Kathinka:  

Du lytter til Sellpodden, en podkast fra Senter for livslang læring. 

Da er jeg tilbake på Fagerborg ungdomsskole, og i rommet nå sitter det fire personer, og jeg har egentlig lyst til at de viktigste skal presentere seg først, så vi begynner fra høyre. 

Frederik 

Ja, jeg heter Fredrik, og jeg er elev på Fagerborg i tiende klasse. 

Kathinka:  

Det betyr at du er snart ferdig på Fagerborg 

Frederik 

Det stemmer. 

Kathinka:  

Og har ti års erfaring med å gå på skole i Oslo? 

Frederik 

Det kan man si. 

Kathinka:  

Bra! 

Clara: 

Ja, jeg heter Clara, og jeg går også i tiende klasse sammen med Fredrik, og er på vei ut. 

Kathinka:  

På vei ut, og over til videregående. Og så har vi også med oss en lærer. 

Arne: 

Ja, jeg heter Arne, og jeg er lærer på 10.trinn, både kontaktlærer og faglærer i norsk, samfunnsfag, og så har jeg også et valgfag; medier og kommunikasjon. 

Kathinka:  

Og i rommet sitter også Frode, som er assisterende rektor på Fagerborg. Han sitter og lytter, og skal få lov til å slippe til mikrofonen litt senere. Og det jeg lurer på, er jo egentlig hvordan det er å være elev på Fagerborg. 

Vi har nemlig allerede hatt et intervju med to av lærerne deres, som har snakket om det de prøver å få til på skolen, altså hvordan de jobber med vurdering, for å få til gode læringsprosesser, og det er det jo viktig å høre med dere elevene, hva dere synes funker best, eller hvordan dere lærer best, hva dere opplever disse årene. 

Så jeg har ikke lyst til å starte der, hvis dere tenker på tilbake på de tre årene på Fagerborg, er det noe som var annerledes enn dere trodde da dere begynte her? 

Clara: 

Altså, jeg ble litt overrasket over karaktersystemet. Jeg var veldig forberedt på at det skulle bli litt sjokk fra når vi gikk fra barneskolen til Fagerborg. Men på Fagerborg så har vi jo et karaktersystem som er litt lettere på elevene, så vi får en gang i halvåret. 

I stedet for etter hver prøve, så får vi en karakter. Det var litt overraskende for meg, men jeg synes det funker greit. I hvert fall når man kommer inn til det og ikke får en endring. 

Kathinka:  

Hvorfor synes du det funker greit? 

Clara: 

Da føler jeg at man ser mer på selve vurderingen enn tallet, og kan selv tenke hvor man ligger an, og man vurderer selv hvor man ligger, enn å få det et tall av læreren. 

Frederik: 

Jeg er egentlig enig med det Clara sier. Jeg var på en måte forberedt på at det ble mye karakterer, at det kom til å bli en stor forandring. Men så ble det på en måte en litt annen forandring, ettersom vi ikke får så mye karakterer. I løpet av de tre årene føler jeg at det har føltes bedre og bedre, at man på en måte har kommet inn i systemet. 

Kathinka:  

Ja, for det ble jeg litt nysgjerrig på. Hva vet dere egentlig om det systemet, og hvorfor har lærerne eller Fagerborg skole valgt å gjøre det sånn? 

Clara: 

Jeg tror nok det er fordi at vi ikke skal bare se på faget som en karakter, eller som et tall, men at vi har tenkt å lære noe ut av det, og få noe ut av læringen. Det er det jeg tror de prøver å få til. 

Frederik 

Det skaper kanskje litt, i hvert fall for mange, så kan det sikkert skape mer interesse og motivasjon ved at man får direkte på en måte hva man skal gjøre. Og at man kanskje legger mer merke til det, som Clara var inne på, at man legger merke til tilbakemeldingen og ikke bare karakter. 

Kathinka:  

Og du, Arne:, er jo læreren til Fredrik. Er det sånn at du har, har du fortalt på forhånd hva han burde si i dette intervjuet, eller? 

Arne: 

Nei, jeg tror ikke det, men vi snakker jo om vurdering, det gjør vi. Og vi snakker om hvorfor vi ikke gir karakterer underveis i skoleåret, men bare til jul og sommer. Så jeg tror elevene har i hvert fall en forståelse eller en følelse av hvorfor vi gjør det. Og så er jo spørsmålet om vi får det til i praksis, at vi får til at elevene er mer opptatt av tilbakemeldingen av hvordan de jobber i fag og hva de trenger å øve på, enn karakteren. 

Kathinka:  

I mange skoler lurer de på at foreldrene trenger karakterer. De vil ha tilbakemeldinger. Merker dere at foreldrene deres tenker annerledes enn lærerne om det med vurdering og karakterer, eller har det gått greit? 

Clara: 

For min del bryr mamma og pappa seg mest om at jeg gjør mitt beste, og at jeg ikke dropper skolen eller ikke leverer en lekse og slikt, men bare at de vet at jeg jobber bra. 

Frederik 

Det er litt det samme for meg egentlig, men jeg føler på en måte at de nesten er mer interessert i å få de karakterene hele tiden enn meg, at de kanskje synes det er vanskeligere da å vite hvor jeg ligger an. 

Kathinka:  

Ja, ikke sant? For de er jo ikke her sammen med deg i hverdagen og vet hva som skjer på skolen. 

Fredrik:  

Nei, de er jo ikke det. 

Kathinka:  

Hvordan forholder dere til det, Arne? 

Hvordan forteller foreldre som lurer på hvordan det går på skolen når de ikke har de karakterene å formidle det med? 

Arne: 

Det er kanskje noe av det som har vært den største utfordringen. Det er både informasjon til foreldrene, som selvfølgelig er nysgjerrig og har lyst til å vite hvordan elevene har det, og hva de gjør, og hva de lærer, og hvordan de lærer på skolen. 

Og så er det også den skolen som foreldrene selv gikk i, som var veldig fokusert på karakterer og tilbakemeldinger, og når vi gjør det annerledes, så er det en utfordring å kommunisere hjem hvordan elevene gjør det. 

Men vi har jo utviklingssamtaler som alle skoler har, hvor vi kan ta opp sånne spørsmål. Og så er det også noe med tilliten, tenker jeg til oss som lærere, at vi gjør jobben vår, vi vet hva elevene trenger å øve på, og vi gir tilbakemeldinger i alle fag hvert halvår, enten muntlig eller skriftlig, sånn at de får en mer helhetlig vurdering mot slutten av hvert semester i alle fag. Men det er en utfordring å gjøre foreldrene trygge på det her. 

Kathinka:  

Det det handler om er hvordan vi får til at dere,  som sitter her nå er representanter for elever generelt, men hvordan vi kan legge til rette for at dere har det best mulig på skolen, og hvordan dere lærer best. 

Nå når dere ser tilbake på tre år på Fagerborg, hva tenker dere om egen læring? Når du lærer aller best, hva skal til da? 

Frederik 

Jeg tenker jo hvert fall personlig at hvis man klarer å skape engasjement rundt det man skal lære om, så blir det mye lettere å lære om det, og da er man kanskje mer interessert også, og da er det lettere å ta inn nye ting. 

Kathinka:  

Har du noen eksempler på en gang du ble skikkelig engasjert, eller noe som du, åh, når læreren gjorde dette, da funket det for meg? 

Frederik: 

Det er litt vanskelig å komme med noe konkret, men det er litt overfladisk. Hvis det er mye variasjon, blir det litt mer spennende, enn om det bare er samme oppbygging til et tema hver gang. Kanskje hvert tema blir litt mer individuelt. 

Kathinka:  

For å få til at du blir motivert og engasjert, var det viktig for deg å få lov til å mene noe om i den læringsprosessen? 

Frederik: 

Jeg tenker jo kanskje at, i hvert fall personlig, at det er litt hvordan man jobber med det, fordi man bør gjennom dette og dette i de forskjellige timene. Det står jo på læreplanen. Så da er det kanskje de litt mindre tingene, hvis man skal gjøre prosjekter og den type ting, som er tidsrammer og kriterier, og hvordan man skal jobbe med det. 

Kathinka:  

Ja, så det er å få være med på å velge metode. 

Frederik 

For eksempel. 

Kathinka:  

Arbeidsmetode. Og du, Clara, hva er det som motiverer, eller hva tenker du er viktig å få lov til å mene noe om i hverdagen? 

Clara: 

Jeg har jo sett på tiende trinn, det siste halvåret, som mye mer gøy enn de tidligere årene, fordi jeg har lagt merke til at flere lærere endrer på måten de vurderer elevene på. Da har det flere ganger vært i slutten av et tema, hvis vi skal ha en vurdering til det, så har vi fått en post-it-lapp, og så har vi blitt satt i grupper, og så der kan vi ha snakket om lengdekriterier, hva vi vil bli vurdert på, hvordan vi skal få det frem, og lignende. Og da synes jeg det har vært mye enklere å kunne bli engasjert, som Fredrik snakker om, av det at man har lyst til å jobbe med det. Og da blir det ikke noe sånn, jeg må, men man vil litt da. 

Kathinka:  

Så du får lov til å være aktiv i hvordan skal jeg uttrykke kompetansen min nå når vi har jobbet med temaet? Det er viktig. Nå snakker vi jo egentlig om hva er det som fører til god læring. Dette synes jeg er interessant, Clara, for du sier at jeg blir motivert av å få lov til å ta disse valgene selv på hvordan jeg skal vise kompetanse. Og så er vi litt sånn nysgjerrig på, når lærer dere mest? 

Jeg vet, Arne, dere har jo jobbet litt med den læringsprosessen og hvordan dere gir tilbakemeldinger. 

Arne: 

Vi har eller prøver å få med elevene på en tankegang hvor ikke kun sluttproduktet skal vurderes. Jeg vet ikke hvordan elevene opplever det om de likevel tenker, at det er det samme hvordan jeg jobber underveis for det er bare det sluttproduktet som vurderes, men det er det vi prøver å få til at kanskje hele prosessen er en del av det. Jeg vet ikke hvordan de opplever det, er det noen av dere som har noen tanker om det? 

Frederik 

Jeg føler at det er en generell tankegang om at det er sluttprodukter som teller, men vi merker at dere lærere går rundt og følger med på det vi gjør, og at vi kanskje også bør bli bedre til at vi også ser det, at vi ser at dere ser det. 

Clara: 

Jeg føler spesielt i kunst og håndverken, som jeg har nå, så er de veldig tydelige på at de ser på hele prosessen, fordi da har vi forskjellige fordypningsoppgaver, hvor vi selv velger hva vi har lyst til å lage, og da er det veldig forskjellig fra hvordan noe ser ut. 

Jeg har en enkel trebolle med en treskje, og så kan venninna mi ha en sånn stort papphus som er veldig detaljert og alt sånn der, men jeg får fortsatt tilbakemelding av kunst og håndverkslærenen min at hun ser liksom alle de timer jeg bruker på å pusse og fingjøre og alle de små tingene jeg gjør, som kanskje ikke ses like godt, men som jeg vet at hun observerer da. 

Kathinka:  

Ja, så da er det ikke sammenlignet det papphuset og den trebollen, men det arbeidet som skjer underveis. Og da er vi jo egentlig inne på det med, hvis dere ikke tenker på vurdering, for mange får så mange assosiasjoner på hva er det å bli vurdert, eller det var dit jeg kom, men hvis dere tenker på læring, da, når er det dere liksom lærer aller mest, tenker dere? 

Frederik 

Tenker du på noe sånn med tilbakemeldinger? 

Kathinka:  

Ja, for eksempel når du sier at læreren går rundt og følger med på oss, når du da får tilbakemeldinger eller snakker med elever underveis, så skjer det jo læring. 

Hva slags type dialog med læreren eller andre elever, når er det du opplever at nå er det et eller annet som skjer her, nå lærer jeg noe, nå skjønner jeg hvor jeg skal videre. 

Frederik 

Jeg tenker jo litt at det du er inne på med det i prosessen på en måte, at det er kanskje da at det blir mer ubevisst læring, men at man allikevel får med seg mest av både det som sier at man snakker med medelever, får små tips fra lærere, og kan jobbe med temaet man da lærer. Kan i hvert fall lære mer enn bare ved tilbakemeldingen når man er ferdig med perioden på en måte. 

Clara: 

Jeg lærer veldig mye av å spørre, eller jeg kan bli veldig nysgjerrig hvis vi holder på med noe, og hvis jeg ikke føler at jeg har fått med meg alt, så er jeg veldig glad i å spørre for å bare holde meg oppdatert på hva vi lærer og alt sånt der, og da legger jeg merke til, ok, da skjønner jeg, for eksempel i matten, hvis det er veldig vanskelig og jeg er helt støkk på en oppgave, så spør jeg også, ok, da skjønner jeg at man liksom får en, hvis man sliter da, og spør, det er veldig viktig, men det er kanskje ikke like enkelt for hver enkelt elev å være så på. 

Kathinka:  

Jeg vet at en del lærere sier at jeg lærer så mye om elevene når de spør meg om noe, for da skjønner jeg hvor du trenger veiledning, hva du trenger å jobbe med, hva du kan, også det å lytte til hvordan elever hjelper hverandre for eksempel, at man også lærer mye om elevene ved å lytte til det da. 

Men kanskje du er inne på noe, Fredrik, når du sier at det skjer litt sånn ubevisst læring. Har dere noen tanker om, hvis vi skal få det til å bli bevisst og ikke ubevisst, for du sa det, vi er opptatt av det sluttproduktet, og det er sånn tradisjonelt sett så har vi vært det, men ubevisst så skjer det kanskje mest læring underveis. 

Hvordan kan vi få det til å bli mer bevisst, eller tror dere det er mulig? 

Frederik 

Det er et ganske vanskelig spørsmål, tenker jeg. 

Fordi skolen er på en måte bygd opp på, eller i hvert fall en innstilling om at det er sluttprodukter, så man må kanskje endre litt generell tankegang. Og kanskje være tydelig på det at det er underveis, at det teller like mye som det som er på slutten på en måte. 

Kathinka:  

Ja, og teller på en måte som at det teller for læringen din. Eller teller for vurderingen din? 

Fredrik:  

Det er jo også litt vanskelig å si, fordi jeg tenker kanskje at mange blir nok mer motivert hvis man sier at det teller for vurderingen, sånn i starten, men hvis man også på en måte klarer å få alle til å forstå at det faktisk teller for læringen også, at det kan gi en positiv effekt. 

Kathinka:  

Men du sier det er nok et vanskelig tema, det er det jo. Det tar lang tid å snu den type tankegang, men jeg hører at lærerne deres prøver å jobbe med det da, 

Og så møter de nettopp så mange forventninger til skole, hva det skal være, hva det er vi setter pris på på skolen, hva vi anerkjenner på en måte. 

Clara: 

jeg vet ikke om det er akkurat svaret på spørsmålet i stad, men det er iblant i naturfagen at vi har sånn utgangsspørsmål. Så at vi må svare på et spesielt spørsmål for å komme ut eller bli ferdig med skoledagen bare for at folk kan jobbe litt sammen men også lære av hverandre hvis man ligger litt bak så man kan være med på å få folk til å gjøre bevisst på at man har lært noe. 

Kathinka:  

Ja, så hvis dere nå prøver å se på lærerne deres og det de holder på med for å få dere til å lære underveis, ser dere at de gjør en del ting nettopp for å få dere til ... Det jeg lurer på er når dere hører at Arne tenker at vi jobber med dette, vi har utgangsspørsmål, så er det en måte å få de læringsprosessene til å bli det viktige i stedet for den karakteren eller dit du skal. 

Men det er egentlig et stort spørsmål. Hvorfor går vi på skolen egentlig? Hvorfor er dere på skolen? 

Frederik 

Det er vel for å lære da.  

Kathinka:  

Og så kan det jo være sånn at man får mer fokus på hva det er jeg skal prestere, særlig dere nå på slutten av tiden, for å komme seg videre og få den karakteren man ønsker. 

Arne: 

Så tenker jeg at både vi lærere og elever og foreldre og alle er egentlig litt sånn opplært i den tankegangen om at alt skal telle eller måles eller veies for det skal ende opp i en sluttkarakter. 

At det er lett å glemme at hovedhensikten er å faktisk lære noe og bli litt klokere for hver dag som går. Og så tenker jeg også at det er vanskelig å kommunisere kanskje underveis dette med at nå vurderer jeg deg, for da blir det jo på en måte å skremme deg, men da tør man ikke å stille de spørsmålene som Clara stiller i mattetimen, fordi man er redd for at læreren skal tenke at jeg ikke forstår det. 

Så det å prøve å lage et klasserom hvor det er lov å stille spørsmål, det er lov å feile, det er lov å dumme seg. Det er viktig å få til det. Men det er en lang vei å gå, for da sitter du i ryggmargen på en måte, den tanken om at alt telles og vurderes. 

Frederik 

Jeg tror det Arne er inne på nå, at hvis man på en måte kan få til det, enten til en viss grad eller helt fullt ut, at det hadde vært et stort steg på en måte, i en annen retning enn det man kanskje har hatt tidligere, men at det kan være retningen å gå da. 

Kathinka:  

Og hva tror du det hadde gjort med elevenes, eller hvordan tror du det hadde påvirket? La oss si at vi klarer å ta de skrittene da. 

Frederik 

Jeg tror at det hadde nok vært litt uvant i starten, men jeg tror det kunne hatt en positiv effekt på både læringsglede og motivasjon. At man føler at hver time er viktig på en måte, men ikke på en skremmende måte. 

Kathinka:  

Jeg har lyst til å... Jeg vet, Arne, du skal snart til... Du har flere timer i dag. Vi er her på midt på skoledagen. Jeg har lyst til å invitere assisterende rektor Frode Hilleren til å stille noen flere spørsmål mens vi har dere elever her før dere slutter på Fagerborg for det er ganske spennende å høre hva dere tenker om det lærerne prøver å få til hele tiden for at dere skal ha det best mulig på Fagerborg. Tusen takk Arne for at du tok deg tida  

Arne: 

Bare hyggelig  

Kathinka:  

Og da inviterer vi Frode til å ta Arnes plass rundt bordet og fortsette samtalen litt til 

Frode, nå har du sittet og hørt på hvordan elevene tenker rundt det å bli vurdert, og læringsprosesser, og hvordan de tenker rundt det lærerne egentlig forsøker å få til, nemlig å skape et godt klima for at alle skal lære og vokse og gro. 

Det er jo det vi ønsker. Jeg vet at dere har jobbet med vurdering og det å utvikle praksisene der over tid. Hva tenker du om det du hører? 

Frode 

Nei, først og fremst kjenner jeg at jeg blir litt stolt på vegne av skolen når jeg hører elevene våre snakke. Fordi at dere er så kloke. Så det er det første som slår meg. Og så slår det meg vel også at vi har kommet et stykke på vei med å endre et fokus mot noe som handler om læring i større grad enn vurdering. Og så hører jeg også at vi har en vei å gå. 

Kathinka:  

På hvilket område da, tenker du? 

Frode 

Det er jo for meg litt sånn underlig. Barneskolen har jo ikke karakterer. Er det sånn da at de ikke lærer noen ting på barneskolen 

Kathinka:  

Må man ha karakterer for å lære? 

Frode 

Ja, ikke sant? Det er akkurat det. Og det er jo det vi har prøvd å gjøre noe med. Å fjerne de karakterene underveis for å ha det fokuset på læringen. Men det er en utfordring når man skal snu et tankesett. Det tar tid. 

Kathinka:  

Så hva i det elevene er det som gjorde at du tenkte at vi har en vei å gå? 

Frode 

Nei, det er særlig det med, og det har jeg snakket med flere elever om, det med tilbakemeldinger for eksempel. Så med en gang man sier ordet tilbakemelding så tenker mange elever at det er noe som skjer på noe man er ferdig med. 

Og så vet vi jo at den største læringen som dere har vært inne på, den skjer mens man holder på med noe. Og noen av de tilbakemeldingene som elevene får, tror jeg kanskje ikke de legger merke til at det er tilbakemeldinger. Det som skjer underveis når man er i et arbeid og snakker med læreren, så tenker man kanskje ikke at det er en tilbakemelding bestandig. 

Jeg vet ikke hva dere tenker om det? 

Clara: 

Nei, jeg har ikke tenkt så mye over det egentlig. Jeg føler jo også som du sier at det er de skriftlige tilbakemeldingene, etter vurderinger, og at det er kanskje at de tar det de har sett av oss i løpet av året på skolen også med der. Så jeg føler at det er der jeg får den. 

Men jeg har jo også lagt merke til at når jeg snakket med mattelæreren min en time for et halvt år siden om en fotballoppgave i GeoGebra, så tok hun den opp i halvtårsvurderingen og snakket om at hun så kunnskapen min der også, og da ble jeg litt bevisst på det. 

Kathinka:  

Hva tenker du, hvis du skal gi en utfordring til Frode, for nå er du ferdig her, men til de nye elevene som begynner denne høsten, hva kan lærerne gjøre for å gjøre at du skjønner det? Du sier at jeg har ikke vært helt bevisst, jeg skjønner hva du mener, men har du noen tips? 

Clara: 

Jeg vet ikke, kanskje hvis man prøver å, altså jeg tenker så enkelt som mulig å si det til elevene, gjøre dem bevisst, ikke på den skremmende måten, men si at her fikk jeg sett mye av din kompetanse, det var fint. 

Eller sånne kommentarer, så de vet at, eller vi vet at vi blir sett for det vi kan. 

Kathinka:  

Ja, for det er noe annet å bli sett for det man kan i en dialog med læreren enn det å bli vurdert. Kanskje hvis man tenker på selve ordet vurdering da. For det er så mye knyttet til det som gjør at vi tenker en karakter. Hva tenker du? 

Frederik 

Jeg tenker jo på en måte at, litt som Clara sier, at de på en måte er tydelige på det. 

For eksempel, noen ganger så har læreren på en måte fortalt til alle sånn, ja, vi vurderer prosessen og sånn og sånn, men at vi elever da kanskje ikke er så gode på å tenke over det og godta det på en måte, at vi kanskje har litt sånn tunnelsyn av og til. 

Kathinka:  

Ja, på det, hva er det å vurdere, eller hvordan, når er det vi lærer? 

Frederik 

Så det er kanskje å finne, hvis man da snakker litt mer til enkelte elever da, på en måte sånn som Clara hadde opplevd da, nå ser jeg at du viser kompetanse og den type ting, at det kan være lettere for oss elever da, på en måte å forstå 

Kathinka:  

For jeg vet jo at dere vet jo at lærerne er her for å hjelpe dere i læringen deres. Men det jeg hører er at dere sier, si det litt tydeligere, hvordan vi jobber med den læringsprosessen. Kommuniser det dere egentlig tenker. 

I stedet for at du oppdager det etter hvert, men hadde du fått vite det med en gang at vi er sammen om dette, jeg skal hjelpe deg videre, og vi snakker sammen nå, så skjer det. Så får jeg vite noe om kompetansen din, ikke for å vurdere deg, men for å veilede deg videre. 

Jeg vet jo at Arne, som var her tidligere, han snakker om veiledning for læring i stedet for vurdering for læring. Prøver å bytte ut det ordet vurdering med veiledning, for å endre litt hvordan man tenker rundt det. 

Frode: 

Ja, og min opplevelse er jo at det ordet vurdering har hatt alt for stor plass. Og det skygger for mye av det vi prøver å få til. 

Kathinka:  

Er dere enige i det? 

Clara: 

Ja, det kan jeg tenke. 

Det er ofte at hvis vi har startet med et tema, eller hvis læreren sier at det er et lite tema, så rekker noen opp hånda og spør, er det vurdering? 

Og hvis de får, nei det er ikke vurdering, så gir de litt mer blaffen i timen og velger selv å ikke bry seg like mye. 

Kathinka:  

Hvis jeg da sier at vurdering er egentlig det samme som god læringsprosess, så kan man si, så rekker man opp hånda og spør, blir det læring? 

Nei, det blir ikke noe læring. Nei, da blåser jeg i det nå. Skjønner du hva jeg mener? Egentlig er vurderingen der for å sørge for at det blir god læring. Men vi har fremdeles et litt låst syn på hva vi legger i vurdering. 

Frode 

Ja, og så står det jo faktisk nå også at vurdering skal føre til lærelyst og motivasjon. Opplever dere det? 

Frederik 

Litt både og, egentlig. 

Når det er vurdering, hvis det er en vurdering man forstår og føler at dette har jeg virkelig mulighet til å jobbe med, så kan det jo skape god motivasjon. 

Men av og til kan det bare være at man ser litt forbi det, og da skaper det jo ikke så mye. 

Kathinka:  

Og bytter man ut ordet vurdering med veiledning eller læring der, er det en veiledning jeg forstår, så skaper det motivasjon. Jeg ser at det gjør noe med måten vi tenker rundt hele læringen på, hvis vi bytter ut ordet. 

Clara: 

Jeg tenker at lærerne kan være flinkere til å kommunisere med hverandre om når man gir vurderinger til elever. En vurdering er greit for å vite hvor man ligger an, men når det blir fem vurderinger på en uke, så blir det mer stress enn å prøve å få vise kompetansen sin. Da vil man bare bli ferdig med det og komme seg til neste oppgave, eller neste fag man har. 

Kathinka:  

Ja, og da tenker du vurdering som egentlig en sånn, her ligger du, dette har du gjort. Ikke som en del av dialogen bare med deg i læringsarbeidet, men en sånn stopp. 

Hører du, Frode, det er fremdeles noe vurdering i vurderingspraksisen som skaper litt press og stress hos elevene på faget vårt? 

Frode 

Ja, og det var jo en av grunnene til at vi valgte å gå bort fra karakterer underveis. Det var jo for å skape mindre stress. Og det elevene har sagt tidligere er jo at ja, det skaper mindre karakterpress, men det skaper litt stress hos noen å ikke vite konkret ... 

Det de kaller for hvordan de ligger an, det synes jeg også er et litt sånn rart begrep. Hvordan man ligger an i forhold til hva? Altså, hvis man har hatt en vurderingssituasjon og får en tilbakemelding på det, da vet du jo bare hvordan du ligger an i forhold til det arbeidet. 

Ikke nødvendigvis til den sluttkompetansen du skal ha når du går ut av tiende klasse. Så den er litt sånn villedende, at man tenker at en karakter er et bilde på hvordan man legger an. Skjønner du hva jeg mener? 

Clara: 

Jeg skjønner. Når vi skal søke videregående og må ha et snitt, så tenker jeg det er greit å få vist hva man kan. Uansett om man blir vurdert ved dialog og gjennom hele året, så får man en karakter til slutt. 

Så den karakteren kommer til å sette deg på hvor du ligger an på karakterskalaen, og det kan jo avgjøre om du kommer inn på den skolen du har lyst til. 

Kathinka:  

Og helt til slutt så er det jo den eneste gangen man er pålagt på en måte å drive rettferdig vurdering, så man sikrer at det er likt for alle, eller at man har bredden i, du har fått vise kompetanse på ulike måter som vi har vært inne på, men det er faktisk underveis, det er helt fram til slutten av tiende trimn, så er målet egentlig bare å motivere dere og gi dere lærelyst. Ikke å drive på å finne ut av hvor langt har du kommet. Det gjør man en gang i halvåret da. Ja, det er et komplisert tema dette her. 

Frode 

Det er vanskelig. Og så ser vi jo at elever blir mindre og mindre motivert jo lenger opp i skoleløpet de kommer. Da er det kanskje noe som tyder på at vi må gjøre noe annerledes for å holde den motivasjonen oppe. 

Kathinka:  

Kjenner du deg igjen i det? 

Frederik 

På en måte noen ganger, men jeg føler på en måte at i hvert fall jeg personlig fortsatt har god motivasjon. Men litt tilbake til det med vurdering og sånn, så tenker jeg at det på en måte, hvis man kan kalle det et problem, sånn som det er nå, at det sitter veldig dypt både hos elever, de hjemme, og at det på en måte er en generell holdning om dette med vurdering som bør endres. Det sitter ganske dypt i mange generasjoner, på en måte. 

Clara: 

Jeg har jo venner som har snakket om at vi får jo standpunktkarakter i dag til videregående, eller til de siste karakterene vi får. Og vi har jo fortsatt skole på torsdag og fredag neste uke, og da tenker de «Men hva er vitsen? Hvorfor skal vi gidde? Nå er vi ferdige med det vi trenger å gjøre». 

Så det er jo igjen det vi snakket om i starten, hvordan lærerne får elevene med å ha lyst til å være med i timen og engasjere seg, i stedet for å bare droppe de siste dagene fordi det er ikke vits.  

Kathinka: 

For det teller ikke. 

Clara:  

Ja, ikke sant? 

Kathinka:  

Jeg tenker du er inne på det aller viktigste der, Clara, som handler om hvorfor vi går på skolen, og hva vi lærer sammen, ikke bare fordi vi blir vurdert, men fordi det kan være viktig for livet da. Jeg er helt sikker på at dere sitter igjen med masse kompetanse dere tar med dere videre som har vært viktig for livet, og blir viktig for livet deres fremover etter å ha gått på Fagerborg. 

Frode 

Vi får jo håpe det. Hvis ikke så har vi virkelig mislyktes. 

Kathinka:  

Jeg tenker at samtalen med disse to er et tegn på at dere har lykkes ganske godt. 

Jeg synes det er supert at dere tør å tenke rundt og er åpne for å tenke litt annerledes om vurdering. Dere peker jo på viktige, vanskelige spørsmål som mange i skolen i Norge jobber med for tiden og prøver å endre og utvikle. 

Og da er det å lytte til hvordan elevene opplever det kjempeviktig for å skjønne hva vi kan gjøre av endringer. Så må vi kanskje ta nok noen runder med foreldre og forklare hvordan vi tenker og hvorfor vi tenker det. Husk på å metakommunisere, fortell elevene, hvorfor gjør vi det sånn? Hva er det vi ønsker å oppnå med det? 

Er det noe dere er ekstra fornøyd med på vei ut, både av studio her og Fagerborg, som dere ser tilbake på og tenker at jeg er glad det var sånn på Fagerborg? 

Frederik 

Når jeg ser tilbake på det, så blir det veldig lett å henge seg opp i dette med vurdering og sånn, men jeg er egentlig glad for hvordan det har vært når man på en måte har kommet inn i det. Det var litt ukjent på starten, men jeg føler at det har gitt mer positivt enn negativt på en måte. 

Kathinka: Så bra. 

Clara: 

Jeg er veldig fornøyd med de lærerne jeg har fått. Jeg føler at jeg har fått gode lærere som har vist, eller fått meg til å få interesse. Jeg har snakket med andre elever, bare sånn, hvordan gidder du? Jeg får lyst, jeg får motivasjon, og det har jeg satt veldig stor pris på. 

Kathinka:  

Frode, hva tenker du at du har hørt elevene dine, jeg sier dine, selv om dere snart er på vei ut av Fagerborg ungdomsskole, hvordan er det å høre elevene reflektere rundt dette her? 

Frode 

Jeg synes det er veldig interessant, og det slår meg at noe av det de sier er at kanskje må vi bli flinkere til å snakke med elevene om hvordan vi fanger opp kompetansen deres. 

For jeg synes at jeg hører at både lærere og elever fortsatt kommuniserer at den viktigste kompetansen skjer på et sluttprodukt og i en eller annen form for vurderingssituasjon. Og der tror jeg vi har noe å hente. 

Kathinka:  

Takk for at dere bidrar til denne refleksjonen. 

Jeg er helt sikker på at Frode tar med seg innspillene deres inn i neste skoleår, og utfordrer lærerne på nettopp dette å kommunisere rundt læring, god læring, og hvordan vurderingen kan bidra inn i det. Tusen takk for at dere ble med på å tenke litt rundt vurdering og hvordan det er å, eller har vært, å være elev på Fagerborg. Lykke til videre. 

Og jeg regner med dere skal få videregående begge to til høsten. Det blir spennende. Takk for praten. 

Clara: 

Tusen takk.