SELLpodden

#108 Vurderingsnettverk i Osloskolen (1 av 2)

Senter for livslang læring Season 1 Episode 108

De siste årene har Oslo kommune lagt til rette for ulike nettverk knyttet til vurderingspraksis, i samarbeid med Senter for Livslang læring ved Universitetet i Innlandet. I episoden møter du Trude Slemmen Wille fra Utdanningsetaten i samtale med Kjell Evensen fra INN. De snakker om om hvordan de har rigget nettverkene og hvilke erfaringer de har gjort seg. 

Trude forteller om vurderingsnettverket fra 2019-2022 som rettet fokus mot underveisvurdering, og nye nettverk fra 2022 som i større grad fokuserer på standpunktvurdering. 

Tekstet utgave av denne episoden finner du HER ved å trykke på fanen Transcript. 

Tips til videre lytting: I kommende episoder av Sellpodden får vi høre mer om arbeidet i nettverkene. I én episode møter vi en rektor ved en skole som har deltatt i vurderingsnettverk over flere år, og i en annen får vi innsikt i hvordan lærere med rollen som fagnettverksledere har opplevd denne rollen siden oppstarten i 2022.

Tips til andre filmer og litteratur: 

Podkasten er produsert av Senter for livslang læring (SELL), Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Du lytter til Sellpodden, en podkast fra Senter for livslang læring. 

Kjell:  
Jeg heter Kjell Evensen, og i dag har jeg fått innpass hos Utdanningsetaten i Oslo. Universitetet i Innlandet og Oslo kommune har i mange år hatt samarbeid gjennom de ulike tilskuddsordningene, og et av områdene vi samarbeider om i dette partnerskapet, er vurdering i skolen, blant annet gjennom ulike nettverk der vi bidrar inn. Og for å gi litt mer innsikt i vurderingsnettverkene og hva dette samarbeidet handler om, så har jeg fått tak i Trude Slemmen Wille. Og Trude, hvem er du? 

Trude: 
Jeg er spesialkonsulent i Avdeling for pedagogisk kompetanseutvikling i Utdanningsetaten. Har jobbet her siden 2018. Tidligere har jeg jobbet i Utdanningsdirektoratet med vurdering, nasjonale prøver, underveisvurdering først og fremst. Og har egentlig vært veldig opptatt av vurderingsfeltet i mange, mange år, snart 20 år.  

Kjell:  
Ja, og vi har samarbeida om nettverk i flere år nå. Vil du si litt om oppstarten og arbeidet i Oslo kommune? 

Trude:  
Vi har jobbet med nettverk i mange år i Utdanningsetaten, på ulike måter. Jeg husker allerede i 2006, jobbet jeg også en periode i etaten. Da hadde vi et nettverk om vurdering for læring. Da jeg kom tilbake i 2018, så var det flere ting vi skulle jobbe med i Utdanningsetaten. Og mye av det handlet om underveisvurdering. I 2019 etablerte vi et vurderingsnettverk hvor fokuset egentlig var å jobbe karakterdempet. Så vi ønsket at skoler som hadde prøvd ut det, skulle møtes og dele erfaringer med det. 

Og så kom jo pandemien, og det var oppstart av LK20, så det var veldig mye på én gang. Men det nettverket ble egentlig en veldig ... ble en suksess, faktisk. 

Fordi på grunn av pandemi og på grunn av at vi måtte jobbe mye tettere den perioden, så ble også de åtte skolene veldig tett knyttet til hverandre. Og de delte erfaringer, etter hvert uavhengig av at vi rigget for det. Så det nettverket som vi da hadde, der hadde vi elevene med på samlinger, og vi hadde veldig fokus på å lytte til deres stemme. 

Karakterer kan være motiverende for noen og ikke for andre, så det var viktig for oss å få gå i dybden på og se hva handler det egentlig om? Hva er det som motiverer de ulike elevene? Og vi hadde dette nettverket i tre år. Og så skulle det avsluttes. Men de i skolene var såpass ivrige på å fortsette å jobbe, og vi i etaten hadde behov for kunnskap om andre ting i vurderingsfeltet og støtte skolene med tanke på standpunktvurdering, for det har vi ikke jobbet med over år. 

Skoleåret 2022-2023 så startet vi opp et nytt nettverk, men vi hadde med oss skoler som hadde vært med allerede fra 2019. Et nettverk som skulle handle om standpunktvurdering. Det nettverket har vi fortsatt med, og vi jobber videre med å utvide det. Så om det handler om standpunktvurdering og kanskje ikke karakterdemping, som vi hadde på det første nettverket, så ser vi at det er mye av de samme tingene som vi må jobbe med. 

Kjell: 
Så i det første nettverket, de åtte skolene, de meldte seg vel på sjøl, var det ikke sånn? 

Trude:  
De meldte seg frivillig. Og det de egentlig gikk inn i det nettverket med, var at de ønsket å jobbe karakterdempet. Og det var flere som hadde gjort det noen år. 

Men i løpet av prosessen, ved å dele erfaringer med andre skoler, ved å snakke og lytte til elevene, de ble intervjuet underveis i dette arbeidet. Flere av skolelederne tok de med inn i profesjonsfellesskapet sitt, lyttet til hva de tenkte, og hvordan de opplevde det å jobbe mer karakterdempet. Og da var det mange som erfarte at de hadde ikke kommet så langt med arbeidet som de trodde, og måtte ta noen skritt tilbake og se på hvordan vi jobber med tilbakemeldinger, med underveisvurdering, med elevmedvirkning. Og det har vært kjempespennende for oss i Utdanningsetaten å følge med på disse prosessene. 

Og vi ser jo at ting er ikke så lett, så det handler ikke bare om at vi kan si at nå skal man gjøre sånn eller sånn. Man må få med seg elevene, man må få med seg lærerne. Det handler om at man må ha et felles vurderingsspråk, da. 

Kjell: 
Og det nettverket, det ble organisert med samlinger her felles inne i etaten, da. 

Trude:  
Vi har hatt fem samlinger per år som vi har arrangert med lokaler for lærerne. Vi har også hatt med lederne på hver skole. Det har vært viktig at det er et tydelig forankret arbeid hos ledelsen, og at de følger opp dette. 

De ble litt slitne av å komme på samlinger og nettverk og oppleve at de skal spre det tilbake på egen skole. Men her var det et viktig poeng at lederne skulle ta det ansvaret. Vi har hatt fem samlinger hvor vi har hatt de siste årene, tolv skoler. Og lærere har jobbet med fagene norsk, engelsk og matematikk. Og deltatt erfaringer rundt hvordan jobbe med standpunktvurdering i de fagene. 

Og i gruppene så har man hatt støtte fra oss i Utdanningsetaten og Universitetet i Innlandet. Men de som har ledet gruppene, det har vært lærere selv. Det har vært veldig viktig for oss å tilrettelegge på den måten, sånn at de som deltar, opplever at man er på en måte på forskjellig sted og har de samme erfaringene. 

Kjell: 
Ja, og du sa jo at skolelederne var viktig å ha med i nettverket. Vil du fortelle litt mer om det arbeidet? 

Trude:  
Det første nettverket vi hadde fra 2019 til 2022, var det mer skolebaserte nettverket. Lederne var med på alle samlinger. Universitetet i Innlandet hadde felles presentasjon om vurdering, og de delte også erfaringer for hverandre. 

Og så hadde vi elevene med på to av samlingene, hvor de fikk lov til å dele med lærere og skoleledere hva som motiverte dem, med tanke på tilbakemeldinger og karakterer og vurdering. I tillegg var det mellomarbeid, som skolene jobbet med mellom samlinger. Og skolene gjorde også veldig mye arbeid i det nettverket med elevrådet sitt. Prøvde å finne strukturer på hvordan kunne vi få elevene med. 

Lederne hadde også egne møter mellom samlingene hvor de kunne diskutere sammen hvordan de tilrettela for vurderingsarbeid på egen skole. 

Kjell:  
Planleggingen og riggingen underveis var det jo dere i etaten og oss fra universitetet og også skolelederne som var med på. 

Trude: 
Vi var avhengige av å ha skolelederne med i planleggingsfasen. Å legge opp ferdig innhold for et helt år er ikke alltid like lett, for det dukket opp ting underveis. Men vi har prøvd å ha et årshjul som har hatt overordnede temaer. 

Kjell: 
Ja, og elevseminarene var veldig morsomme. 

Trude:  
Det var veldig gøy. Der var det over 60 elever som var med fra åtte forskjellige skoler. Kanskje det mest interessante var å høre hva de tenkte om å møte andre elever fra andre skoler. Flere av dem sa at det er så deilig å være her, for nå skjønner vi at vi er jo ikke alene. Det er flere her som syns at noen lærere gjør litt sånn og sånn, som vi kanskje syns ikke er så motiverende. Og at vi var litt enige om hva de syntes var bra, da. 

Og det kom opp ting som f.eks. det at mange lærere legger vurderingssituasjoner oppå hverandre. Hvorfor kan de ikke snakke sammen? Skåne oss for at ikke vi får fem store vurderingssituasjoner i løpet av to uker. Veldig mange ting som kom opp som var litt spennende for dem. 

Kjell: 
En typisk ting for oss å problematisere i nettverkssamlingene, var f.eks. det med vurderingssituasjoner. De elevene vi hadde inne på samlingene, var ikke bare høytpresterende elever, det var et bredt spekter av elever. Det ga mange innspill, spesielt til lærerne som fikk snakke med elever fra andre skoler enn sin egen.  

Trude:  
Det var et viktig poeng for oss å ha med elever som ikke bare var sånn typisk i elevråd. Å ha med elever som strever, og som syns det er krevende å snakke foran en forsamling. Og få med det spekteret. Det opplevde vi også fordi vi fra etaten intervjuet elevene. Vi kom ut i to runder på skolene og fikk snakket med dem i gruppe. 

Da kom man jo ganske tett på. Og da var de åpne og kunne fortelle litt om at ... Ja, vi syns at det er faktisk litt stressende at vi ikke alltid vet hvor vi ligger i forhold til en karakter. Det var noe vi tok tilbake til skolene. 

Er det det de skal vite, hvor de ligger, eller handler det om at de skal vite på hvilken vei de er på vei mot sin egen kompetanse? Det er sånne typer begreper som vi har tatt med inn i nettverket. 

Mange elever opplevde at de ikke fikk så mye veiledning og tilbakemeldinger, men de fikk det likevel, for de tenkte at vurdering kun var prøver. 

Det var noe vi lærte mye av. Å snakke om hva er vurdering, og formålet med det. Det har vært et viktig tema i nettverket. Og da bringe det videre til skolelederne og til lærerne. Har man et felles språk? Så vil det være mye lettere å forstå hva man tenker er lurt. 

I det første nettverket var det ikke vår idé fra etatens side at elevene skulle medvirke så mye som de gjorde. Men det var én skole som hadde etablert en elevgruppe som ikke var elevråd. Og det var litt fordi når det var pandemi og de satt hjemme, så var det viktig å få se... Hvordan vurderingsformene og tilbakemeldingene fungerte for elevene. Så den skolen etablerte en gruppe og fortalte de andre i nettverket om dette. At det var nyttig for skolelederne å ha den gruppa å snakke med om hvordan de opplevde å få vurdering og tilbakemeldinger. 

Da var det mange av de andre skolene som ville gjøre det samme. Så dette smittet litt. Så fant vi ut at nå gjør vi det sånn at alle etablerer en sånn type gruppe. De gjorde det litt ulikt, men at det ikke skulle være et typisk elevråd hvor man snakket om Ja ... Ting i friminuttet og andre ting, men at dette skulle handle om læring og planlegging av opplæringen, vurdering og tilbakemeldinger. 

Og da, for å få dette i gang, så dro vi da ut på hver enkelt skole og snakket med elevene og den gruppa. Og det var jo flere av de elevene som sa de aldri hadde sittet en hel time og snakket om vurdering med en voksenperson før. Og de syntes det var så gøy. Og vurdering handler jo mye om følelser. Karakter, ikke karakter. 

Det å få tilbakemeldinger som man kanskje opplever er fortjent, ikke fortjent. Det er jo veldig sårbart, egentlig. Og de var veldig takknemlige for å snakke om vurdering.  Vi kom tilbake året etter for å se hvordan den samme gruppa jobbet på skolen. Flere elever satte i gang Forms-undersøkelser, de hadde innlegg for lærere for å fortelle hvordan de opplevde å få tilbakemeldinger i ulike fag. Det satte i gang et engasjement på mange av skolene. 

Kjell:  
Ja, og jeg tror nok at mange av de skolene opplevde, og de jobba egentlig veldig bra med elevmedvirkning i den perioden de hadde nettverket, da. Så kanskje nettverket var en push for å få til det på en strukturert måte. De gjorde det jo litt forskjellig, men jeg tror alle skolene fikk til mye på elevmedvirkning knytta til vurdering i den perioden der, da. 

Trude: 
Ja. Og det er jo fine eksempler som vi bruker videre også internt hos oss nå. Vi skal jobbe med medvirkning, mer av det, i Oslo kommune og utdanningsetaten. 

Så vi ... Det er veldig viktig for oss å være tett på skolene og kunne lære sammen med skolene, sånn at vi kan løfte opp gode eksempler for andre skoler også. 

Når vi skulle videreutvikle dette nettverket i 2022 til å omhandle standpunktvurdering, så ville alle bli med videre. Det syns vi er kjempegøy. At de opplever det som så nyttig at de ikke vil gi slipp selv om de har vært med på noe i tre år. Og at man aldri blir ferdig utlært når det gjelder vurdering. 

Kjell: 
Det nettverket her har videreutvikla seg til neste nettverk, om standpunktvurdering. Men det nettverket har en litt annen innretning enn det forrige. Vil du fortelle litt om det? 

Trude: 
Ja. Det nye nettverket, som ikke er jo helt nytt, for vi har jo holdt på nå i ... Det er et nettverk som handler om standpunktvurdering. Bakgrunnen for at vi startet opp med det, var for det første anbefalinger fra Kvalitetsutviklingsutvalget. Vi har mer kunnskapsgrunnlag nå på at vi må gjøre noe for å støtte lærere i arbeidet med standpunktvurdering. Skape strukturer som bidrar til at lærere kan møtes og jobbe sammen om standpunktvurdering. 

Så det var jo litt ... 

Og så har vi ikke hatt nettverk knyttet til standpunktvurdering tidligere, så vi startet egentlig et nybrottsarbeid for oss, hvor vi tenkte at nå skal vi ha faggrupper. Vi starter med engelsk, norsk og matematikk, og at vi har tre forskjellige grupper. Og at lærere fra tolv forskjellige skoler kunne melde seg på de ulike gruppene, og har vært i samme gruppe over tid. Og så hadde vi erfaring fra det tidligere nettverket at det å ha lederne såpass tett på, det er utrolig viktig. Sånn at vi laget en egen ledergruppe, sånn at de møttes samtidig som at lærerne møttes. Og så var det veldig viktig for oss at faggruppene ble ledet av lærere. 

Men for at de skulle få litt støtte, og for at vi skulle kunne lære, så koblet vi fra Utdanningsetaten oss på. Og så har Universitetet i Innlandet bidratt med fagdidaktikere i hver gruppe. 

Og i ledergruppa har vi også hatt en representant fra Universitetet i Innlandet. Og det har vært veldig mange mennesker som har vært med i dette nettverket. Mange kokker. Og vi har jo i starten tenkt hvordan skal det her gå med så mange folk? Men nå begynner vi å få en veldig fin struktur på det. Og vi har jobbet veldig tett og godt med Universitetet i Innlandet. Og gitt hverandre tilbakemelding underveis og prøvd ut litt ulike ting. Nå har vi en struktur som vi føler at vi er fornøyd med. 

Vi har jo selvfølgelig hatt lederne veldig tett på også i denne prosessen, og spurt dem underveis hva de tenker. 

Kjell:  
Nettverket har gått seg litt til etter hvert, for vi var jo seks stykker fra oss og fem fra dere, pluss alle lederne. Og så hadde vi nettverkslederne og lærerne, så det var jo en stor rigg som ble satt i gang da. 

Trude:  
Det var en veldig stor rigg som ble satt i gang. Og det er vi veldig glade for nå. Men det har jo vært en prosess som vi måtte tråkke opp sammen. Og vi visste jo ikke helt hvordan det kom til å bli. Men derfor har det vært veldig viktig å jobbe tett med Universitetet i Innlandet. Og at vi snakket sammen underveis da og prøvde å gjøre noen justeringer. 

Det har vært viktig å lage en prosjektbeskrivelse som viser formålet med nettverket. Som viser strukturene, og som viser hva vi kan forvente av de ulike deltakerne. 

De skal jo delta, men det er viktig at de kommer på hver samling. Da blir det ikke god kontinuitet hvis de går inn og ut. Lederne har ansvar for at de skal bringe arbeidet videre på egen skole. Det er det ikke lærerne som skal gjøre. Og fagdidaktikerne fra Universitetet i Innlandet skal bidra inn med faglige spørsmål hvis det er ting. Og Universitetet i Innlandet ellers har jo også ansvar for fellesøkter, faglige innlegg. 

Vi har byttet litt på. Noen ganger har vi hatt felles økter for alle. Noen ganger har vi delt dem inn i grupper med én gang, sånn at norskgruppa har startet å jobbe med norsk. Ledergruppa med hverandre, med ledelse av dette arbeidet, og matte og engelsk. Så har vi hatt et teamsrom for hver gruppe, hvor de har lagt ut ressurser, ting fra samlingene. Det er veldig mange med, men hvis man får en god struktur på det som vi har fått nå, så tenker vi at dette er noe vi skal fortsette med. 

Kjell: 
Hver gruppe har blitt leda av noen fagnettverksledere. Vil du fortelle litt om den rollen de har hatt? 

Trude: Hver gruppe har blitt ledet av fagnettverksledere som vi har valgt ut med bakgrunn i at de har vært tidligere lærerspesialister eller har en spesiell kompetanse i faget. Og interesse, ikke minst. Det var veldig viktig at de ønsket selv å ha denne rollen. Så vi har hatt to fagnettverksledere i norsk og to i matte og to i engelsk. Og så har de seks fått lov til å møtes sammen med oss og Universitetet i Innlandet og fått noe ekstra faglig input fra oss. Og så har vi mellom hver samling hatt små, korte møter hvor vi har evaluert samlingene. Så har vi også hatt planleggingsmøter i forkant. 

Kjell: 
Ja, så disse nettverkslederne har jo egentlig hatt ansvaret for gjennomføringa og riggen i sine grupper, da. 

Trude:  
Fagnettverkslederne har hatt ansvar for absolutt alt i gruppene. De har laget mellomarbeid, de har laget presentasjonene. De har også vært med å lage evalueringer av samlingene. Så de har egentlig ledet alt. 

Kjell: 
Og noen av disse skal vi få høre fra i en annen podkastepisode. Så de kommer også og deler erfaringer fra å ha hatt den rollen, da.  

Fra det forrige nettverket så merka vi kanskje at det var litt strevsomt for lærerne som var der, at det var til en viss grad forventa at de skulle ta med det de hadde lært på samling, ut igjen til sitt eget kollegie. Men opplever du at den riggen vi har nå, der de er mer frikobla og lederne har større ansvar, på en måte er bedre? 

Trude: 
Jeg opplever at det er viktig for lærerne at når de er der, så kan de slippe å tenke på at de skal tilbake og videreformidle alt som har skjedd på samlingen. Og at de vet at lederne er også til stede, og de har ansvar for å lede dette arbeidet videre. Og få det inn som en del av profesjonsfellesskapet. 

Likevel så er jo ... 

Lederne er jo ikke på samlingene sånn at de får sett alt som skjer, men vi tenker jo nå framover neste år at de skal få muligheten til å kunne gå innom de andre fagsamlingene også og få se litt hva som skjer der. Og at kanskje vi etter hvert kan bidra bedre inn på skolene på sikt, og kanskje komme og veilede på skolene og se litt hvordan de strukturene de planlegger å ha for vurderingsarbeid, hvordan de fungerer på sikt. 

Kjell:  
Ja, fordi fra neste skoleår så blir jo denne riggen utvida? 

Trude:  
Neste år så skal vi ha 20 skoler med. Og vi skal utvide med to nye fag. Da skal vi ha med naturfag og samfunnsfag i tillegg til norsk, engelsk og matematikk. Da skal vi ha fem fag og lærere fra 20 skoler. Lederne kan melde på hele fagseksjoner om de vil, eller de kan melde på to lærere. 

Så tenker vi nå at dette skal gå i løpet av ett år, og at det er et intensivt år hvor de som er med, får veldig god input og mulighet til å dele erfaringer. Neste år så kan lederen velge å melde på noen andre lærere, kanskje i matematikk, hvis de hadde norsk i år. 

Så det er noe med at….Det er ikke sånn at man har meldt på noen, så er man ferdig. Men skolen kan melde på nye lærere hele tiden. 

Kjell:  
Men i neste års struktur, da, så legger vi samlingene på forskjellige dager. For nå har vi jo lagt alle tre fagene på samme dag og hatt en fellesdel. 

Mens neste år så vil vi jo legge fagene på hver sin dag i løpet av hele uka. 

Nettopp for å sikre at det er mulig at flere lærere kan delta. 

For en av suksessfaktorene er jo at de samme lærerne er med på alle samlingene. 

Trude:  

Det er veldig viktig at de er med på alle samlingene, og at de får den kontinuiteten. Og det har vi sett tidligere når vi ikke har vært så tydelige på akkurat det, at veldig mange faller fra. Så nå er det et krav at de må være med i løpet av dette året, og at lederne også er veldig oppmerksomme på det, da. 

Kjell:  
Og da er det bedre å sende færre deltakere som er med hver gang, fremfor at man sender vikar, da? 

Trude: 
Det er mye bedre, tenker vi. 

Kjell:  
Nå er vi vel inne i prosessen med å rekruttere nye fagnettverksledere nå, da? 

Trude: 
Ja, så nå er det viktig at vi får noen motiverte, dyktige lærere som kan lede nettverket i samfunnsfag og naturfag. Vi har nesten alle på plass allerede. Og vi ser jo det at det er en kompetanseutvikling for de som leder disse gruppene, å kunne ha det ansvaret for 30 andre lærere. Og over år skal være med på å beskrive hvilke prosesser som bidrar til godt arbeid med standpunktvurdering. 

Kjell:  
Ja, for det er vel det som har vært et behov nå. Å få til en mer helhetlig plan på skolene for hvordan man driver en god standpunktvurdering i tråd med regelverket? 

Trude:  
Det er veldig viktig. Og vi starter nå med å kunne beskrive de prosessene som skjer i nettverket, sånn at det kan bli modellering og eksempler for andre skoler. Og da vil vi jo nå på sikt få eksempler fra matematikk, norsk og engelsk. Og da også samfunnsfag og naturfag. 

Så må vi på en måte jobbe med å utvide dette litt etter litt. Det er viktig for oss å ikke skynde oss med å komme med gode eksempler som spres ut uten at dette settes i en kontekst. Da er det lett å kopiere og tenke at da har vi gjort det. 

Vi ønsker at de fleste av skolene skal komme innom dette nettverket med lærere og ledere i løpet av årene som kommer.  

Kjell:  
Målet for nettverket er ikke bare å utvikle gode eksempler på hvordan man kan gjøre standpunktvurderinger, men det er også å utvikle forståelsen til deltakerne for sin egen standpunktvurdering? 

Trude: 
Selvfølgelig. Det er kompetanseutvikling for lærerne. Det at de er med, skal bidra til at de får en mye bedre forståelse av sin egen standpunktvurderingspraksis. Og at de kan løfte blikket, løfte sin egen kompetanse, og at de opplever at det er nyttig. 

Kjell:  
Ja. Så neste steg for oss nå er å spikre nettverkslederne våre, og så begynne å rigge for neste skoleår, da. Og hvordan det blir det, vet vi jo ikke ennå. 

Trude: 
Nei, det blir veldig spennende. Og vi syns jo det er spennende hvert år fordi vi utvider og vi gjør noen justeringer. Og vi har jo ikke noen fasit på dette i det hele tatt. Men vi lærer underveis.  

Kjell:  
Nå har vi hatt ulike former for nettverk og skal stadig utvide.  

Hvilke råd vil du gi til andre kommuner som vil vurdere å starte denne typen nettverk? 

Trude: 
Det vi har sett, og som jeg tenker bør være interessant for alle kommuner og andre som jobber med å støtte skoler i arbeidet med vurdering, og spesielt av standpunktvurdering. Å få med noen lærere som er engasjerte i faget og i vurderingsfeltet til å kunne etablere grupper som kan bestå av flere skoler. Men at man også må ha med lederne i arbeidet. Det er kjempeviktig at lederne er med så det blir forankret på skolene. 

Så ser vi at det med elevmedvirkning er noe vi tenker at vi skal ha mer med fra neste skoleår òg. Få elevene med på flere av samlingene. Hvor de også kan fortelle hva slags vurderingsformer, tilbakemeldinger, hva tenker de er viktig i arbeidet med vurdering. Og få de på banen. 

Det har jo vært en veldig spennende ting vi har gjort, og det må vi gjøre mer av. Jeg tenker at det å bare tilrettelegge for en møteplass hvor flere skoler kan møte opp og være sammen over tid, og kunne snakke om vurderingsspørsmål, standpunktvurdering ... Fordi vi vet jo det at det er veldig forskjellig internt på den enkelte skole. 

På tvers av skoler. Og da å kunne oppleve at man møter andre som kanskje gjør noe av det samme som du gjør, så du får bekreftet noe av det du gjør. Og at du får noen a-ha-opplevelser. At ja, sånn, det hadde jeg ikke tenkt på. Det tenker jeg er kjempeviktig. 

Så de strukturene for å kvalitetssikre standpunktvurdering bør kanskje ikke være så avanserte, men at man legger ...... tilrettelegger for muligheter for skolene til å møtes. 

Kjell:  
Det blir veldig spennende for oss neste skoleår å se hva vi får til med de 20 skolene, og så får vi se om det utvides med noen flere. 

Trude:  
Det blir kjempespennende. Så må vi si at Oslo er i en spesiell situasjon ved at vi er så store. Så bare det å ha med 20 skoler er jo mer enn mange kommuner har. Men det er nettopp derfor vi syns det er veldig spennende å se hvordan skal vi klare å gi et godt tilbud som gagner alle ungdomsskoler i Oslo. 

Og da ser vi at det er viktig at vi legger noen strukturer som kanskje kan gå litt av seg selv på sikt, da. Hvis vi da har lærere i faggrupper som ønsker å jobbe med det over år, og rekrutterer flere lærere etter hvert, så kan det hende at dette kan gå litt av seg selv med at vi støtter på sidelinja. Sammen med Universitetet i Innlandet, da. 

Kjell:  
Ja, og vi følger denne prosessen og lærer masse underveis. Tusen takk, Trude, for at du delte erfaringer med nettverket med oss. Og så kommer vi sikkert tilbake og kjører en ny episode om en stund. 

Trude:  
Kjempefint. Tusen takk for at jeg fikk komme. Veldig spennende. Jeg er veldig glad for at dette temaet løftes fram.