre, nye ideer til litt større prosjekter. Vi har snakket mye om hvordan vi kan også integrere disse tingene som livsmestring og bærekraft og det inn i underveisvurdering. 

Og som igjen da kan lede opp til kanskje et siste prosjekt, hvor de får vist det de har øvd på i to og et halvt år, uten at det oppleves som en stor, skummel vurderingsuke for elevene. Det tror jeg må være målet. 

At det skal være noe de gleder seg til å vise fordi de har jobba med det tidligere og syns det er gøy. Og er litt motivert til å vise at nå har jeg kommet meg enda lenger. Så det håper jeg at jeg skal få til neste år. 

Kjell:  
Og vi har sett veldig mange sånne spennende prosjekter fra de skolene som har delt i nettverket, som jeg tror har gitt ganske mange ideer til hvordan man kan spinne videre på de andre skolene igjen. 

Lene: 
Ja. 

Kjell:  
Er det noe dere tenker ... Hvis vi går tilbake til riggen for nettverket, er det noe dere tenker har vært utfordrende med den formen vi har hatt? 

Lene: 

Vi har jo vært mange involvert i dette. Vi har hatt fagnettverksledere, to til hvert fag. Og så har vi hatt dere med fra Universitetet i Innlandet. Og så har vi hatt ganske mange med oss fra Utdanningsadministrasjonen i Oslo kommune. I tillegg til deltakerne. Så det har vært mange mennesker involvert med mange meninger og mye kompetanse som skal deles og utveksles. 

Mange møter. Men det har jo både vært utfordrende, men også veldig spennende. For det er den reisen som har vart i to år nå, hvor man har gått veldig mye fram og tilbake. To skritt fram og ett tilbake, ikke sant? 

Og så er man mer sikker i sin praksis, og så kanskje man blir litt usikker igjen. Og så er vi litt, lurer litt på om vi har vært på riktig vei. Men da har det vært greit og fint å ha den støtten som vi har fått, da. Vi har jo hatt godt samarbeid med de rundt oss. 

De har gitt oss mye tillit, samtidig som det noen ganger har vært at man tenker t det kanskje er forventet at vi skal gjøre noe annet enn det vi egentlig skal, men så har vi bare kjørt på med vårt. Og så har det stort sett gått ganske greit. 

Kristine: 
Og så har jo poenget vært at vi skal lære sammen, og det gjør jo at det har vært ganske stor takhøyde for å ta noen sånne små utstikkere og gjøre litt feil underveis. For det lærer vi jo også mye av, og når vi skal si det til elevene, så må vi jo tillate oss selv å gjøre det samme. 

Og så tenker jeg at det har kanskje vært utfordrende at fag som egentlig er ganske ulike, også har skullet sitte sammen. Og da tenker jeg først og fremst på at matte, norsk og engelsk har sittet mye sammen i møter, blant annet. Og at mattefolket har litt andre utfordringer enn språkfagene. 

Og det kan være positivt, fordi at man får nye innspill. Og så kan det være kanskje litt tidkrevende, fordi at det er ikke forståelse for fagenes egenart. Men der syns jeg jo vi har landa ganske bra nå. 

Og så blir det spennende å få med flere andre fag, fordi jeg tror jo også at elevene har mye å tjene på at fagene samarbeider, og at det å få ting til å henge sammen for elevene er ganske viktig. At de skal se at det er en sammenheng i alt de jobber med, da. Og det tror jeg også de prosjektene som vi har fått presentert fra andre skoler, har vært med på å vise. 

Kjell: 
Så det har kanskje vært en utfordring at vi har hatt så stor rigg, da det er mange å forholde seg til og mange meninger i den. 

Men hva med arbeidet ut på egen skole, da, dere som nettverksledere, men også for deltakerne i nettverket, hva tenker dere om det? 

Lene: 
Nå jobber jo jeg på en skole hvor det har vært mange deltakere med både i matematikk, norsk og engelsk. Vi har vært en stor delegasjon som har troppa opp på disse samlingene, sammen med ledelsen. 

Så det har jo vært en fordel i fagseksjonene for min skole at vi hele tiden kan ha det med oss inn i arbeidet, og at det er flere som deler den refleksjonen og erfaringen med å ha vært med på samlinger. 

Og så har jeg i hvert fall prøvd i norsknettverket å trekke inn mye av de erfaringene vi har fra samlingene våre inn til de som ikke har vært med på det. Så det har jo vært samtaletema i fagmøter hos oss.  

Kristine: 
Ja, jeg har jo vært eneste fra min skole foreløpig. Vi kommer sterkere neste år. 

Men det ... Så foreløpig så har det vært egentlig veldig stort rom for meg til å lære og utvikle meg i nettverket. Sånn at det er først nå, de siste ukene, at vi har satt av sånn kompetansehevingstid til norskfaget på tvers av trinn, og hvor vi har begynt ... Da har vi egentlig begynt med det vi gjorde på siste samling. Sånn at de har sluppet kanskje å være med på den litt famlende underveisvurderingen. 

Vi får lov å komme rett til ferdig kake, og så begynne å kose oss med det. For det har vært kjempegøy og opplevdes som veldig meningsfullt å få lov å sitte på egen skole, da med hva er det vi ser etter i standpunktvurdering, og hvordan kan vi øve på det underveis, sånn at elevene får den kompetansen de faktisk skal ha. 

Og det ble nyttige diskusjoner på egen skole. 

Kjell: 
Så det høres ut som et fornuftig arbeid å gjøre i fagseksjoner på egen skole, det da? 

Kristine: 
Og på tvers av trinn, ja. Ikke bare sitte på eget trinn. Så sånn mininettverk på egen skole har det egentlig blitt hos oss. 

Kjell: 
Men Lene, har du opplevd at det kan være utfordrende å på en måte ta med kunnskapen fra nettverket tilbake på skolen? 

Lene:  
Ja ... Det er jo det at jeg får muligheten til å kanskje bare snakke med noen få av lærerne innad på skolen og ikke har fått satt det på dagsordenen sammen med ledelsen. 

At det blir sånn at vi jobber i det stille inne i vår fagseksjon, men det blir kanskje ikke løftet noe særlig mer opp enn det. Og jeg jobber jo på en 1-10-skole, så jeg skulle ønske at vi hadde hatt mer sånn som du snakker om, Kristine, som dere har hatt det på Hauketo. At vi hadde hatt en større kompetanseheving om vurdering innad på vår skole. 

Men når det er sagt, så har vi gjennomført prøvemuntlig på årets 10. trinn, og det skjedde bare for et par uker siden, det kom ganske sent i år. Og da hadde vi med oss noen representanter fra mellomtrinnene, som jobber på kanskje mest sjette og sjuende trinn. Som skulle være med på kollegavandring under prøvemuntlig. 

Så de var til stede i rommet i utvalgte fag for å se litt på hvor er det elevene skal hen når de kommer til tiende trinn. Så det er en måte å jobbe på som vi syns er god på 1-10-skoler, hvor vi deler litt mer i, ikke bare med å sitte og prate sammen, men faktisk være ute og observere og se. 

Men jeg skulle kanskje ønske at ledelsen la enda større til rette for at vi nettopp i den tiden vi er inni nå, nå snakker vi mai 2025, at vi kunne snakket mer om det ... Dra litt mer nytte ut av at vi har vært med to år, og kanskje også sånn at matematikk og norsk og engelsk kunne ha snakket mer sammen innad på skolen. Så jeg savnet det litt nå den siste tiden. 

Så det er en ting som jeg har lyst til å si at jeg har lyst til å kanskje sette mer på dagsordenen neste år. Ta med oss de erfaringene vi har med noe vi har lyst til å gjøre enda mer av neste år. Og det er en av tingene. 

Kjell: 

Ja, og vi vil jo også til neste år fortsette å ha ledersamlinger som vi har hatt i år, så lederne skal jo kunne følge arbeidet dere gjør i nettverket og ha muligheten til å spille videre på det arbeidet, de skal i hvert fall ha egentlig god kjennskap til hva dere gjør i de ulike fagene. 

Kristine: 
Ja, jeg håper at vi fortsetter med sånne fagseksjonsmøter som vi hadde nå på tampen av året, hvor vi kan ha fokus på nettopp stoppunktvurdering og ja, samstakk om hva vi legger vekt på, sånn at vi har en lik grunnmur på skolen. 

Og det er jo det som er fint med nettverk også. At man får på en måte sett at man legger det samme i en karakter på forskjellige steder. At man vurderer de samme tingene. Vi ser jo det når det er muntlig eksamen, at vi som regel er veldig enige. 

Men det er også godt å få den diskusjonen, og det er veldig godt å få den diskusjonen på egen skole. Fordi at det kommer nye lærere inn, og det er ikke nødvendigvis sånn at alle har den samme basisen og det samme utgangspunktet. Så jeg håper at ledelsen legger vekt på det neste år også, at vi skal få det jevnligere. Og i hvert fall i starten av året. Sånn at vi får lagt en god plan sammen. 

Kjell: 
Det kan jo hende at det finnes andre kommuner eller fagseksjoner som kunne tenke seg å drive nettverk på samme måten som vi har gjort sammen med dere i Oslo, da. 

Så jeg lurer på om dere har noen råd til andre som skal sette i gang med denne typen nettverk? 

Kristine: 
Jeg tenker i hvert fall at de må gjøre det, fordi at det er så viktig at elever på tvers av dette langstrakte landet føler at det er samme nivå som gjelder overalt. 

Og den eneste måten vi kan få det på, er ved å snakke sammen og se an litt sånn ... 

Ja, eksamen er jo noe de har felles og som blir vurdert på tvers av fylkene. Men jeg tenker også at det underveis å snakke med andre fra andre skoler, det gir så utrolig mye. Og det å ... Ja, bare det å få tips til hvordan man kan jobbe for å få mer motiverende undervisning, da. Det er også motiverende for oss lærere. 

Lene: 
Ja, for det første så var det jo også ... Ja, som du sier Kristine, det er jo absolutt nyttig å jobbe på tvers av skoler innad i en kommune. Og det gjør man jo mye i Oslo. 

Kommunen og de som initierer det må være ganske tydelig på hva de forventer av nettverkslederne og deltakerne på forhånd, og har en slags klar vei og et tydelig mål for hva det skal ende ut i også, ikke bare hva reisen skal bestå av, men hva skal ligge i enden, hva skal det være, noe som bare skal spres innad på de skolene som er involvert, eller skal dette ende opp i noe som skal publiseres noe sted, altså det må også være ganske tydelig. 

Og må ligge som et premiss i bunnen, syns jeg, for det gir forutsigbarhet for de som er nettverksledere. Og så tenker jeg jo at skoleledelsen og skoleeierne må følge opp den forpliktende delen som handler om å at du forplikter deg nettopp til å bære med på så og så mange deltakelser og samlinger. 

Og at det er et stykke arbeid som må gjøres. Nettopp fordi at det handler om refleksjon og læring. Og da er det ikke bare noe som foregår der og da. 

Og så handler det jo også om, da, i strekket hvordan man nyttiggjør seg det ute på skolen, og har systemer og samlinger til å reflektere videre med de som ikke har vært nettverksdeltakere på egen skole, sånn at man nyttiggjør seg det arbeidet i, ja, i enden, da. 

Kristine: 
Ja, for jeg tror det kan være lurt at da skoleledelsen legger opp til at de som er med i nettverkene, skal få anledning til å jobbe med mellomarbeidet. For det er veldig lett å tenke at det er en form for kurs, at det skal komme og jeg skal få påfyll, og så blir nok kanskje noen da litt overraska over at det forventes litt mer, at du må prøve ut. 

Og samtidig så må det de skal prøve ut komme tidlig nok til at de kan legge det inn i årsplaner, og det er vel det vi kanskje tar med oss nå, at vi må fortelle det på første samling sånn at alle kan legge inn i årsplanen hvis det er ting vi tenker at de skal prøve ut. Og at det er noe andre kommuner bør tenke på også, at det må settes av tid til mellomarbeid også, for nettverksdeltakerne. 

Kjell:  
Vil dere anbefale at det er frivillig å delta, at man har påmelding? 

Kristine: 
Ja, det tror jeg, fordi at det er vanskelig å forvente at du skal yte maks innsats hvis du er tvunget på noe. Samtidig så er det et tveegget sverd, fordi at noen ganger så er de som melder seg på og sånn, de er veldig oppdaterte og engasjerte i utgangspunktet. Og så ser kanskje skoleledelsen at det er noen som trenger å oppdatere seg litt. 

Og da kan det jo være sånn at det er fornuftig å ha både en pisk og en gulrot. Altså sånn at hvis de vet at de får være med i et nettverk, og det settes av tid til å jobbe med det underveis, og de ikke er alene om å skulle ta det med seg tilbake til egen skole, men er med først og fremst for å utvikle egen praksis, så vil det være lettere, tror jeg. Altså, da vil folk kanskje bli mer motiverte. 

Kjell:  
Så går vi ut fra at dere vil anbefale at vi rekrutterer lærere som fagnettverksledere, da? 

Kristine:  
Selvfølgelig. Det handler om å være nært opptil det som er utfordrende. 

Og så er det jo noe med at vi får veldig utbytte av det selv også. Sånn at det blir jo litt sånn man lærer så lenge man har elever. Og dermed også så lenge man er med i samarbeidsformer hvor man skal diskutere og reflektere, så vil det jo komme noe læring ut av det. 

Samarbeid er gøy, og det er gøy å høre hvordan man gjør ting på andre skoler. Det er viktig å tenke at man aldri er utlært. Og dermed så er jo også det der å få lov til å sette seg ned og faktisk bruke en del tid på igjen å se på kompetansemålene med nye øyne, se på lovverket når det gjelder vurdering. Se på hva det faktisk innebærer at tilbakemeldinger skal være motiverende underveis.  
 
Alle de tingene får man gjort mye mer ved å sitte i et sånt nettverk enn man får gjort i en vanlig skolehverdag, for å si det sånn. For den er så hektisk at man kanskje ikke tar de stoppunktene selv. Så det tenker jeg har vært veldig nyttig og er utrolig spennende. 

Kjell: 
Fra vår side på universitetet, så syns vi i hvert fall det har vært veldig spennende å følge deres arbeid og utvikling som nettverksledere, og følge hele nettverket med lærere fra Oslo-skolen, da. Så vi gleder oss også til fortsettelsen til neste år, og ser jo frem til at det blir flere fag med. 

Og som du sa, Kristine, da vil vi få enda flere perspektiver og mer å bryne oss på på tvers, og det tror jeg blir veldig nyttig. Så tusen takk skal dere ha for at dere delte erfaringene deres, Lene og Kristine. 

Kristine: Tusen takk for at vi fikk være med så langt i nettverket. 

Lene: Tusen takk, Kjell. Det har vært hyggelig. Vi gleder oss til neste år.